Ordførersaken 3 (gaflet fra tråd 2)

Jeg klarer fint å føle empati med folk som har gjort noen de ikke skulle gjort og som får livet snudd opp ned, mye pes og kanskje til og med straff i ettertid. Hadde Øygard innrømmet hva han har gjort og ikke prøvd å skylde det hele på et barn, eller i det minste tatt den latterlig lave straffen sin og latt det bli med det i stedet for å komme med halvkvedede viser som bidrar til å sverte jenta enda mer, kunne jeg sikkert følt et snev av empati med han. Dessverre har oppførselen han i denne saken bare ført til at jeg føler avsky og kvalme hver gang jeg hører et nytt utspill fra ham. Det er nesten slik at jeg har mer forståelse for hva han gjorde før han ble anmeldt enn jeg har for det han holder på med nå.

banana skrev:

Tror dere virkelig at han ikke skulle ønske han ikke hadde gjort dette når det nå har blitt oppdaget? Jeg tenker jo at han nok skulle gitt rimelig mye for å ha det ugjort.

Hadde han brydd seg en døyt om jentungen, og hennes ve og vel, skulle jeg nok ha klart å prøve å vise ham litt medfølelse, eller i hvert fall litt forståelse. Men så lenge han nekter for alt, og fortsetter å prøve å valse henne ned, med ulne, sleipe hentydninger i media, har jeg ikke evne til å sette meg i hans sted, og prøve å forstå. Man oppfører seg ikke slik mot barn, uansett!!!

Men handler empati om å vise medfølelse eller forståelse? Handler det ikke om å klare å forstå (=sette seg inn i) at han har det jævlig (uten hensyn til om man synes at han fortjener det eller ikke)? Jeg tenker at han har det helt jævlig. Vel fortjent - men jeg kan uten videre forestille meg at han har det. Han har det jævlig og ønsker det sannsynligvis ugjort. Uavhengig av om han ønsker det ugjort fordi han ble oppdaget eller fordi han har forstått at det er galt så kan jeg forstå at han har det jævlig. Er det ikke empati? Hva er det i såfall hvis det ikke er empati?

banana skrev:

Men handler empati om å vise medfølelse eller forståelse? Handler det ikke om å klare å forstå (=sette seg inn i) at han har det jævlig (uten hensyn til om man synes at han fortjener det eller ikke)? Jeg tenker at han har det helt jævlig. Vel fortjent - men jeg kan uten videre forestille meg at han har det. Han har det jævlig og ønsker det sannsynligvis ugjort. Uavhengig av om han ønsker det ugjort fordi han ble oppdaget eller fordi han har forstått at det er galt så kan jeg forstå at han har det jævlig. Er det ikke empati? Hva er det i såfall hvis det ikke er empati?

Det handler ikke om å vise medfølelse.

Men å forstå at noen mest sannsynligvis ikke har det greit på grunn av noe man kan tenke seg frem til ved hjelp av logiske resonnementer eller på grunn av kjipe konsekvenser, trodde jeg ikke ble regnet som empati. Da ville vel ikke mangel på empati (i større og mindre grad) vært et tema når det gjelder psykopatiske trekk, f.eks.?

Jeg vet ikke om det er mulig for meg å ha empati med en overgriper av den typen jeg tror dette er snakk om, i betydningen av å virkelig forstå hvilke følelser han har overfor dette. Jeg forstår teoretisk sett at han synes det er dumt å bli fakket, men jeg vet ikke hvordan det føles å ha en sånn virkelighetsoppfatning. På samme måte som at noen som beskrives med lite empati vanligvis ikke klarer å sette seg inn i hvordan det føles for andre å bli lei seg. Men de kan fint lære at folk blir det, og gjenkjenne disse situasjonene.

Betyr dette at de som vanligvis beskrives med lite empati har empati, men bare med - hva skal vi si - litt uvanlige følelser i forhold til de fleste andre?

Dette har jeg brukt lang tid på å skrive, fordi jeg har drevet med andre ting i mellomtiden, så mulig diskusjonen er langt avgårde når dette postes.

****

Når jeg mentalt tar på meg Øygardens mokkasiner får jeg bare et stort behov for å slå meg på brystkassen mens jeg skylder alt faenskapen på noen andre.

Miley skrev:

Når jeg mentalt tar på meg Øygardens mokkasiner får jeg bare et stort behov for å slå meg på brystkassen mens jeg skylder alt faenskapen på noen andre.

Eg trur også (dessverre) det er eit veldig realistisk scenario.

Ørnekvinnen skrev:

Empati betyr vel å kunne sette seg inn i en annens situasjon. Å ta på vedkommendes mokkasiner og gå litt rundt med dem. Og alle som har på Øygards mokkasiner akkurat nå kan vel tenke seg hvordan han har det. Eller hvordan han hadde hatt det, hvis han hadde et normalt følelsesliv. Hvilket det er vanskelig å bli helt klok på om han har.

Meg i hans sko:
Jeg i hans mokkasiner omså et par timer hadde jeg hatt så vondt at jeg ville skreket ut "unnskyld!"
Unnskyld for at jeg tenkte at et barn hadde samme følelsregister som meg, unnskyld for at jeg brukte min makt for å holde på et barn, unnskyld for at jeg lot min kone tro at dette barnet var min liksomdatter, unnskyld for at jeg ville ha henne for meg selv og sa til hennes potensielle ungdomskjæreste at hun var klar for mer intimitet før hun var klar for selv... Unnskyld for alt!!!!

