Jentefesten

smilefjes skrev:

Det er her det mangler litt fagforening med litt tak i vel? Dette er jo helt tragisk.

Jeg synes også at fagforeningen deres ikke er den beste, men de har nå jammen meg blitt føkka av myndighetene også, de har i praksis ikke streikerett, det blir tvungen lønnsnemnd med en gang, så jeg synes at de har bitt behandlet dårlg også.

Myria skrev:

Jeg har ikke sagt noe som helst negativt om hvordan folk lever sitt liv, og det er kjempeflott hvis dere har levd og lever akkurat det livet dere ønsker. Men du må også akseptere at det finnes mange som ikke synes to fulltidsstillinger gir det beste livet for hverken dem eller barna. Det er ikke det samme som kritikk av andres valg. Du sier det er ingenting galt i å ønske å gjøre karriere og tjene penger, nei, det er ikke det. Men det er heller ingenting galt i å velge bort dette fordi man ønsker å bruke mer tid på sine egne barn.

Jeg lurer på hva som er målet til alle dere som klager over at kvinner er hjemmeværende eller deltidsarbeidende? Hva er det dere ønsker å oppnå med kritikken? Ønsker dere at ingen skal velge dette? Skal alle jobbe fulltid så fremt de rent fysisk kan? Dere snakker om kvinner som tidligere måtte kjempe for å komme vekk fra hjemmetilværelsen og ut i arbeidslivet, skal det nå virkelig bli nødvendig å måtte kjempe seg tilbake igjen for de som ønsker det? Er dette frihet?

Jeg ønsker først og fremst å se at de som insisterer på dette valget faktisk skjønner og aksepterer hva valget innebærer. De kvinnene som har valgt hjemmetilværelsen og sier rett ut at det er verdt resten av livet i sokkelleilihet uten soverom bare barna kan ha mamma hjemme til de begynner på videregående argumenterer jeg ikke imot jeg altså.

rine skrev:

Jeg har inntrykk at at sykepleiere har en elendig fagforening, ja. Obviously- hvem gidder vel å bruke en viss prosent av lønna på fagforeningskont. til hobbyen sin.

Ble ikke Mannlig Norsk Sykepleierforening stiftet fordi jentene ikke var tøffe nok til å presse på når det kom til bl.a. lønn??

smilefjes skrev:

Jeg ønsker først og fremst å se at de som insisterer på dette valget faktisk skjønner og aksepterer hva valget innebærer. De kvinnene som har valgt hjemmetilværelsen og sier rett ut at det er verdt resten av livet i sokkelleilihet uten soverom bare barna kan ha mamma hjemme til de begynner på videregående argumenterer jeg ikke imot jeg altså.

Dette var litt av en svartmaling. Du mener altså at alle kvinner som har redusert arbeidstid (det er forøvrig sjelden man er hjemmeværende til barna er i tenårene, for de aller fleste er det snakk om tiden før skolealder) aldri vil kunne ha en økonomi som tilsier mer enn "sokkelleilighet uten soverom"?

Og så lurer jeg litt på det voldsomme behovet for å opplyse hjemmeværende kvinner om at de er rett på vei mot en tilværelse i "sokkelleilighet uten soverom". Hvorfor dette behovet for å blande seg inn i andres liv og valg på den måten? Jeg er sikker på at om hjemmeværende mødre hadde startet en tråd for å opplyse fulltidsarbeidende kvinner om konsekvensene av dette valget, hvor mye dårligere tilknytning deres barn har (for ikke å snakke om større fare for å få atferdsproblemer) fordi de er i barnehage mer enn de har våkentid med foreldrene sine, og at de ofrer tid med barna for å ha stort hus, bil og to ukers chartertur til Hellas hver sommer, da hadde det blitt ramaskrik her på forumet.
Jeg vil igjen påpeke at jeg ikke har kritisert noen for hvordan de har valgt å leve livet sitt. Kritikken i denne tråden har utelukkende gått mot mødre med redusert arbeidstid. Jeg skulle virkelig ønske vi kunne la folk få velge sine egne liv i stedet for å tro at en selv sitter på fasiten. Jeg synes faktisk det er en ganske arrogant holdning å insinuere at alle som har valgt annerledes enn en selv umulig kan vite nøyaktig hva de går til.

