Hvilke retter byr dere helt i mot?

Lllemy01- når jeg nevnte lever som en av de tingene jeg ikke takler, så er det storfelever jeg snakker om. Det er noe med både lukten og konsistensen. Men je kan jo ikke være sikker på at min mor tilberedte det slik som det skal gjøres...:p Jeg har i allefall aldri smakt noe annen lever enn den. Fiskelever har jeg ingen problemer med 🙂 Ellers har jeg ikke smakt annen lever.

Tørre koteletter. Søndagsmiddag i barndommen.

iben skrev:

Tørre koteletter. Søndagsmiddag i barndommen.

Huff, ja, koteletter. Søndagsmiddag i barndommen. Skrekkelig!

Jeg har ikke smakt følgende og kommer heller ikke til å smake det da disse rettene byr meg helt imot:

Lungemos
Blodpølse
Lutefisk
Sushi (jeg har lært å lage sushi, smakte på laksen som jeg trodde var røkt laks og kommer nok ikke til å gjenta den fadesen. Fisk skal stekes/kokes!)
Franske snegler

Det er mye.
Jeg er generelt ikke glad i norsk tradisjonsmat.
Mest mann & svigerfamilie stønner høyt i vellyst over pinnekjøtt, ribbe, lutefisk, fårikål med mer, synes jeg bare lukten er uapetittelig.

Mye som nevnes her, har jeg aldri smakt, og kan ikke tenke meg at jeg har lyst til å smake det heller.

Kjøttkaker i brunsaus. og i hjerlstekte koteletter og lamme steik(sånt som man får servert hos mormoren til mann på bursdagsmiddager og i jula)
Kotelettene er gjerne stekt på pannen kl 20 om mårningen og ligget i steikovnene heeeeeeeeeeeele dagen for å holde varmen til middag kl 15.
Kjøttkaker i brunnsaus har vi aldri til middag hjemme. Mann bruker å få det hos moren sin når jeg har ettermiddags skift og turbo har vært der etter skolen
Pannekaker liker jeg heller ikke

Jeg er ikke noe glad i ribbe. Men spiser det om jeg får det servert, men tar først bort alt fett og sånt på den.
Klarer ikke fett :spy:

Mors koteletter. Det er noe av det tørreste jeg kan få! Derfor har jeg litt respekt for koteletter ennå, men nå er de ikke tørre lenger for de har fått en ny kokk og en ny oppskrift 🙂

Jeg spiste lungemos på brødskiva, men etter å ha kjent lukta av varm lungemos mens en selv ligger syk, har jeg ikke klart å spise det på flere år. Det er egentlig ikke noe savn!

En annen middag som pappa ville ha ofte var morpølse. Dette smaker også forferdelig synes jeg.

Den ble stekt i panne og vi hadde poteter og smør til.

Jeg har lært meg å like mye som jeg ikke likte den eller de første gangene jeg smakte: blodpølse, raspeballer, oliven, fetaost, blåmuggost, fiskesuppe...

Lutefisk og sild jobber jeg litt med enda. Det går greiere for hver gang, liker tilbehøret da. :-)

Mat jeg sliter med er lever, lungemos, hele smådyr som snegler og blåskjell, blekksprut har jeg vanskelig for å lære meg å like.

Er lite kresen, men dersom jeg reagerer er det like mye på konsistens som på smak.

Har også smakt sånn gjæret hoppemelk en gang - det er ikke et øyeblikk jeg ønsker tilbake. Tilbragte 3 uker på leir i Mongolia - der fikk vi servert mye rart, men det bør nevnes at det ikke var primært mongolsk mat, men dårlig russisk mat som ble servert. Tror storkjøkken kan ødelegge mye god mat.

Jeg spiser ikke raspeballer mer. Det byr meg helt i mot etter at jeg satt på do i et par døgn med Noro-virus og hadde spist raspeballer tidligere på dagen. 🙁

Jeg takler ikke innmat og blodmat, eller sånn vietnamesisk fiskesaus. Jeg kjenner den råtne fiskesmaken igjennom alle slags kunstferdige krydder, og syns det ødelegger hele måltidet.

Ellers er jeg ikke så kresen, jeg liker det meste. Men, jeg er sær på å ikke ville smake på ting fordi det er innmat, selv om jeg aldri har smakt det før. Filosofien er at jeg generelt har problemer med at jeg er alt for glad i mat, så de få tingene som byr meg imot kan jeg slippe å tvinge i meg, syns jeg

Torskerogn,levergryte,lungemos og blodpudding.

Iset skrev:

Veldig tragisk å tenke på hvor mange som faktisk ble tvunget i mat i barndommen, tenk om foreldrene visste hva det egentlig gjorde med barna. Grusomt.

Huff ja. Heldigvis var det ikke det regimet hos oss. Jeg kan styre meg for mat av innvoller og blodmat. Ellers er det ingenting jeg har blitt servert som jeg har reagert på.

Hos oss sier vi heller ikke "liker ikke", men ingen blir tvunget i noe som helst. Vi har ved et par anledninger hatt besøk av barn som sier "æsj" til ting de ikke liker, og det er ikke akseptert hos oss. Man sier ikke æsj om mat. Det sitter andre der og synes det er godt, og æsj er ikke koselig å høre da.

Når jeg ser folk har et problematisk forhold til vanlig matvarer tenker jeg at det er et potensielt minefelt å invitere på middag. Tenk om man i vanvare setter noe på bordet som folk får lyst til å brekke seg av.

Biff, blir ekkel bare jeg tenker på det.

Glemte en ting.

Jeg liker ikke pannekaker. Det er hæææærslig!!!!

Alt av blodmat og innmat... sushi takler jeg ikke tanken på å prøve en gang, og jeg spiser ikke makrell (spiser makrell i tomat). Ellers er fiskepinner og middagsmat på boks noe jeg kan styre meg for

Pølser, lungemos, blodpudding, sylte og griselabber. Egentlig ikke noe særlig mer. :matvrak:

Jeg er nesten altetende, men takler ikke lever, sursild og sånn julesild (sennepssild, tomatsild, osv) og tamales. Og ikke å forglemme cherrytomater. Urk.

Nå kom jeg på en ting til som jeg virkelig sliter med. Sånne feite belgiske vafler. Jeg har nesten problemer med å gå forbi steder der de selger det.

Etter jeg var gravid første gang: røkt mat. Sommerkoteletter vokser i munnen :grøss:

Ellers takler jeg ikke kaviar. Litt ala iset har jeg også samme tendenser vedr kjøtt og blandingsprodukt. Kjøper så og si aldri pølser, og senest i dag sto jeg å kikket på noen små kjøttboller for å sjekke om de var uten melk - og da står det mekanisk utbeinet kjøtt??? det var nok til at jeg la den fra meg.

Jeg er heller ikke fan av "billig-kjøtt". Jeg betaler heller prisen for å få skikkelig vare. Kjøper f eks aldri kjøtt i sverige og er meeeeget skeptisk til kjøttprodukter fra first price, euroshopper etc. Bruker endel ting fra dem, men ikke kjøttmat!

Også liker jeg kortreist mat aller fremst.

Jeg sliter generelt med mat når jeg er i utlandet. Mest mpt å bli syk.