Bort med barn med downs syndrom (VG)

Olympia skrev:

Joda, men ettersom det er så enormt stor variasjon i hvor "syke" mennesker med Downs er så kan det jo hende man tar abort på et barn som ville greid seg helt fint.

Men det aner man ingenting om.
Det er jo endel av valget det.

Og uansett hvor mild type downs syndrom man har, så er det nok utfordringer.

Tinka skrev:

Det er klart men var ikke DS jeg svarte på.

Du hadde ingen quote el. i det innlegget, så da vet jeg ikke hva du svarte på.

Jeg ville ikke tatt abort nei.

lil'c skrev:

Men det aner man ingenting om.
Det er jo endel av valget det.

Og uansett hvor mild type downs syndrom man har, så er det nok utfordringer.

Selvfølgelig.

Det som irriterer meg mest her i tråden er denne arrogansen som jeg opplever at kommer fra enkelte, at vi som ikke har syke barn selv har et rosenrødt syn på det å ha et sykt barn, og feil forestillinger osv. Godt mulig enkelte har det, men noen burde godta at det finnes mennesker som ikke synes Downs Syndrom er grunn nok til å ta abort, selv om de kanskje vet mye om sykdommen og/eller har erfaring med den ellers.

Jeg sier ikke at jeg på generelt grunnlag ikke ville tatt abort hvis det viste seg at barnet var sykt. Men når det gjelder Down Syndrom så ville jeg altså ikke gjort det. Og det har ingenting med romantiske fantasier om søte kosebarn som gir ti ganger mer enn de tar å gjøre.

Det har vel endel med grad av funksjonshemming å gjøre. Downs barn klarer seg som oftest ok, de kan lære å gå, noen lærer å snakke, og de er ikke alvorlig fysisk funksjonshemmet.

Vet man at man er bærer av CF for eksempel, så vet man også at dette er en diagnose der svært får blir eldre enn 30 år. De lider, de dør gradvis. Da tror jeg veien til abort er kort, ganske enkelt fordi det er mye lidelse i bildet.

Et barn i mors liv mangler begge nyrene. Velger man da å bære det frem når man vet at dette barnet ikke kan leve?

Man er bærer av Huntingtons. Velger man da å føde et barn?

Jeg hadde ikke gjort det.

Jeg tror du er inne på noe, Kate. For meg er det også tanken på smerte hos barnet og lidelse som ville veid veid tyngst hvis jeg skulle vurdert abort.

Olympia skrev:

Jeg tror du er inne på noe, Kate. For meg er det også tanken på smerte hos barnet og lidelse som ville veid veid tyngst hvis jeg skulle vurdert abort.

Ja, det hjelper nok på nattesøvnen. Nå har det seg slik at ingen (utenom Märtha, muligens) kan spå fremtiden, så slikt kan man ikke støtte seg på. Man kan ta ekspertisen med i vurderingen, men det gir likevel ikke et fullstendig bilde av fremtiden.

Jeg er ikke interessert i et sorteringssamfunn, hvor man velger bort mennesker som ikke oppfyller kravene til "det perfekte menneske". Da burde hvertfall noen ha letet (og funnet) ondskapen skissert på baby-Hitlers bakhode, for så ha utryddet ham.

Skremmern skrev:

Ja, det hjelper nok på nattesøvnen. Nå har det seg slik at ingen (utenom Märtha, muligens) kan spå fremtiden, så slikt kan man ikke støtte seg på. Man kan ta ekspertisen med i vurderingen, men det gir likevel ikke et fullstendig bilde av fremtiden.

.

Nei, men ekspertisen veier ganske tungt, spesielt når man får en klar diagnose, med statistikker og der legene vet ganske nøyaktig hvor mye operasjoner, smerter og prosedyrer barnet må gjennom. Jeg vet jo fortsatt ikke hvordan jeg hadde reagert, men en sånn statistikk hadde nok veid veldig tungt for meg personlig, i alle fall. (Og det er derfor Downs ikke faller i samme kategori for meg)

Skremmern skrev:

Nå har det seg slik at ingen (utenom Märtha, muligens) kan spå fremtiden, så slikt kan man ikke støtte seg på. Man kan ta ekspertisen med i vurderingen, men det gir likevel ikke et fullstendig bilde av fremtiden.