M&M skrev:

Ble ikke Mannlig Norsk Sykepleierforening stiftet fordi jentene ikke var tøffe nok til å presse på når det kom til bl.a. lønn??

Aldri hørt om...

smilefjes skrev:

Jeg ønsker først og fremst å se at de som insisterer på dette valget faktisk skjønner og aksepterer hva valget innebærer. De kvinnene som har valgt hjemmetilværelsen og sier rett ut at det er verdt resten av livet i sokkelleilihet uten soverom bare barna kan ha mamma hjemme til de begynner på videregående argumenterer jeg ikke imot jeg altså.

Jeg er veldig enig i dette. Egentlig må folk få velge akkurat som de vil, men de må da også ta eventuelle negative konsekvenser av dette valget uten å syte. Det som allikevel er viktig er at konsekvensene rundt disse valgene blir tydeliggjort. Jeg tror fremdeles det er mange som får seg en aldri så liten sjokkopplevelse ved et samlivsbrudd.

Myria skrev:

Jeg har ikke sagt noe som helst negativt om hvordan folk lever sitt liv, og det er kjempeflott hvis dere har levd og lever akkurat det livet dere ønsker. Men du må også akseptere at det finnes mange som ikke synes to fulltidsstillinger gir det beste livet for hverken dem eller barna. Det er ikke det samme som kritikk av andres valg. Du sier det er ingenting galt i å ønske å gjøre karriere og tjene penger, nei, det er ikke det. Men det er heller ingenting galt i å velge bort dette fordi man ønsker å bruke mer tid på sine egne barn.

Jeg lurer på hva som er målet til alle dere som klager over at kvinner er hjemmeværende eller deltidsarbeidende? Hva er det dere ønsker å oppnå med kritikken? Ønsker dere at ingen skal velge dette? Skal alle jobbe fulltid så fremt de rent fysisk kan? Dere snakker om kvinner som tidligere måtte kjempe for å komme vekk fra hjemmetilværelsen og ut i arbeidslivet, skal det nå virkelig bli nødvendig å måtte kjempe seg tilbake igjen for de som ønsker det? Er dette frihet?

Nei, som jeg gjentar og gjentar: Den dagen du er økonomiske sikret, er du virkelig fri. Det er ønsket mitt for så mange kvinner som mulig. Fordi du, som sagt, virkelig ikke er fri om du er gjeldsslave eller blakk. Ved å velge å la seg forsørge uten tanke for pensjon og samlivsbrudd, er du ikke fri, selv om det kanskje føles sånn i øyeblikket. Ved å være nødt til å jobbe fullt for å overleve, er du heller ikke fri.

Du setter dette opp som valget mellom pest eller kolera, mens jeg opplever det å forsørge seg selv mer som en mild allergi. Du kan i større grad velge du vil leve med plagene. Jeg har, selv på en ikke altfor høy lønn, råd til å jobbe redusert og samtidig forsørge meg selv. Jeg er fri til å velge det selv, jeg er sikker så lenge jeg har jobb, og jeg sikrer fremtida ved å tjene opp pensjon og betale ned gjeld.

Det fins også andre måter å sikre seg på. Privat pensjonssparing for den som jobber redusert. Den som taper inntekt for å ta vare på familien får større eierandel i felles bolig. For eksempel.

Løve70:Eller som finner seg i forbaska mye tull, men ikke tør å gå fra mannen fordi de faktisk ser konsekvensene. :vet om noen av den typen også:

rine skrev:

Løve70:Eller som finner seg i forbaska mye tull, men ikke tør å gå fra mannen fordi de faktisk ser konsekvensene. :vet om noen av den typen også:

Ja, det er også et meget godt poeng Og hvor er friheten til å velge da?

