En samfunnsfiende? (kronikk i Aftenposten)

"Vi er utrolig priviligerte som kan velge å ta både høyere utdannelse (gratis til og med!!)"

Når har høyere utdanning vært gratis?

Vi har da vitterlig studielån på 350.000 tilsammen...

Michayla skrev:

Når har høyere utdanning vært gratis?

Min mann har da vitterlig 300.000 i studielån..

I Norge betaler du 0 kr i skolepenger for en universitetsutdannelse. Det koster mange hundretusen i mange andre land. Her tar du kun opp lån for å dekke levekostander, vi betaler ikke et øre i skolepenger. (Hvis han ikke gikk på BI da)

Lisa skrev:

Jeg synest det norske samfunnet er utrolig godt tilrettelagt for å kunne kombinere full jobb med barn. Vi har korte arbeidsuker (basert på standard 37.5 timer), vi har krav på fri når barna våre er syke osv. Det er utrolig mange ting vi tar for gitt som ikke er noe rettighet i andre vesteuropeiske land.

Vi er utrolig priviligerte som kan velge å ta både høyere utdannelse (gratis til og med!!) og få masse barn som denne kvinnen har fått, og ha en karriere!! I mange land må man jo velge det ene eller det andre, vi tar disse tingene som en selvfølge fordi samfunnet vi lever i er så godt tilrettelagt for barnefamilier.

Jeg er så utrolig enig. I mange land, der det er en selvfølge at kvinner enten trapper ned jobbingen eller er hjemme med barna de første årene så har kvinner ikke råd til flere enn ett, maks to barn. De kan ikke velge hvor mange barn de vil ha, i motsetning til norske mødre, der det ikke går på eksistensen løs om man har tre eller fire barn. Utdanning er uansett ikke noe tema, ettersom den a) ikke er gratis og b) ikke ville passe inn med å være mamma. I tillegg til at fars arbeidsdager er lengre og vanskeligere å kombinere med fleksible løsninger til familien. Man har ikke valgefriheten som man har her, og det er det faktisk en del mennesker her i landet som ikke er klar over.

Jeg er selv fra ett av de landene der det er så å si umulig å kombinere familie med jobb, og mine (mange av dem høyt utdannede) venninner har allerede lagd klare planer om å føde så sent som mulig slik at de får best mulighet å ta utdanning og jobbe i så mange år som mulig før de får barn og slutter i jobben. Barnehager er så dyre at det så å si ikke lønner seg å jobbe, for å ikke snakke om at de ikke er åpnet fra 7 til 5 og vanskelig lar seg kombinere med en arbeidsdag. Kvinner må jobbe deltid, ikke fordi de ønsker det, men fordi de må for å få dagene til å gå rundt. Jeg må for rettferdighetens skyld si at det er nok en annen kultur og det å gå hjemme blir sett på som viktigere enn det det blir her, men valgfriheten mangler. (kontantstøtte kan man selvsagt se langt etter)

Lisa skrev:

I Norge betaler du 0 kr i skolepenger for en universitetsutdannelse. Det koster mange hundretusen i mange andre land. Her tar du kun opp lån for å dekke levekostander, vi betaler ikke et øre i skolepenger. (Hvis han ikke gikk på BI da)

For ikke snakke om voksenopplæringen. Det å kunne ta artium gratis og komme a jour med skolegangen (og det man har forsømt) er et utrolig stort gode.

Lisa skrev:

I Norge betaler du 0 kr i skolepenger for en universitetsutdannelse. Det koster mange hundretusen i mange andre land. Her tar du kun opp lån for å dekke levekostander, vi betaler ikke et øre i skolepenger. (Hvis han ikke gikk på BI da)

Levekostnader, hybel, skolebøker..
Selve undervisningen er gratis ja, men ikke bøker og annet matriell.

Ikka alle er heldige å bo så sentralt at man kan bo hjemme under studiene.
Mange må jobbe i tillegg til studiene for å ha råd til å ta utdannelsen man vil ha hvis man ikke er så heldig å få bo gratis hjemme.
Ikke alltid de som bor hjemme som får bo gratis heller, men må betale for husrom og maten til sine foreldre og.

Men ja, vi er heldige som kan ta studielån, men det er ikke gratis.

Det er vel en grunn for at barn er mer stresset i dag enn de var før, det er rett og slett for mye som skjer: Skole, sfo, idrett, fritidsaktiviteter, data, reiser, besøk osv. Jeg føler selv jeg går stadig rundt med dårlig samvittighet for alt jeg gjerne skulle gjort eller prøvd, men ikke får tid til. Man skal jobbe, studere, trene, gå på møter, reise, dra på turer, drive med forskjellige hobbyer, holde kontakt med venner og familie, og midt oppi alt dette har man gjerne 3 unger som skal følges opp, et hjem som skal være i orden og ikke minst tid til å pleie forholdet. Og bor man i byn så florerer det av tilbud til ting man kan være med på. Men jeg mener ikke at det er kvinnen sin rolle og ta seg av hjem og barn, og jeg kjenner også frysninger på ryggen når hun nevner ordet embryodrap osv.