Såklart ikke, men noen diagnoser er klare, og hva som kan forventes er klare.
Jeg hadde nok ikke klart å bære frem et barn som jeg visste ville få mye lidelse og smerte i livet.
Jeg har sett mine egne barn lide, og ha konstante smerter i ukesvis, og det er grusomt, umenneskelig å se på.
Det ville jeg ikke klart å gjøre mot et barn.

Med et barn med downs syndrom vet du ikke, du aner ikke hva fremtiden vil bringe. Den kan inneholde mye smerter, operasjoner ol.

Det er mange andre diagnoser jeg heller ville valgt bort en downs syndrom, men nå var det snakk om downs.
Og utifra min nåværende situasjon ville det vært umulig med et barn til med spesielle behov (eller et friskt for den saks skyld, derfor unngår jeg å bli gravid).

Ja, den veier, ingen tvil om noe annet. Hadde legen fortalt meg at jeg mest sannsynlig kom til å dø hvis jeg bar frem barnet, hadde jeg nok tatt noen runder med meg selv. Mannen hadde også blitt inkludert i prosessen. Men det blir litt annerledes, synes jeg, da liv og død er noe helt annet enn sykdom og handicap.

Eh, nå antar jeg at den komentaren ikke var direkte ment til det jeg skrev?

En kollega av meg fikk en datter for tre år siden. Jenta har tydelig et syndrom, men de klarer ikke å finne ut hvilket.
De vet ikke hva de leter etter, for de har aldri sett noen som henne før.
Da hun ble gravid på nytt fikk hun hyppig oppfølging. De tok ikke fostervannsprøve fordi de ikke visste hva de så etter.
Er syndromet på datteren et resultat av at mor og far er bærer av samme genfeil? Er det tilfeldig?
Ingen kunne gi noen svar.
De har hatt et helvete under svangerskapet pga usikkerheten.
I går kom ei velskapt, frisk lita jente til verden.

Jeg fikk en sms med:

"Ella er født. Skallet og frisk, 2780 gram".

Skallet og frisk ja
Så flott Kate!

lil'c skrev:

Skallet og frisk ja
Så flott Kate!

Eldste jenta hadde ekstremt med hår, samt lavt hårfeste, flatt hode, lave ører og alt det der.
Denne er skallet og rund, og lys.

Kate skrev:

De vet ikke hva de leter etter, for de har aldri sett noen som henne før.
Da hun ble gravid på nytt fikk hun hyppig oppfølging. De tok ikke fostervannsprøve fordi de ikke visste hva de så etter.
Er syndromet på datteren et resultat av at mor og far er bærer av samme genfeil? Er det tilfeldig?
Ingen kunne gi noen svar.

Det er faktisk mitt store problem neste gang.
Jeg kan ikke ta noen prøver som kan utelukke/bekrefte noe av det min jente sliter med nå.
Ingen skjønner seg på henne heller.
Så det kommer til å bli et mareritt.

Men samtidig, kan jeg faktisk utelukke noe på ul, så jeg minsker risikoen for å få et barn med enkelte spesielle behov.

Jeg vet at min sønns lungelidelse ikke er en genfeil. Den er et resultat av umodne lunger og langvarig vannavgang.
Dersom jeg ikke føder prematurt neste gang har jeg like stor sjanse som alle andre til å få et friskt barn.
Jeg har større sjanse til å føde prematurt enn andre.


Så er spørsmålet? Tør jeg ta sjansen?

Per i dag er svaret... Nei..

Mammatuss skrev:

http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/07/30/507439.html

Helt for jævlig. Jeg synes veldig synd på noen med et sånt tankesett.

Jeg håper da virkelig ikke noen setter oss som ønsker fostervannsprøve i samme bås som denne gale Hitler-damen. Å bruke samfunnsøkonomi som argument er helt forkastelig.

Som jeg før har sagt: jeg ønsker at de som har barn med DS eller andre spesielle behov skal få all den hjelp og oppfølging de trenger. At det skal være et apparat som møtr dem. At kommunen tenker helhetlig rundt familien.

Men slik er det ikke i dag, og det tar jeg konsekvensen av.

Olympia skrev:

Nei, men ekspertisen veier ganske tungt, spesielt når man får en klar diagnose, med statistikker og der legene vet ganske nøyaktig hvor mye operasjoner, smerter og prosedyrer barnet må gjennom. Jeg vet jo fortsatt ikke hvordan jeg hadde reagert, men en sånn statistikk hadde nok veid veldig tungt for meg personlig, i alle fall. (Og det er derfor Downs ikke faller i samme kategori for meg)

Signerer denne.