Myria skrev:

Dette var litt av en svartmaling. Du mener altså at alle kvinner som har redusert arbeidstid (det er forøvrig sjelden man er hjemmeværende til barna er i tenårene, for de aller fleste er det snakk om tiden før skolealder) aldri vil kunne ha en økonomi som tilsier mer enn "sokkelleilighet uten soverom"?

Og så lurer jeg litt på det voldsomme behovet for å opplyse hjemmeværende kvinner om at de er rett på vei mot en tilværelse i "sokkelleilighet uten soverom". Hvorfor dette behovet for å blande seg inn i andres liv og valg på den måten? Jeg er sikker på at om hjemmeværende mødre hadde startet en tråd for å opplyse fulltidsarbeidende kvinner om konsekvensene av dette valget, hvor mye dårligere tilknytning deres barn har (for ikke å snakke om større fare for å få atferdsproblemer) fordi de er i barnehage mer enn de har våkentid med foreldrene sine, og at de ofrer tid med barna for å ha stort hus, bil og to ukers chartertur til Hellas hver sommer, da hadde det blitt ramaskrik her på forumet.
Jeg vil igjen påpeke at jeg ikke har kritisert noen for hvordan de har valgt å leve livet sitt. Kritikken i denne tråden har utelukkende gått mot mødre med redusert arbeidstid. Jeg skulle virkelig ønske vi kunne la folk få velge sine egne liv i stedet for å tro at en selv sitter på fasiten. Jeg synes faktisk det er en ganske arrogant holdning å insinuere at alle som har valgt annerledes enn en selv umulig kan vite nøyaktig hva de går til.

Mi meining er ikkje å kritisere frivillig deltidsarbeidande kvinner som enkeltpersonar. Men eg meiner at det er nokre strukturar på samfunnsnivå, som gjer at det er kvinna som tar dette valet når dei ser at barnet får for mykje tid i barnehage, ikkje mannen. Eg meiner at i det det er 50-50 fordeling mellom menn som bruker tid på å vere heime istadenfor å jobbe og kvinner som gjer det same, er det i mindre grad problematisk. Igjen, på samfunnsnivå. Det at nokre familiar gjer eit slikt val, at ein av foreldra går heime og bruker tid med ungar er greit for meg. Det at det stort sett alltid er kvinna som gjer dette, meiner eg er eit uttrykk for maktstrukturar og posisjonering i arbeids- og samfunnsliv.

Myria skrev:

Dette var litt av en svartmaling. Du mener altså at alle kvinner som har redusert arbeidstid (det er forøvrig sjelden man er hjemmeværende til barna er i tenårene, for de aller fleste er det snakk om tiden før skolealder) aldri vil kunne ha en økonomi som tilsier mer enn "sokkelleilighet uten soverom"?

Og så lurer jeg litt på det voldsomme behovet for å opplyse hjemmeværende kvinner om at de er rett på vei mot en tilværelse i "sokkelleilighet uten soverom". Hvorfor dette behovet for å blande seg inn i andres liv og valg på den måten? Jeg er sikker på at om hjemmeværende mødre hadde startet en tråd for å opplyse fulltidsarbeidende kvinner om konsekvensene av dette valget, hvor mye dårligere tilknytning deres barn har (for ikke å snakke om større fare for å få atferdsproblemer) fordi de er i barnehage mer enn de har våkentid med foreldrene sine, og at de ofrer tid med barna for å ha stort hus, bil og to ukers chartertur til Hellas hver sommer, da hadde det blitt ramaskrik her på forumet.
Jeg vil igjen påpeke at jeg ikke har kritisert noen for hvordan de har valgt å leve livet sitt. Kritikken i denne tråden har utelukkende gått mot mødre med redusert arbeidstid. Jeg skulle virkelig ønske vi kunne la folk få velge sine egne liv i stedet for å tro at en selv sitter på fasiten. Jeg synes faktisk det er en ganske arrogant holdning å insinuere at alle som har valgt annerledes enn en selv umulig kan vite nøyaktig hva de går til.

