Rettssaken

Og der kom tårene. Alt som trengtes var å slutte å snakke om disse brysomme døde og få fokus til noe viktig - hans egen video. Jaja.

bai skrev:

E
Litt ved sida av, men veldig sterk kronikk av Kristopher Schou, om å skulle dekke saken for Morgenbladet. http://morgenbladet.no/samfunn/2012/kristopher_schau_forbereder_seg_pa_a_rapportere_fra_22_julirettssaken Den mannen har imponert meg fleire gonger i det siste.

Jeg leste kronikken før helgen, og den er veldig god. Jeg kjenner meg igjen i både ønsket om å vite og redselen for å vite.

Jeg skummer nettavisene litt på jobb, men jeg sliter litt med å finne et medie som dekker dette fornuftig. Jeg orker ikke lese de samme sakene om og om igjen i alle avisene hvor de velter seg i ekle og unødvendige detaljer.

Allikevel føler jeg at jeg må få med meg mye, for å kunne svare på spørsmål fra Hiawata, og se Supernyttsendingene sammen med meg. Samtidig er jeg redd for å føle det sammen som jeg gjorde i ukene etter 22. juli, de var så mørke og triste og jeg vil ikke dit igjen.

Det er umulig ikke å få med seg noe som helst, men det blir nok mindre Alltid Nyheter enn vanlig de neste dagene. Regner med at jeg kommer til å lese overskrifter, men i liten grad klikke meg inn på sakene. Sånn sett synes jeg muligheten for Dagblad-forsiden uten terrorsaker er bra; da kan jeg få med meg alt annet som skjer uten hele tiden å måtte se utviklingen i rettsaken.

Jeg har på tv i bakgrunnen og jeg kjenner jeg reagerer på ett vis å høre stemmen hans.
Han oppfattes kanskje av enkelte som en klovn, men dette er jo hans virkelighetsoppfattelse, den er fjern for mitt vedkommende, men det er nå hans oppfattelse. Jeg har sett deler av tiltalen opplest, men orket ikke å se mange minuttene. Jeg er glad jeg slipper å sitte i rettsalen, jeg er glad jeg kan velge å skru av tv'n, gå bort fra pc/tv og ikke høre alt som blir sagt.

Jeg har allerede tittet kjapt innom VG og Dagbladet. Og sett bilde av gjerningsmannen og tårene. *kvalm* TV har jeg ikke skrudd på.

Jeg synes det er veldig positivt at Dagbladet tilbyr 22. juli-fri forside, og skulle ønske at flere gjorde det. Har sett at dette har blitt latterliggjort, men jeg synes det er bra. Det betyr ikke at jeg synes at saken er uviktig, men jeg synes at det er flott å ha mulighet til å oppdatere seg litt på nyhetsbildet i løpet av disse ti ukene, uten å få ansiktet til gjerningsmannen over hele skjermen hver eneste gang man ser i en avis.

Denne rettssaken vil jo gå på tv dagene framover. Hvordan gjør andre det i forhold til barna?
Vi snakka jo mye om dette i fjor sommer, og ungene vet godt hva som har hendt. Bør vi skjerme ungene (snakker da om de tre yngste. Eller egentlig 6- og 11 åringen. 4 åringen er det helt uaktuelt for, 15 åringen velger selv,) eller er det greit at de ser litt fra rettssalen?

Jeg er så i tvil. 6 åringen har kommet hjem fra skolen nå, og vi har snakka om rettssaken. Men er det helt på jordet å ha på tv en kort stund?

Kreps, jeg ville heller sett på sendingene som Supernytt har laget, de ligger tilgjengelige på NRKs hjemmesider. Jeg vil ikke ha på rettsaken mens Hiawata på sju år er hjemme.

Tallulah skrev:

Kreps, jeg ville heller sett på sendingene som Supernytt har laget, de ligger tilgjengelige på NRKs hjemmesider. Jeg vil ikke ha på rettsaken mens Hiawata på sju år er hjemme.

Takk, tenkte ikke på nettsidene.
Da starter vi der, for hun er veldig opptatt av det og jeg ønsker å gi henne greie svar.

Kreps-77 skrev:

Takk, tenkte ikke på nettsidene.
Da starter vi der, for hun er veldig opptatt av det og jeg ønsker å gi henne greie svar.

Her ligger alle sakene deres som omhandler emnet:
http://nrksuper.no/super/supernytt/tema/22-juli/

Ungene har akkurat kommet inn døra fra skolen her. Jeg spurte om de hadde snakket om rettsaken på skolen idag, hvilket de ikke har gjort.

TV'n står på her, de fikk endel informasjon om dette etter 22. juli, Mini har mange spørsmål om hva som skjer med Breivik nå. Mine er 10 og 13 år, de leser aviser og ser på TV, jeg svarer etter beste evne - de spør veldig om det er noe de lurer på. Ja, vi snakker igrunnen ganske mye og åpent om det som har skjedd og hva som vil skje nå de neste 10 ukene.