Michayla skrev:

Levekostnader, hybel, skolebøker..
Selve undervisningen er gratis ja, men ikke bøker og annet matriell.

Ikka alle er heldige å bo så sentralt at man kan bo hjemme under studiene.
Mange må jobbe i tillegg til studiene for å ha råd til å ta utdannelsen man vil ha hvis man ikke er så heldig å få bo gratis hjemme.
Ikke alltid de som bor hjemme som får bo gratis heller, men må betale for husrom og maten til sine foreldre og.

Men ja, vi er heldige som kan ta studielån, men det er ikke gratis.

Ja nettopp, undervisningen er gratis. Ingen tuition fees så vi trenger kun ta opp lån for å dekke levekostander. Det er det mange som misunner oss skal jeg love deg. Vi har også utrolig generøse stipendandeler i forhold til andre land.

Og jeg vil ikke sammenligne oss med andre land, det er en annen diskusjon.

Michayla skrev:

Og jeg vil ikke sammenligne oss med andre land, det er en annen diskusjon.

Det synes jeg man blir helt nødt til i denne diskusjonen. Man kan ikke ha alt, det sier seg faktisk selv. Og når man ser seg rundt og ser hva vi faktisk har, så ser man diskusjonen og innlegget i et annet lys, synes nå jeg.

Rypejenta skrev:

Det er vel en grunn for at barn er mer stresset i dag enn de var før, det er rett og slett for mye som skjer: Skole, sfo, idrett, fritidsaktiviteter, data, reiser, besøk osv. Jeg føler selv jeg går stadig rundt med dårlig samvittighet for alt jeg gjerne skulle gjort eller prøvd, men ikke får tid til. Man skal jobbe, studere, trene, gå på møter, reise, dra på turer, drive med forskjellige hobbyer, holde kontakt med venner og familie, og midt oppi alt dette har man gjerne 3 unger som skal følges opp, et hjem som skal være i orden og ikke minst tid til å pleie forholdet. Og bor man i byn så florerer det av tilbud til ting man kan være med på. Men jeg mener ikke at det er kvinnen sin rolle og ta seg av hjem og barn, og jeg kjenner også frysninger på ryggen når hun nevner ordet embryodrap osv.

Vet du, hvis du går rundt og har dårlig samvittighet for at du ikke kan gjøre alt dette du ramser opp så har du et problem. Det er MYE du må gi slipp på når du får barn, jeg skulle gjerne gjort alt dette du ramser opp men herlighet, det kan jeg jo ikke lenger og det gidder jeg da ivirkelig kke ha dårlig samvittighet for.

Rypejenta skrev:

Det er vel en grunn for at barn er mer stresset i dag enn de var før, det er rett og slett for mye som skjer: Skole, sfo, idrett, fritidsaktiviteter, data, reiser, besøk osv. Jeg føler selv jeg går stadig rundt med dårlig samvittighet for alt jeg gjerne skulle gjort eller prøvd, men ikke får tid til. Man skal jobbe, studere, trene, gå på møter, reise, dra på turer, drive med forskjellige hobbyer, holde kontakt med venner og familie, og midt oppi alt dette har man gjerne 3 unger som skal følges opp, et hjem som skal være i orden og ikke minst tid til å pleie forholdet. Og bor man i byn så florerer det av tilbud til ting man kan være med på. Men jeg mener ikke at det er kvinnen sin rolle og ta seg av hjem og barn, og jeg kjenner også frysninger på ryggen når hun nevner ordet embryodrap osv.

Det er også blitt lange køer hos barnepsykiatrien.

Det hele har nok en sammenheng ja..

Slik det er nå så har ikke vi tid til fritidsaktiviteter i det hele tatt med ungene og det er ikke moro.

Det blir det andre boller med nå som mannen har fått seg ny jobb heldigvis.

Michayla skrev:

Og jeg vil ikke sammenligne oss med andre land, det er en annen diskusjon.

Nei for all del. La oss ikke minne oss selv på hvor utrolig godt vi har det her oppe. For meg er det høyst relevant og noe jeg ofte gjør og det gjør at jeg faktisk vet å sette mer pris på de rettigheter og goder vi har i det samfunnet vi lever i. Anbefales virkelig.

Michayla skrev:

Det er også blitt lange køer hos barnepsykiatrien.

Det hele har nok en sammenheng ja..

Slik det er nå så har ikke vi tid til fritidsaktiviteter i det hele tatt med ungene og det er ikke moro.

Det blir det andre boller med nå som mannen har fått seg ny jobb heldigvis.

