Hvilke retter byr dere helt i mot?

Jeg glemte selvsagt å ta med mat som byr meg i mot på mer humanistisk grunnlag. Gåselever.

D'Arcy skrev:

Fiskerogn, fiskelever og kaviar. Det skriver seg selvsagt fra traumatiske barndomsopplevelser. Det er sånn at jeg brekker meg om jeg får dette i munnen. Lukten har jeg endelig lært meg å leve med.

Som jeg skulle sagt det selv.

Blodmat, lever, makrell i tomat, bygggryn (det er de med svart strek over) fårikål. Og jeg spiser det ikke om det så blir servert på tallerken.

Vi spiste masse god mat når jeg var liten, kun en streng farfar som mente vi måtte spise opp, men vi tok på sjøl, så det gikk bra! Mine barn har lært seg til å si "nei takk", til mat de ikke vil ha.

Fiskeboller, alle former for suppe uten biter i, lever, rakfisk, lutefisk, makrell i tomat, majones.

Er litt kresen..., men lærer å spise nye ting hvert eneste år!

Her i huset får ikke noen lov å si "jeg liker ikke" om mat. Man må istedet si "jeg er ikke så veldig glad i". Jada, sikkert jåleri, men jeg kan altså ikke fordra unger som griner på nesen og piper "Jeg liiiiiker ikke sånn der!!!" (og spesielt om det dreier seg om tilnærmet ALL mat.)

Ikke misforstå, det er lov å være kresen. Og jeg tvinger ingen til å spise mat de ikke liker. (Med et visst unntak for grønnsaker, ellers ville ungene her i gården gått fullstendig uten. De må spise en viss mengde av valgfrie grønnsaker, så velger de bort dem de virkelig ikke kan fordra.) Og også hos oss praktiskeres "smak før du uttaler deg"-metoden.

Tja jeg er ikke norsk. og er oppvokst med en mor som kokk. Jeg elsker tillnærmet all mat men fiske lever og slike fiske ting liker jeg ikke.

Men en ting jeg ikke forstår er alle dere som ikke lever. Har dere noensinne smakt veltilberedt lever? Spesielt kyllinglever er kjempe godt om riktig tilberedet! Og bare sånn for å si det lever har ingenting i en gryte å gjøre!!!! Da blir den helt ødelagt!

Morsomm historie min bror hadde sin kresene norske venn på besøk og mamma lagde noen frityr stekte ruller med lever inni. Gutten visste ikke hva han spiste men han ba mamma gi han cirka 5 nye omganger på talereken da han synes det var noe av det beste han hadde smakt, han sa alltid at han hatet lever! Etter det endre han sin mening om mat og ble faktisk litt åpen for å smake på nye ting! Han var med broren min på sommerferie til vårt land ett år og der fikk han servert omelett med svine hjerne! Han visste ikke hva han spiste men siden han er blitt litt mer åpen så ble det fortalt han hva det var og den dagen i dag når han er på besøk hos broren min ønsker han at bestemor skall lage denne omeletten. Det er noe han drømmer om sier han 🙂

Så moralen i historien ikke dømm en ingrediens nord og ned uten å ha smakt på det virkelig godt tillberedt!

Jeg klarer ikke blodmat, smalahoved, lever, torskerogn, potetballer eller raspeball, fleks og duppe, slike melboller i fersk suppe, og sikkert endel annet men det var dette jeg kom på i farten.

Fårikål.

Og middagsservelat.

Lungemos hadde vi en dag i uka da jeg var liten. Jeg hater både smaken og lukta og blir faktisk småkvalm når jeg ser en lungemospakke i butikken. Så er det en ting til jeg ikke klarer og det er ferdiglagde karbonader fra blant annet Gilde. Dette hadde vi også veldig ofte og det var ofte harde klumper i dem. Sånt klarer jeg bare ikke. Grøss og gru, jeg blir småkvalm bare av å tenke på disse karbonadene også.

Kjøtt.
Jeg føler jeg spiser lik.
Liker smaken, men klarer ikke å spise det.

Jeg takler overhodet ikke innmat og blodmat - ei heller rogn/kaviar av noe slag. Fisk skal være stekt eller kokt, til nød røkt, kjøtt skal ikke være rått.

Har ingen traumer i forbindelse med mat, annet enn at jeg ikke rørte pannekaker på mange, mange år etter å ha forspist meg på dette som unge.

Fårikål og frikase.

Her er det heller ikke lov å si "liker ikke". Bedre å si nei takk om det er noe man ikke vil ha, uten å utdype så veldig.

Maximillia skrev:

Her er det heller ikke lov å si "liker ikke". Bedre å si nei takk om det er noe man ikke vil ha, uten å utdype så veldig.

Så enkelt kan man si det. "Liker ikke" er ikke lov å si her i huset heller. Men ett enkelt "nei takk" eller " jeg er ikke så veldig glad i" er lov, så lenge man faktisk har smakt på den aktuelle maten.

Det er ganske usjarmerende med barn som bruker hele måltidet på å snakke om hva de ikke liker, ja.

Kula skrev:

" jeg er ikke så veldig glad i" er lov.

Jeg har litt problemer med den. For ingen av oss kan vel forvente å spise mat vi er veldig glad i bestandig?

Nei det er sant. Men kan kan si det som en forklaring før f.eks. svigermor lasser opp kokt makrell på tallerknen.

Blodpølse er et ekkelt barndomsminne. Fysj - kjenner formelig smaken bare jeg nevner det. Klarer heller ikke å spise suksessterte, men det skriver seg fra at jeg fikk omgangssyke etter at jeg hadde inntatt store mengder. Jeg var vel 10-12 år den gangen, men klarer det fortsatt ikke. (Har prøvd, men det vokste i munnen på meg.)

Fårikål! Å, ekkelt og slimete! Æsj!

Ellers liker jeg ikke slimete mat eller mat overlesset med seig, slimete ost.

Jeg hater brun saus!

Når jeg tenker meg om er jeg ganske kresen. Broren min er enda verre enn meg. Vi ble begge tvunget til å spise mat vi ikke likte da vi var små. Husker jeg måtte sitte i timesvis ved middagsbordet hvis jeg ikke ville spise opp. Da ble det hverken barnetv eller kveldsmat på meg. Barnemishandling, spør du meg. Tenke seg til at man som voksen skulle bli tvunget til å spise opp mat man ikke ville ha.

Jeg er veldig på linje med deg, kjenner jeg Utstår heller ikke "liiiker ikke"....

Miss Norway skrev:

Her i huset får ikke noen lov å si "jeg liker ikke" om mat. Man må istedet si "jeg er ikke så veldig glad i". Jada, sikkert jåleri, men jeg kan altså ikke fordra unger som griner på nesen og piper "Jeg liiiiiker ikke sånn der!!!" (og spesielt om det dreier seg om tilnærmet ALL mat.)

Ikke misforstå, det er lov å være kresen. Og jeg tvinger ingen til å spise mat de ikke liker. (Med et visst unntak for grønnsaker, ellers ville ungene her i gården gått fullstendig uten. De må spise en viss mengde av valgfrie grønnsaker, så velger de bort dem de virkelig ikke kan fordra.) Og også hos oss praktiskeres "smak før du uttaler deg"-metoden.