Eg kjenner også at eg blir emosjonelt prega i dag. Høyrer på Østlandssendingen på NRK P1. Merker at radio er eit "passeleg" medium til dette. Godt å slippe bileta.

Eg er veldig glad for at ikkje forsvaret til ABB skal tv-overførast. Det er veldig riktig å ikkje gi han den talarstolen han har ønska seg.

Kjenner at det triste, uforståelige, sinne og kvalmen fra i sommer kommer igjen. Når jeg ser han gråter over sin egen video, men er uberørt av massakren på barn.

vixen skrev:

Kjenner at det triste, uforståelige, sinne og kvalmen fra i sommer kommer igjen. Når jeg ser han gråter over sin egen video, men er uberørt av massakren på barn.

Dei sa det på radioen, og då bestemte eg meg for å bare høyre radio og vere selektiv med kva aviser eg les. Eg trur ikkje eg orker så mykje tv.

Jeg har ikke nevnt rettsaken med et eneste ord for mine elever i dag. Men så har jeg heller ikke fag det er direkte naturlig i. Spør de så snakker vi.

Kommer til å se det som er på nyhetene kl 21,og ikke noe mer.

Jeg skåner ungene så mye jeg kan - jeg ser ikke helt hvorfor min seksåring, snart sju, trenger å få vite noe om dette i det hele tatt og så sant ikke skolen roter det til for oss så blir det ikke nyheter på han. De to eldste på 11 og 13 får sikkert med seg ting på skolen, men vi eksponerer dem ikke, og vi snakker slett ikke om det over middagsbordet. De vet en del om saken, vi forklarte dem en god del etter at støvet hadde lagt seg litt etter 22. juli i fjor, men jeg kommer ikke til å oppfordre dem til å se nyheter. Jeg syns at journalistene er veldig ivrige og konkurranselystne, det er mye ukritisk og besserwisstisk spontanjournalistikk - de har blitt Breivik-junkier - og jeg syns ikke det er noe for ungene mine om jeg kan skåne dem litt til.

Jeg har fått sure kommentarer av elever i dag fordi jeg ikke syns det var nødvendig å ha rettssaken på storskjerm i samfunnsfagstimene mine i dag. Jeg rydder et kvarter av samfunnsfagøkta hver uke til saken ut skoleåret - da oppsummerer vi forrige uke, og jeg svarer på spørsmål om jeg kan. Jeg syns det er viktig å skåne ungdom også - selv om tilsynelatende "alle" vil se på det hele tiden. Jeg er glad jeg hadde avtalt skolebesøk i dag med en fryktelig spennende foredragsholder. Det skjer andre ting i verden også, jeg syns det er greit å ikke presse unger og ungdom til kontinuerlig stimulering av en så spesiell sak. Det ligger en frihet i det at jeg som lærer sier nei, tenker jeg. Det blir som når jeg aner at jentungen min ikke vil være med på et eller annet med venninnene, da sier jeg nei - du får ikke lov, og så holder hun masken overfor vennene sine fordi det var mamma som sa nei.

Jeg har sett litt, lest lite. Men jeg har hørt radio, og har fått med meg hovedessensen for dagen i dag. Jeg tror ikke jeg kommer til å være sånn at jeg skal ha med meg alt, men jeg kommer nok til å få med meg noe.

Jeg har 8.klasser i samfunnsfag og kommer til å ta opp saken med dem, men jeg legger mest vekt på rettssystemet og at de skal kjenne til begreper som brukes. Selve saken går jeg ikke mer igjennom, den er kjent for dem, men de får spørre om det de lurer på. Ikke alle har noen å snakke med hjemme. Begynte allerede forrige uke med litt begrepsgjennomgang og jeg tror det var nyttig. Ellers følger jeg med så mye jeg kan, synes det er viktig å ha god oversikt selv.

Darth skrev:

Jeg skåner ungene så mye jeg kan - jeg ser ikke helt hvorfor min seksåring, snart sju, trenger å få vite noe om dette i det hele tatt og så sant ikke skolen roter det til for oss så blir det ikke nyheter på han. De to eldste på 11 og 13 får sikkert med seg ting på skolen, men vi eksponerer dem ikke, og vi snakker slett ikke om det over middagsbordet.

Jeg tror det er viktig at vi foreldre snakker med barna om det som har skjedd og rettssaken. Å tro at en førsteklassing ikke får høre om dette fra lærere eller elever er å stikke hodet litt i sanden, synes jeg. Barna våre (5 og 7) fikk 22/7 tett innpå seg, men vi snakket om det som skjedde ut fra hvor gamle de var og hva de lurte på.

For oss er det naturlig at de vet at det nå skal være rettssak og litt om hva det betyr. Det betyr ikke at de trenger å høre mye, eller ofte, men vi tar det opp med jevne mellomrom for å følge med på hva de tenker på og om det er noe de lurer på.

Inntrykket mitt er at barnepsykologer og andre som har god greie på barn anbefaler sterkt at foreldrene og lærerne snakker med barna om dette.

Vi ser på tv sammen med tiåringen nå. Han må få vite det han lurer på.