Ja, det ville jeg ha sagt om jeg var i hans sko!!

Jeg syns ikke synd på Øygard. Måten han har opptrådt på både før, under, mellom og etter rettssakene er så tvers igjennom uredelig og ubehagelig, det er igrunnen skremmende å se et menneske som er så lite i kontakt med virkeligheten og har så komplett manglende evne til å ta følgene av det han har gjort.

Jeg har en niese på 13, snart 14, og det grøsser i meg når jeg ser helt konkret hvor ungt det er. Femtiåringer som fascineres av og forholder seg til og omtaler barn på den alderen som Kvinner er det noe seriøst i veien med. Æsj, æsj, æsj.

Filifjonka skrev:

Jeg syns ikke synd på Øygard. Måten han har opptrådt på både før, under, mellom og etter rettssakene er så tvers igjennom uredelig og ubehagelig, det er igrunnen skremmende å se et menneske som er så lite i kontakt med virkeligheten og har så komplett manglende evne til å ta følgene av det han har gjort.

Jeg har en niese på 13, snart 14, og det grøsser i meg når jeg ser helt konkret hvor ungt det er. Femtiåringer som fascineres av og forholder seg til og omtaler barn på den alderen som Kvinner er det noe seriøst i veien med. Æsj, æsj, æsj.

Enig i absolutt alt.

Jeg også!

Filifjonka skrev:

Jeg syns ikke synd på Øygard. Måten han har opptrådt på både før, under, mellom og etter rettssakene er så tvers igjennom uredelig og ubehagelig, det er igrunnen skremmende å se et menneske som er så lite i kontakt med virkeligheten og har så komplett manglende evne til å ta følgene av det han har gjort.

Jeg har en niese på 13, snart 14, og det grøsser i meg når jeg ser helt konkret hvor ungt det er. Femtiåringer som fascineres av og forholder seg til og omtaler barn på den alderen som Kvinner er det noe seriøst i veien med. Æsj, æsj, æsj.

Veldig enig. Jeg har en niese på snart 16, og syns det også er fryktelig ungt.

Jeg har ingen problemer med å forstå at han har det kjipt og tungt nå.
Det fallet i annseelse han har gjort føles sannsynligvis utrolig bittert.
Å være en så mektig mann og oppleve å ikke bli trodd, å bli latterliggjort og få sine mest intime detaljer smurt utover forsiden i pressen må være utrolig belastende for han.

Jeg håper de filmer når han hentes for sone!!!!!
For selv om jeg kjønner at han har det vondt og hvorfor har jeg ikke et fnugg av medfølelse for den gamle grisen.

Floksa sa det. Det er ikke vanskelig å tenke at han sikkert har og har hatt det helt jævlig. Og så tenke at det er det minste han fortjener.

Nei, det er absolutt ikke noe problem å skjønne at han har det temmelig elendig. DET er lett å tenke seg. Han har jo tydelig vært en mann som har likt å føle seg som helten i filmen der oppe i bygda, med politikernettverk og kjendisfotograf og elskerinner og Brimi og PR-dame og alt med seg. Helt sikkert ikke like gøy å sitte inne med antagelig heller gretten frue og stappe i seg bløtkaker fra folket og lese på nett alt det grisete han har skrevet til en liten jente.

Det er SÅ VELDIG hans egen skyld at han har falt ut av det livet han hadde, og snart skal i fengsel. Det er mange kriminelle jeg kan klare å mobilisere en viss sympati for på ett eller annet nivå, men ikke han der altså.

Men det er jo ingen som sier at de har sympati med ham. Empati betyr jo vare det du sier. At man klarer å sette seg inn i hvordan han har det. Ikke om man syns synd på ham.

Ja, det var sånn jeg også tolket det. Jeg har empati og skjønner godt at det ikke er så moro for gromgutten fra Vågå lenger. Sympati derimot...

Skjønner ikke helt hva du mener her, jeg har ikke sagt noe om sympati jeg vel? Og jeg reagerte heller ikke på empati-biten i det Ingvar Ambjørnsen skrev.

Da misforstod jeg. 🙂

Ja, jeg vet forskjellen på empati og sympati. Ble litt overrasket over å få den inn med teskje, spesielt siden jeg faktisk skrev at jeg godt kunne skjønne at fallet fra gullgutt-ordfører til riks-gammel-gris har vært tøft. 🙂

Floksa skrev:

Jeg har ingen problemer med å forstå at han har det kjipt og tungt nå.
Det fallet i annseelse han har gjort føles sannsynligvis utrolig bittert.
Å være en så mektig mann og oppleve å ikke bli trodd, å bli latterliggjort og få sine mest intime detaljer smurt utover forsiden i pressen må være utrolig belastende for han.

Jeg håper de filmer når han hentes for sone!!!!!
For selv om jeg kjønner at han har det vondt og hvorfor har jeg ikke et fnugg av medfølelse for den gamle grisen.

Igrunn der jeg er og.