Jøss, har ikke tid til fritidsaktiviteter? Hvordan går det an? Jobber dere begge 60 pluss timer i uka da eller? ***oppriktig nyskjerrig***

Lisa skrev:

Vet du, hvis du går rundt og har dårlig samvittighet for at du ikke kan gjøre alt dette du ramser opp så har du et problem. Det er MYE du må gi slipp på når du får barn, jeg skulle gjerne gjort alt dette du ramser opp men herlighet, det kan jeg jo ikke lenger og det gidder jeg da ivirkelig kke ha dårlig samvittighet for.

De fleste jeg kjenner har da en slik hverdag.

Lisa skrev:

Jøss, har ikke tid til fritidsaktiviteter? Hvordan går det an? Jobber dere begge 60 pluss timer i uka da eller? ***oppriktig nyskjerrig***

Hvis du absolutt vi vite det, så overlapper vi hverandre.
Vi har ikke råd til full barnehage og 2 SFO plasser.
Så jeg er hjemme på dagtid og går på jobb 15.30

Jeg ser nesten ikke mitt minste barn, men ser de to andre litt mer da de slutter på skolen mellom 12-14.00

Den ene gutten vår har Ad/hd og trenger mye oppfølging blandt annet med lekser. En dag med lekser hos han kan ta opp til to timer.
Vi har avlastning til han med lekser 1 gang i uken, men ingen aktiviteter han vil ha er på den dagen.

Middag skal lages, vips før vi vet ord av det så er klokken 18.30 og da begynner kveldsmat og kveldstell. Min mann har 3 timer på seg på ettermiddagen til å gjøre lekser sammen med 2 unger samt underholde en aktiv 4 åring, lage middag før det er kveld og bading enkelte kvelder.

Så pr i dag så har vi ikke tid til aktiviteter for ungene nei.

Men det forandres nå heldigvis.

Rypejenta skrev:

De fleste jeg kjenner har da en slik hverdag.

Vel da er det ikke noe rart de er stresset. Det blir for dumt for meg når folk klager og syter og har helt urealistiske forventninger til hvordan livet med barn er. Det er vel dette som ofte er problemet med nåværende foreldregenerasjon, de vil ha både i pose og sekk.

Nei man trenger ikke å være med på alt, men når alle andre er med på det meste er det de som ikke tør å stå utenfor. Venninna mi har ei datter på 9 år. De skifter hobby og treningsaktiviteter hele tiden. En dag er svømming pop, neste mnd er det turn. Hvis vennene begynner på en ting, så vil jo hun også begynne på det samme. Hobby er også dyrt hvis hele familien skal være med på noe aktivitet.

Lisa skrev:

Vel da er det ikke noe rart de er stresset. Det blir for dumt for meg når folk klager og syter og har helt urealistiske forventninger til hvordan livet med barn er. Det er vel dette som ofte er problemet med nåværende foreldregenerasjon, de vil ha både i pose og sekk.

Men det er jo slik samfunnet er lagt opp, de fleste barn jeg kjenner som går på skole har jo sfo i tillegg, og idrett og gjerne korps. De fleste voksne har jobb, møter i forbindelse med skole, bhg osv, henting og levering av barn til fritidsaktiviteter, det forventes at de skal trene selv, lage sunne og gode middager, ha en hobby, reise på ferie et par ganger i året, holde kontakt med venner og familie, vedlikehold av hus, hjem og bil. Eller er dette uvanlig? Jeg har ihvertfall store planer om å flytte på landet og praktisere litt simple living. Orker ikke et sånt liv, merker at jeg blir dårlig ved tanken. Vil heller jobbe 50 % natt, bo billigere og heller ha mer tid til familien og venner.

Rypejenta skrev:

Men det er jo slik samfunnet er lagt opp, de fleste barn jeg kjenner som går på skole har jo sfo i tillegg, og idrett og gjerne korps. De fleste voksne har jobb, møter i forbindelse med skole, bhg osv, henting og levering av barn til fritidsaktiviteter, det forventes at de skal trene selv, lage sunne og gode middager, ha en hobby, reise på ferie et par ganger i året, holde kontakt med venner og familie, vedlikehold av hus, hjem og bil. Eller er dette uvanlig? Jeg har ihvertfall store planer om å flytte på landet og praktisere litt simple living. Orker ikke et sånt liv, merker at jeg blir dårlig ved tanken. Vil heller jobbe 50 % natt, bo billigere og heller ha mer tid til familien og venner.

Og det er der valgfriheten kommer inn i bildet. Du kan velge å jobbe 50%natt, flytte på landet, og praktisere simple living, mens de som ønsker å være i full stilling og ha en hobby og reise på ferie kan gjøre det. Fatter du ikke hvor privilegert vi er?

Olympia skrev:

Og det er der valgfriheten kommer inn i bildet. Du kan velge å jobbe 50%natt, flytte på landet, og praktisere simple living, mens de som ønsker å være i full stilling og ha en hobby og reise på ferie kan gjøre det. Fatter du ikke hvor privilegert vi er?

Har jeg nevnt noe sted at vi ikke er priviligert? Selvfølgelig er vi priviligerte, vi bor i et av verdens rikeste land.