Hvilke retter byr dere helt i mot?

Polyanna skrev:

Aner en spin-off: Når er det egentlig ok å si "liker ikke"?

Når jeg ikke liker det. Alltid. Dvs jeg har ikke noe behov for å ytre det, men jeg spiser ikke ting jeg ikke liker. Enkelt og greit.

Iset skrev:

Veldig tragisk å tenke på hvor mange som faktisk ble tvunget i mat i barndommen, tenk om foreldrene visste hva det egentlig gjorde med barna. Grusomt.

Enig 🙁
Eg klarar ikkje blodpudding, rømmegrøt eller lever.. Blæh

Kjøttsuppe/bættasuppe...
...med påfølgende Lapskaus dagen etterpå *grøsser*
Alle slags gratenger(liker ikke smuler på mat, liker ikke makaroni som som regel er en stor del av gratengen- liker ikke grateng m.a.o.)
Jarlsbergtorsk (gammel "slager" fra barndommen som den dag i dag får meg til å føle meg uvell)
Grillet kylling *urk*

Jeg liker ikke blodmat, husker jeg fikk servert stekt blodpølse med sukker når jeg var barn og det var bare gyselig. Fiskeboller, fiskepudding og slike fiskedeigsprodukter er bare ekle og det har vi aldri.

Ellers greier jeg vel å spise det meste, om jeg må.

Fiskeboller.
Jeg vet ikke hva det er med dem, men jeg brekker meg av lukta...

Polyanna skrev:

Aner en spin-off: Når er det egentlig ok å si "liker ikke"?

Vi har ikke "lov" til å si "liker ikke". Derimot er det fritt frem for å si "nei, takk". (Men man må smake. Det fikk jeg også beskjed om da den unge mannen insisterte på blodpølse etter en lengre diskusjon om vi kunne spise blod og jeg trumfet med blodpølse og han trumfet med at han ville da det til middag. Jeg prøvde å komme meg unna med at jeg sa "nei, takk" til blodpølse, men jaggu gikk det under et nanosekund før jeg fikk "du må smake, mor!" midt i fleisen. )

Blodmat,
Lever,
Skalldyr - jeg har aldri vært fan av fiskeagn som spise.
Gammelost
Pultost - den tror jeg må være pult av j**** maaange, og lagret på glass i et par års tid,
Sild,
Røkt laks/ørret
Makrell - med unntak av flykræsj,

Det er sikkert mer, men det var det jeg kom på.

jeg brekker meg/kaster opp av brød som er stekt for litt for lenge. skjekker alltid brødene i butikken før jeg kjøper de.. høres litt merkelig ut, men det henger sammen av at mamma alltid kjøpte langebrød med brent skorpe og jeg MÅTTE spise opp skorpene mine.. jeg satt og brakk meg til jeg kastet opp ved bordet som liten.. 🙁

rine skrev:

Penis?

Så på et middagsprogram på tv nettopp. Der serverte en reinsdyrpenis i skiver uææææ.....

Hajur er ikke noe jeg ser tilbake på som en god matopplevelse.

Lever, sild, pinnekjøtt og lutefisk er heller ingen høydare. Etter 20 førjulsmiddager med pinnekjøtt og lutefisk har min kjære svigermor ennå ikke skjønt at jeg ikke liker dette, og er like sur hver gang. SMAK da, sier hun, hvert jævla år. Hvor mange ganger må jeg smak liksom. Jeg liker det ikke.

Røkt kolje ja, hrumf. Det var den eneste retten jeg husker mamma måtte lage kun de gangen jeg ikke skulle spise middag hjemme. Hun skjønte det plutselig da jeg kastet opp over hele kjøkkenbordet. FØR vi begynte å spise. Ikke bare smaker det forferdelig. Det luker like ille.

Jeg er nok en smule sær i matveien og det er en del ting jeg rett og slett ikke klarer å spise: Gravlaks, røkelaks, sild, lever (inkludert gåselever), leverpostei, makrell i tomat, innmat, blodmat, tunfisk og sushi.

Ellers er det mye jeg ikke liker, men som jeg kan presse ned om jeg 'må'..

Ulvefar skrev:

Vestlandslefser! Sånne tykke, vamle greier med lagvis smør, kanel og sukker inni.
Det eneste (og da inkluderer jeg helstekte tusenbein, geitehjerne-piroger, sauetarmer, tørkede biller, min mors pinnekjøtt og en hel del annet lett kryptisk som en omvimsende Ulvefar har spist av en blanding nyskjerrighet og høflighet opp gjennom de siste par årtiene) som er verre enn vestlandslefse er koumiss (sånn gjæret hoppemelk man serveres enkelte steder i indre Mongolia som et tegn på vennskap -antakelig ut fra tanken om at hvis dette er hva vi gir våre venner vil du virkelig ikke ha oss til uvenns). Det er for spesiellt interesserte.

Enig. Jeg virkelig hater når det skjer.

Ellers er det ingenting jeg kommer på som byr meg direkte i mot av ting det er sannsynlig å bli bydd på, hvis det er vel tilberedt.

Torskerogn, ble tvunget til å spise og kastet opp på tallerkenen til slutt.
Ellers greier jeg ikke lukta av fårikål, makrell og noen andre ting.
Jeg har egentlig en del aversjon mot mat, spesielt kjøtt.

Å heregud.
Jeg har jo helt glemt å nevne smalahove og fiskehoder.
Jeg har et grunnleggende problem med mat som ser på meg.
Og margebein! Det vrenger seg i meg når folk suger gørra ut av beina ...

Dette var virkelig tråden jeg skal lagre og dra frem for meg selv hver gang jeg blir fysen. Etter noen innlegg her så ble jeg bare kvalm og matlysta forsvinner som dugg for solen!

Det er en del ting jeg ikke klarer å få ned, andre ting som jeg velger å la være å spise selv om jeg klarer å få det ned om jeg prøver, og masse ting som jeg aldri i livet ville prøvd å få ned en gang. Lista er egentlig litt for lang til å skrive her, men mange har allerede nevnt endel. Og om jeg får middag jeg ikke liker servert borte, så er jeg altså uhøflig nok til å la være å spise opp. Det er vel bedre enn å brekke seg ved bordet har jeg hørt!

Saltsei(gammelsei) rød gammel sei som har ligget 10-12 år i saltlake ser ut som skosåle lukter tåfis og smaker rottent:blærg:
Sardiner, oliven og sild er ellers noe jeg kan styre min begeistring for.

Stort sett det meste av mat byr meg i mot, selv om jeg ikke har noen trist fortid med å ha bli tvunget til å spise opp ekle ting.

Jeg sliter med blodpudding etter jeg så bestemor røre i gryta med blod. Ellers liker jeg det meste av retter, men hvis noe er tilsatt selleri i en mengde hvor man kjenner en distinkt selleri-smak, sliter jeg.

Enhjørning skrev:

Å heregud.
Jeg har jo helt glemt å nevne smalahove og fiskehoder.
Jeg har et grunnleggende problem med mat som ser på meg.
Og margebein! Det vrenger seg i meg når folk suger gørra ut av beina ...

Jah, "blåkveithau" som bestemoren min sa. De lydene som et måltid bestående av blåkveithau og byggrynssuppe genererer er ikke for sarte sjeler altså