Lærer stadig nye ord

Jeg har lært noen nye ord som voksen....har dere?
Feks. hadde jeg ikke hørt pandemi og kohort, ei heller defilering.
Er det bare meg?

Det er ikke bare deg, det er veldig mange som slår opp disse ordene og lurer på dem når de plutselig blir dagsaktuelle. (Det ser vi i lesertallene i SNL, det er alltid gøy.) Kohort fikk jo en litt ny betydning under pandemien, og defilering er heller ikke noe de fleste tenker på til daglig.

Pandemi og kohort hadde jeg hørt om før, men defilering er nytt for meg. 🙂

Defilering har jeg hørt om, først i tittelen på en marsj, da jeg spilte i korps som barn (uten at jeg visste eller tenkte over hva det betydde), senere som idrettsmamma, på stevner (både turn og judo). Kohort hadde jeg også hørt om i annen sammenheng, før det ble vanlig under pandemien (som jeg er usikker på om jeg hadde hørt om). Hørte det første gang som fagbegrep i forbindelse med befolkningsframskriving, da jeg studerte fysisk planlegging. Men det er nok en hel del andre ord jeg har lært i senere tid, fordi de plutselig har blitt aktuelle. Kommer ikke på noe spesielt i farta, de glir ganske ubemerket inn i språket.

Jeg husker også at jeg ikke hadde hørt tsunami før 26. des. 2004 og var overrasket over at mannen hadde hørt om det.
(Men så lærte jeg forskjellen på tsunami og flodbølge da. 😉

Oligark har vel kommet inn hos meg via media i senere år. Det husker jeg at jeg slo opp, på ett eller annet tidspunkt.

Kohort hadde jeg ikke hørt før pandemien. Defilering har jeg ikke hørt før Kong Harald døde.
Har merket at jeg nå den siste uka har brukt ordet gravferd mer. Vanligvis bisettelse eller begravelse.

Sånn er det jo med ord, man lærer nye hele tida etter som nye kontekster blir aktuelle. Det er jo bare fint!

Millen (#7) skrev:

Kohort hadde jeg ikke hørt før pandemien. Defilering har jeg ikke hørt før Kong Harald døde.
Har merket at jeg nå den siste uka har brukt ordet gravferd mer. Vanligvis bisettelse eller begravelse.

Svigers bruker konsekvent "gravferd", det er nok det som er vanlig i deres dialekt. Så jeg har også begynt å bruke det, fordi jeg synes det er et fint ord. I "min" dialekt (dvs som jeg ikke snakker, men som snakkes der jeg vokste opp) sier de fleste "gravøl". Det høres litt pussig ut for meg, særlig i denne sammenhengen, med en konge. Som om det hele skulle ende opp i et fylleslag. Tidligere har jeg sagt begravelse.

Mulig jeg tar feil, men jeg trodde sermonien bisettelse var til kremasjon og begravelse var jordfestelse og gravferd var samlebetegnelse, ferden på vei til grav eller evige hvileplass?

Jeg lærer stadig nye ord. Akkurat de som stod i HI kjente jeg fra før, men kohort var for meg et statistisk begrep ... altså frem til 2020 da det fikk en mer konkret betydning.

I går lærte jeg av min sønn at man kan sette -esque bak en del ord, for å si noe om stemning. Også på norsk. Han brukte ordet kafkaesque i en setning, og det ga meg en ypperlig anledning til å lære ham litt om Obstfelder.

amo (#10) skrev:

Mulig jeg tar feil, men jeg trodde sermonien bisettelse var til kremasjon og begravelse var jordfestelse og gravferd var samlebetegnelse, ferden på vei til grav eller evige hvileplass?

Stemmer det, derfor bruker jeg de avhengig hva som skal skje av bisettelse og begravelse.

Tror også gravferd brukes om både begravelse/jordfestelse og bisettelse/kremasjon.

Sissel (#3) skrev:

Pandemi og kohort hadde jeg hørt om før, men defilering er nytt for meg. 🙂

Samme her. Jeg er nok en av de klikkene Skilpadda har sett på dette fenomenet.

Gravøl og gravferd har ikke samme betydning?

Nyeste ordet lærte jeg forrige uke etter at bensinprisene hoppa til himmels: Fylleangst!
Eller ordet er gammelt, men fikk ny betydning.

Kanonlavett kunne jeg ikke noe om før de siste dagene.

-ea- (#15) skrev:

Gravøl og gravferd har ikke samme betydning?

Nyeste ordet lærte jeg forrige uke etter at bensinprisene hoppa til himmels: Fylleangst!
Eller ordet er gammelt, men fikk ny betydning.

Kanonlavett kunne jeg ikke noe om før de siste dagene.

I praksis har det jo samme betydning, bare at opprinnelsen til ordet er forskjellig, siden gravøl etter tradisjonen var å drikke øl for den døde. Nå brukes det jo bare i samme betydning som begravelse. Eller gravferd. Bare jeg som synes ordet og historikken er litt morsom. For alt jeg vet kan det jo hende noen drikker øl til maten i minnesamværet etter Kong Harald også, så det kan jo hende ordet er helt på sin plass.

Gravøl bruker jeg som et litt uformelt ord for minnesamvær, kanskje, men i praksis ikke. Og i hvert fall ikke om selve gravferden. I praksis så bruker jeg ordet mer om andre ting som avsluttes, som "siste kveld med gjengen", el.l.

Ellers så har jeg den sjarmerende egenskapen at jeg føler veldig oppriktig at så snart jeg har lært noe, så har jeg alltid kunnet det, og ser med mild forundring på folk som ikke kan det.

Så jeg husker ikke når jeg lærte disse begrepene.

Men et lignende fenomen: Jeg blir alltid litt indignert når man "ut av det blå" endrer eller innfører et nytt begrep, og så later de som om det alltid har hett det. Jeg vil ha en overgangsperiode! (Jeg sier fortsatt "mandarin", og brukte gammel tellemåte til nylig, så det forklarer kanskje en del her... ).

Som at alle plutselig sa "LIS-leger", helt uten at jeg hadde fått noen forklaring på at man ikke sa turnusleger lenger. (Dere i helse syns sikkert dette er kjemperart at jeg ikke plukket opp). En dag så sa ingen Hviterussland og alle Belarus. Og da Kongen havnet på sykehuset på Tenerife, så begynte alle å uttale det med tydelig E på slutten, uten noen gang å anerkjenne at til nå, så har de fleste sagt Teneriff. Åpen for at dette er et meg-problem.

Defilere kunne jeg fordi jeg har gått på skole i Oslo og det er det alle skolebarn gjør foran slottet hver 17. mai. Men jeg har funnet ut at i innlandet (mulig veldig lokalt) bruker de bisettelse om syning. Det gjorde meg veldig forvirret. Da pappa døde lærte jeg at bisettelse er seremonien er når noen skal kremeres senere, mens begravelse er når vedkommende skal begraves uten kremasjon. Virker som alle de ulike begrepene rundt gravferder brukes litt hipp som happ? Ref. gravøl (som jeg er vant med at er noe som skjer etter gravferden, som et mer uformelt minnesamvær).

Jeg har sett at noen annonserer gravøl ifbm dødsfall, som et minnesamvær på stampuben eller annet utested og gjerne med kulturelle innslag av venner. Det må bemerkes i disse tilfelle er avdøde absolutt ingen innesluttet og stille person.

Urnebegravelse er et ord som jeg tror er blitt mer vanlig, for å komme med flere ord rundt samme seremoni.

Defilere har forresten jeg også gjort som korpsmedlem i barndommen.

Preses er og ett ord jeg har lært i disse dager....