Du angrer mest på det du aldri gjorde

...sies det.

Fortell om en ting du nesten gjorde en gang, og om du angrer på at du ikke gjorde det.

Jeg angrer ikke på noe, verken gjort eller ugjort.

Nja, det er vel en og annen mann jeg angrer på at jeg ikke 'gjorde'.

Jeg angrer på at jeg ikke pulte alle de som jeg hadde sjansen til å pule. *sukk*

Angrer på at jeg ov ei venninne droppet en sydenreise fordi vi møtte kjærligheten.

Min har jeg ennå, han hadde sikkert ventet en uke.

Jeg angrer på at jeg ikke tok det året på Christian Radich som jeg tenkte jeg skulle gjøre.

nolo skrev:

Nja, det er vel en og annen mann jeg angrer på at jeg ikke 'gjorde'.

Nolo, da!

Akkurat nå kikker jeg på tråden med alle de fine servisene og angerer for at jeg ikke har begynt å spare på et fint servise for mange år siden. 🙁

aldri forseint kaisa.

Ellers så var jo nolo sin komment bra.

Jeg anger på at jeg ikke dro utenlands et år før jeg startet på studiet. Eller under gymnaset. Neida, så ivrig etter å gå straka vegen. :nek:

Jeg angrer meg VELDIG for den utdannelsen jeg mangler.

Jeg angrer på at jeg ikke tok et studieår i Nord-England eller Skotland, da skulle jeg lært meg en skikkelig kul engelsk aksent!

Det jeg angrer aller mest på var at jeg ikke gikk videre på skole, at jeg ikke fikk hjelp med angsten når jeg var ung.

Kirsebær skrev:

Jeg angrer meg VELDIG for den utdannelsen jeg mangler.

ja angrer også att jeg ikke gjorde ferdig selv, kan jo forsatt gjøre det men ikke like lett lenger.

Jeg angrer på at jeg ikke reiste sammen med min venninne for å studere i Australia.

Og kanskje noen menn.

nolo skrev:

Nja, det er vel en og annen mann jeg angrer på at jeg ikke 'gjorde'.

Jeg har en jeg angrer på at jeg ikke "gjorde". Fyren er dum som et brød, men han er så usansynlig kjekk, og sjarmerende, og utseendemessig veldig out of my leage. Men jeg hadde sjansen for tusen år siden og takket nei 😱 Dustekirsebær!

Da jeg var liten var jeg på omvisning på Bryn brannstasjon med barnehagen. Vi fikk se vaktrommet der brannmennene satt og spiste kjeks og så på fjernsyn mellom utrykningene. Det var til og med senger der, så de kunne ta en blund, men brannmannantrekket lå klart, slik at det bare var å hoppe i støvlene og tre på seg dressen når alarmen gikk.

Til sist skulle vi ned i garasjen og se på brannbilene. Det var med et bredt smil brannmannen som hadde vist oss rundt kunngjorde at vi kunne få ta brannstangen ned til første etasje. Vi barn jublet, og stilte oss i kø. Vi fikk selvsagt hjelp i begge ender, likevel kilte det i maven, og stemningen var spent. Da det ble min tur nølte jeg plutselig. Bare et øyeblikk, men lenge nok til at den snille brannmannen sa jeg ikke trengte å skli ned stangen hvis jeg ikke hadde lyst. Litt molefonken tok jeg trappen sammen med de andre reddharene.

Etterpå angret jeg så jeg holdt på å gå ut av mitt gode skinn. Jeg hadde ikke egentlig vært så redd for å skli ned stangen, nølingen var først og fremst for å fremprovosere en beroligende det er ikke farlig-forsikring. På vei tilbake til barnehagen gremmet jeg meg, og bebreidet meg selv voldsomt.

For en stund siden så angret jeg på at jeg ikke fikk meg en utdannelse, (det var da arbeidsplassen jeg hadde jobbet på i 17 år ble flyttet til utlandet) men i dag har vi det så økonomisk greit at vi ville ikke hadde noe mer penger om jeg hadde hatt en skikkelig utdannelse.
Var så skolelei da jeg gikk ut av 9 klasse at jeg ikke en gang søkte på noen skole.
Vel akkurat nå føler jeg ikke at jeg angrer på på noe jeg har gjort eller på noe jeg ikke har gjort.

Kirsebær skrev:

Jeg angrer meg VELDIG for den utdannelsen jeg mangler.

du og jag, cherry berry

Jeg angrer hovedsaklig på ting jeg har gjort.
Hvis jeg skulle angre på noe jeg ikke har gjort, må det være i forhold til utdanning.