Jentefesten

Det er jo mye direkte dumt som er lov. Det er fullstendig lov å sette seg i alskens avhengighetsforhold, det er til og med reklamert for det på tv. Men jeg savner diskusjonen om økonomisk avhengighet på linje med diskusjonen om annen type avhengighet eller andre dårlige økonomiske beslutninger. Kredittgjeld man ikke kan betjene, begynner folk å skjønne at er dumt. Hvorfor er det så få artikler av typen "5 kjappe tips som sikrer pensjonen" eller "slik blir du enn skilsmissevinner" i stedet for "slik skjønner du hva mannen egentlig ønsker i senga" eller ymse skjønnhetstips.

Hvorfor snakker ikke kvinner om dette uten å blande inn tårnfrid eller skingrestemme?

løve70 skrev:

Jeg kjente at den der ville jeg ikke en gang kommentere.....

Jeg derimot er hjemmeværende for tiden, så jeg tok meg tiden til både tyttebær og sure svar.

pøbelsara skrev:

Bai:

Kan bare signere denne!

smilefjes skrev:

Jeg derimot er hjemmeværende for tiden, så jeg tok meg tiden til både tyttebær og sure svar.

overveide sterkt tyttebær jeg og, men tok meg heller et glass vin;)

smilefjes skrev:

Jeg derimot er hjemmeværende for tiden, så jeg tok meg tiden til både tyttebær og sure svar.

Jeg får ikke gitt deg et helt umodert tyttebær fotdi det ikke er så lenge siden jeg gjorde det sist.

JDette er en diskusjon jeg har vanskelig for velge side i for jeg synes unektelig Myria har noen poenger også- F.eks :jeg synes da ikke jeg leser annet enn om små barn med stressymtomer hvor jeg snur meg. BUP har iallfall hendene fulle, og det burde være en smal sak å finne ut om tallene på barn med atferdsvansker og psykiske problemer er stigende eller synkende. Jeg vet ikke engang om jeg orker å lete, jeg vet jo hva svaret er... Jeg synes også bai har gode poenger her, men det er naivt å tro at full yrkesdeltakelse for begge foreldre ikke har noen bakdeler.

løve70 skrev:

overveide sterkt tyttebær jeg og, men tok meg heller et glass vin;)

Sjampis funker.

pøbelsara skrev:

Jeg får ikke gitt deg et helt umodert tyttebær fotdi det ikke. Er så lenge siden jeg gjorde det sist.

Jeg tror vi trenger mere vin, Pøbel.

smilefjes skrev:

Jeg tror vi trenger mere vin, Pøbel.

Jeg har:) :skål:

rine skrev:

Jeg synes også bai har gode poenger her, men det er naivt å tro at full yrkesdeltakelse for begge foreldre ikke har noen bakdeler.

Eg trur ikkje at det ikkje er baksetet ved full yrkesdeltaking for begge foreldre, men det irriterer meg grenselaust at ikkje spørsmålet om kven av foreldra som skal ut av arbeidslivet, dersom det er behov for det er kjønnsnøytralt.

Jeg har drukket opp glasset. Men det var ikke så veldig godt, så det holder. Sånn går det når man handler vin på etiketten.

rine - jeg mener ikke at alle barn i verden har aller best av ti timer per dag i barnehage fra de er ti måneder altså. Det er en grunn til at jeg ikke velger den løsningen selv. Men for det første så er veldig mange foreldre kjempeflinke til å tilpasse arbeidstider så det ikke blir så lange dager på de små. Og for det andre - og egentlig først og fremst - så er jeg sterkt i tvil om det egentlig er en helt lettfattelig sammenheng mellom foreldres arbeidstid og barns diagnoser.

smilefjes skrev:

Jeg ser gjerne at du dokumenterer eller utdyper påstanden om dårligere tilknytning hos barn med arbeidende foreldre. Ta gjerne med dette med adferdsproblemer er du grei.