Jeg ser gjerne at du dokumenterer eller utdyper påstanden om dårligere tilknytning hos barn med arbeidende foreldre. Ta gjerne med dette med adferdsproblemer er du grei.

Klart man skal kunne diskuter fenomener uten at man egentlig mener noe annet enn at enkeltmennesker skal kunne gjøre hva de vil.

Likeledes eksempel: Diskusjon om bekymringen over at bygdene blir fraflyttet, i en slik diskusjon blir det jo helt tåpelig om en som har flyttet fra en bygd kommer inn og sier "Skal ikke folk ha fritt valg? Kan jeg ikke få flytte hvor jeg vil uten at andre skal legge seg opp i det? Hæ? Hæ?"

Jeg blir bare så lei av de som kommer hoppende inn i generelle diskusjoner og mener seg personlig fornærmet.

Bai:

Myria skrev:

Dette var litt av en svartmaling. Du mener altså at alle kvinner som har redusert arbeidstid (det er forøvrig sjelden man er hjemmeværende til barna er i tenårene, for de aller fleste er det snakk om tiden før skolealder) aldri vil kunne ha en økonomi som tilsier mer enn "sokkelleilighet uten soverom"?

Og så lurer jeg litt på det voldsomme behovet for å opplyse hjemmeværende kvinner om at de er rett på vei mot en tilværelse i "sokkelleilighet uten soverom". Hvorfor dette behovet for å blande seg inn i andres liv og valg på den måten? Jeg er sikker på at om hjemmeværende mødre hadde startet en tråd for å opplyse fulltidsarbeidende kvinner om konsekvensene av dette valget, hvor mye dårligere tilknytning deres barn har (for ikke å snakke om større fare for å få atferdsproblemer) fordi de er i barnehage mer enn de har våkentid med foreldrene sine, og at de ofrer tid med barna for å ha stort hus, bil og to ukers chartertur til Hellas hver sommer, da hadde det blitt ramaskrik her på forumet.
Jeg vil igjen påpeke at jeg ikke har kritisert noen for hvordan de har valgt å leve livet sitt. Kritikken i denne tråden har utelukkende gått mot mødre med redusert arbeidstid. Jeg skulle virkelig ønske vi kunne la folk få velge sine egne liv i stedet for å tro at en selv sitter på fasiten. Jeg synes faktisk det er en ganske arrogant holdning å insinuere at alle som har valgt annerledes enn en selv umulig kan vite nøyaktig hva de går til.

Jeg er egentlig mest sjokkert over at det virker som om valget er at enten jobber begge fullt, eller så er det kvinnen som skal slutte å jobbe/jobbe redusert. For meg så ville jo det naturlige alternativet vært at begge jobbet redusert.

Esme skrev:

Klart man skal kunne diskuter fenomener uten at man egentlig mener noe annet enn at enkeltmennesker skal kunne gjøre hva de vil.

Likeledes eksempel: Diskusjon om bekymringen over at bygdene blir fraflyttet, i en slik diskusjon blir det jo helt tåpelig om en som har flyttet fra en bygd kommer inn og sier "Skal ikke folk ha fritt valg? Kan jeg ikke få flytte hvor jeg vil uten at andre skal legge seg opp i det? Hæ? Hæ?"

Jeg blir bare så lei av de som kommer hoppende inn i generelle diskusjoner og mener seg personlig fornærmet.

Poeng. Og jeg skjønner fortsatt ikke snurtheten. Og dessuten vil jeg også veldig gjerne se dokumentasjon på at barn har tilknytnings- og adferdsproblemer.

smilefjes skrev:

Jeg ser gjerne at du dokumenterer eller utdyper påstanden om dårligere tilknytning hos barn med arbeidende foreldre. Ta gjerne med dette med adferdsproblemer er du grei.

Jeg kjente at den der ville jeg ikke en gang kommentere.....