Jentefesten

Eg er einig i at 1-åringer er små, og når eg ein gong har ein 1-åring, vil eg sjå på det som eit privilegium å kunne velje at barnet skal vere saman med ein trygg voksenperson framføre ei gruppe vilkårlege pedagogar og ufaglærte assistentar (eg underviser på barne-og ungdomsarbeidarfag, og er tidvis kritisk til lærlingar si kompetanse). Men det er ikkje gitt at det er eg og ikkje mannen som skal gi ungen dette privilegiet. Og dersom vi ser at jobbsituasjon og økonomi tillater at ein av oss er heime eller jobber redusert, trur ikkje det er best for nokon at ikkje vi finn ordningar som forsikrer den av oss som eventuelt ikkje jobber, for eksempel slik Luftslottet skisserer.

Eg reagerer ikkje på foreldre som ønsker å redusere tida barnet har i barnehagen. Eg reagerer på kvinner som er heime med ei den-tid-den-sorg-haldning til det å vere ute av yrkeslivet.

Sure Eplet skrev:

Det kan være på sin plass å kritisere noen menn også, og ikke bare kvinner det er ikke bare kvinners skyld at verden er som den er. For at forskjellene i lønn og arbeidsvilkår skal endres, så trenger vi at menn også tar ansvar.

Det er jeg enig i.
Men noe sier meg at rundt i de norske hjem så er det mange menn som ikke helt tør å foreslå for kona som vil stelle hjemme at hun kanskje skal jobbe litt mer så han kan være hjemme isteden.

pøbelsara skrev:

Mitt poeng er at debatten handler om dette. Hvorfor( i huleste) er dette fortsatt mammas ansvar?

Det er ikkje mammas ansvar. Det er foreldra sitt ansvar. I samarbeid.

Ok, jeg må jo nesten bare runde av med å fremheve at vi har et år ekstra permisjon med minstemann. Hvor det er mannen min som er hjemmeværende mens jeg jobber.
:avventer grønne tilbedende prikker:

pøbelsara skrev:

Mitt poeng er at debatten handler om dette. Hvorfor( i huleste) er dette fortsatt mammas ansvar?

Det kan være interessant å snakke om tendenser, men det skal da aldri være den enkelte kvinnes ansvar å forklare hvorfor alle andre gjør som de gjør. For den kvinnen som har valgt å jobbe redusert er det helt uvesentlig om dette på generell basis er et vanligere valg enn at mannen jobber redusert. Hun har ikke valgt dette fordi alle andre gjør det, men fordi hun selv vil.
Jeg synes heller ikke dette handler om ansvar. Jeg tror det i de fleste tilfeller er så enkelt som ulike interesser, på samme måte som at kvinner og menn ofte veliger både ulike yrker og ulike hobbyer.

Hattifnatten skrev:

Nei, hvilke kvinner ønsker å finansiere at mannen baker muffinser,blogger om verdivalg og viktige prioriteringer i livet og sitter på kafé med kompiser mens hun er på jobb?

Godt poeng.

Hattifnatten skrev:

Nei, hvilke kvinner ønsker å finansiere at mannen baker muffinser,blogger om verdivalg og viktige prioriteringer i livet og sitter på kafé med kompiser mens hun er på jobb?

Bare jeg.

smilefjes skrev:

Ok, jeg må jo nesten bare runde av med å fremheve at vi har et år ekstra permisjon med minstemann. Hvor det er mannen min som er hjemmeværende mens jeg jobber.
:avventer grønne tilbedende prikker:

Jeg får jo ikke lov.

Hattifnatten skrev:

Nei, hvilke kvinner ønsker å finansiere at mannen baker muffinser,blogger om verdivalg og viktige prioriteringer i livet og sitter på kafé med kompiser mens hun er på jobb?

Jeg kjenner faktisk også til en del menn som ikke nødvendigvis er helt komfortable med konas valg om å jobbe redusert.

pøbelsara skrev:

Jeg får jo ikke lov.

Ikkje eg heller.

Myria skrev:

For den kvinnen som har valgt å jobbe redusert er det helt uvesentlig om dette på generell basis er et vanligere valg enn at mannen jobber redusert. Hun har ikke valgt dette fordi alle andre gjør det, men fordi hun selv vil.

Og der var vi tilbake til artikkelen det startet med. Har hun virkelig valgt det helt upåvirket av alt rundt seg?

Dessuten ser det ut som det er en vedtatt sannhet at det beste for barn er å være hjemme med en voksenperson som ikke har andre oppgaver enn å ta vare på dem. Og at det at de fleste nå har det annerledes er et slags gigantisk sosialt eksperiment med barns trygghet. Når det i virkeligheten er slik det har vært nesten alltid, bortsett fra en kort periode midt i forrige århundre.

pøbelsara skrev:

Jeg får jo ikke lov.

bai skrev:

Ikkje eg heller.

Men jeg fikk lov, og prikken min så sånn ut:

Men samtidig kunne du nesten ikke ha hengt så mye på FP uten å ha gjort det slik...

Hattifnatten skrev:

Adressen til bloggen hans?

Han har ikke startet enda. Det kommer nok i juli tenker jeg.
Det er nok en raskt lest blogg. :bor med 98% I:

Jeg finansierer gjerne at mannen skal gå hjemme, og det bør vel være slik i og med at jeg jobber i et typisk mannsyrke og tjener mest av oss to...
-Og dersom han hadde innredet huset i retro-stil og iført seg og barna vintage-klær i tillegg hadde lykken vært fullkommen! 😀

Men jeg tror han nekter...

Hattifnatten skrev:

Jeg tør påstå at om alle på sekstitallet hadde hatt slike holdninger ville vi ikke hatt snev av de valgmulighetene vi har i dag. Takket være at kvinner pekte på strukturelle skjevheter og tålte hånet de ble møtt med blant de lykkelige husmødrene har vi flere valgmuligheter nå enn noen sinne.

Bare så synd at kvinner med holdningene som går igjen i denne tråden er med på å redusere valgmulighetene igjen.

allium skrev:

Og der var vi tilbake til artikkelen det startet med. Har hun virkelig valgt det helt upåvirket av alt rundt seg?

Dessuten ser det ut som det er en vedtatt sannhet at det beste for barn er å være hjemme med en voksenperson som ikke har andre oppgaver enn å ta vare på dem. Og at det at de fleste nå har det annerledes er et slags gigantisk sosialt eksperiment med barns trygghet. Når det i virkeligheten er slik det har vært nesten alltid, bortsett fra en kort periode midt i forrige århundre.

Jepp.

rine skrev:

Men jeg fikk lov, og prikken min så sånn ut:

Men samtidig kunne du nesten ikke ha hengt så mye på FP uten å ha gjort det slik...

Jaggu.