Jeg skrev ikke noe av dette fordi jeg generelt mener det selv, men for å illustrere et poeng i forhold til hvem som kritiserer hvem. Dog er det verdt å merke seg at de fleste begynner i barnehage ved ett års alder, ved den tiden tilknytningsomsorg er spesielt viktig. Det er forsket altfor lite på de minste barnas hverdag i barnehage. Det er ikke dermed sagt at barnehage er negativt for tilknytning, men jeg, og flere, mener at dette er noe man må være obs på og ta hensyn til ved barnehagestart. Interessant artikkel om emnet: http://www.duo.uio.no/publ/psykologi/2008/85912/Nxrxmammaxgxrx16.10.pdf

Atferdsproblemer og lange dager i barnehage: http://www.dagbladet.no/dinside/2001/04/20/253420.html (kritisert fordi dette omhandler USA og noen mener Norge visstnok er annerledes, men denne danske studien (og Danmark er et land vi absolutt kan sammenligne oss med) støtter resultatene fra den amerikanske: http://www.sfi.dk/graphics/SFI/Pdf/Working_papers/WP-01-2008.pdf


Men igjen, jeg er ikke ute etter å kriitsere noen (og jeg er heller ikke interessert i å gjøre dette til en tråd om hva som er best av barnehage og hjemme med mamma) og dette er ikke mine personlige meninger eller argumenter for hverken det ene eller det andre.

løve70 skrev:

Jeg er egentlig mest sjokkert over at det virker som om valget er at enten jobber begge fullt, eller så er det kvinnen som skal slutte å jobbe/jobbe redusert. For meg så ville jo det naturlige alternativet vært at begge jobbet redusert.

Ja, nettopp, for deg. Er det ikke lov for andre å velge annerledes?

rine skrev:

Jeg synes også bai har gode poenger her, men det er naivt å tro at full yrkesdeltakelse for begge foreldre ikke har noen bakdeler.

Det jeg reagerer på er at alternativet til full yrkesdeltakekse for begge er at kvinnen skal slutte å jobbe/jobbe redusert. Ville ikke det naturlige vært at begge reduserte sin stillingsprosent dersom to fulle stillinger var en for stor belastning på familien?

Myria skrev:

Ja, nettopp, for deg. Er det ikke lov for andre å velge annerledes?

Igjen - gjør et bevisst valg og jeg har ikke et problem med det.

Men med såpass mange damer der ute som ser for seg hvordan livet post skilsmisse skal bli uten å ha dokumenter som viser at dette stemmer, så er jeg overbevist om at mange som blir gående hjemme slettes ikke har en realistisk oppfatning av situasjonen de har satt seg i.

SF: Jeg tror ikke nødvendigvis arbeidstiden alene er alfa og omega, men jeg tror bestemt at full jobb for begge i tillegg til alt det andre vi bare må ha med oss, babysang,thriatlon, magedans og idrettskole gjør barn (noen, ikke alle, men flere enn for 30 år siden) stresset. Men, jeg lever midt i tidsklemma selv ,jeg-med både full jobb og fritidsaktiviteter så det holder, så jeg bør vel ikke snakke, men av en eller annen grunn tenker jeg at "thers no such thing as a free lunch" kanskje passer i denne sammenhengen også?

Løve70: Jo, selvfølgelig!

Myria skrev:

Ja, nettopp, for deg. Er det ikke lov for andre å velge annerledes?

Jeg snakker ikke om meg. For meg er det ikke og har aldri vært et alternativ å jobbe redusert. Jeg snakker generelt og reagerer på at dette ikke er normen, og så vil det selvsagt være unntak fra denne.

rine skrev:

SF: Jeg tror ikke nødvendigvis arbeidstiden alene er alfa og omega, men jeg tror bestemt at full jobb for begge i tillegg til alt det andre vi bare må ha med oss, babysang,thriatlon, magedans og idrettskole gjør barn (noen, ikke alle, men flere enn for 30 år siden) stresset.

Det er jeg helt enig i.

Men igjen, jeg er ikke ute etter å kriitsere noen (og jeg er heller ikke interessert i å gjøre dette til en tråd om hva som er best av barnehage og hjemme med mamma) og dette er ikke mine personlige meninger eller argumenter for hverken det ene eller det andre.

Mitt poeng er at debatten handler om dette. Hvorfor( i huleste) er dette fortsatt mammas ansvar?

Det kan være på sin plass å kritisere noen menn også, og ikke bare kvinner det er ikke bare kvinners skyld at verden er som den er. For at forskjellene i lønn og arbeidsvilkår skal endres, så trenger vi at menn også tar ansvar.