Esme skrev:Men hvordan skille "psykisk problematisk inntak" av mat og koseinntak?
Tja. En indikator for meg var jo at da jeg begynte å få et mer normalt forhold til mat, oppdaget jeg at jeg ikke engang likte maten jeg hadde hatt spiseorgier med. Grandiosa for eksempel.
Og at jeg, da jeg begynte å faktisk smake på maten og legge merke til sult og metthetsfølelser, til min store overraskelse oppdaget at jeg liker ganske mye sunn mat. Da jeg begynte å tillate meg å ense maten som noe mer enn et middel for å bli nummen, åt jeg ikke lenger grandis rett fra pappesken osv. hele tiden. Skal jeg kose meg med pizza nå liker jeg hjemmelaget med grov bunn, en pen tallerken, litt salat ved side av og kniv og gaffel. Jeg drikker ikke lunken kullsyreløs brus ved side av, men heller kanskje i iskald cola i et stettglass og nyter det.
Ikke dermed sagt at jeg aldri spiser pizza levert på døra og drikker av melkeglass osv. Men det å kose seg med maten er noe jeg aldri gjorde i de årene jeg gikk opp massevis av kg.
Det samme gjelder sjokolade. Jeg liker Firkløver. Men jeg koser meg mye mer med en mini-Firkløver nå enn jeg noensinne gjorde med den største plata. Det nyeste på kosefronten er frukt og Firkløver. Altså at jeg som lørdagskos lager en fruktbukett der hvert spyd har et jordbær dyppet i smeltet firkløversjokolade på tuppen.
NÅ koser jeg meg. Det gjorde jeg aldri før. Jeg var for opptatt av å bli nummen fortest mulig. Jeg tipper fett og sukker og hvordan det gir resultater i den sammenheng, hadde litt å si for valg av mat å innta da. Siden jeg jo egentlig ikke smakte på noe den gangen så må det jo ha vært noe som ga meg de preferansene og ikke sunnere alternativer, liksom.