Kari Jaquessons siste utspill: "Man HAR ikke fedme, man ER feit"

Joika skrev:

Samme som meg da. Forskjellen på oss er vel da at jeg stod i uflakskøen da de delte ut stoffskifte, mens du var mer heldig.

Life ain´t fair!

Man går ikke automatisk ned i vekt i racerfart om man får medisiner for stoffskifte heller. Alle kiloene må fremdeles jobbes av - og da jobber man i motvind hele veien.

Sånn for ordens skyld.

Jeg har ergret meg over måten KJ uttrykker seg på det meste av natten og skulle ile inn og nyansere. Men så hadde jo det fine smilefjeset sagt alt som trengtes å si mens jeg druntet:

smilefjes skrev:

Jeg synes ikke KJs fremgangsmåte er ok selvom den kan appellere til noen. På samme måte som jeg er sikker på at ganske mange ellers i samfunnet blir sure hvis jeg slenger ut noe om en bredspektret gruppe fordi jeg vil treffe noen få som tilfeldigvis også inngår i utvalget.

Dessuten har jeg endel meninger omkring dette med å få trening inn i hverdagen. Gå til jobb f.eks, parkere litt lenger unna, hoppe av to stopp for tidlig etc. På jobben hos meg var jeg med på å opprette en bevegelsesgruppe, hvor vi altså har fått fri en time i uka for å trene. Det kan være oppsatte gåturer eller trening på senteret. Resultatet etter et år? Svært fornøyde ansatte som har kvittet seg med noe av den dårlige samvittigheten for å ikke være i bevegelse og fornøyd bedrift som ser en klar nedgang i fravær knyttet til belastningsskader (rygg/nakke/skuldre).

Jeg tar medisiner mot lavt stoffskifte, men er ikke overvektig. Jeg husker jeg gikk ned litt i vekt da jeg begynte med medisinene, type 3 kg kanskje, og jeg mener å huske å ha lest at noe rundt det er den vektnedgangen man kan regne med som følge av stoffskifteregulering.

Maximillia skrev:

Jeg tar medisiner mot lavt stoffskifte, men er ikke overvektig. Jeg husker jeg gikk ned litt i vekt da jeg begynte med medisinene, type 3 kg kanskje, og jeg mener å huske å ha lest at noe rundt det er den vektnedgangen man kan regne med som følge av stoffskifteregulering.

Og om det da er 3 kilo det er snakk om, så kan jo ikkje stoffskifte vere ei årsak til fedme? Eller misforsto eg no?

Så klipp fra KJ på tv nå. Jeg skjønner jo hva hun mener, type: "man kan ikke få fedme på samme måte som man får malaria for eksempel".

Nei. Man kan kanskje ikke det. Men opplegget hennes blir bare for enkelt.

Det jeg savner anerkjennelse for er at det faktisk finnes et utall årsaker til overvekt. Det rent banalt fysiologiske er muligens det samme (laaangt utenfor mitt fagfelt), men generalisering fører sjelden noe godt med seg. Når det i tillegg er krydret med ymse fornærmelser (jeg stiller meg bak Divine og reagerer kraftig på et sånt begrep), så kommer rett og slett ikke budskapet frem.

Det siste jeg trengte som overvektig var nok en påminnelse om at jeg var lat. Man er selvsagt forskjellig, men jeg følte skam pga den følelsen selv. Jeg tenker at det er mer nyttig å komme med rene fakta enn å spille på gamle myter. Hvis målet er å hjelpe de som vil hjelpes da og ikke bare å komme i avisa.

Nessie skrev:

Så klipp fra KJ på tv nå. Jeg skjønner jo hva hun mener, type: "man kan ikke få fedme på samme måte som man får malaria for eksempel".

Nei. Man kan kanskje ikke det. Men opplegget hennes blir bare for enkelt.

Men ho tabloidisere. Og det ho sa akkurat i det klippet kan en jo faktisk ikkje vere uenig i?

Bidrar: Det er så mangt som kan påvirke vekten..

http://www.bt.no/forbruker/Du-kan-bli-tjukk-av-aa-sove-med-lyset-paa-1173175.html


"Selv moderat lys i soverommet kan føre til 50 prosent mer vektøkning enn for dem som sover i mørket, viser forsøk på mus over en åtte uker lang periode, utført ved Ohio State University.
De amerikanske forskerne tror lyset om natta resulterer i stoffskifteproblemer som påvirker appetitten.
- Selv om det ikke var noen forskjell i aktivitetsnivå eller daglig matinntak, ble musene som levde med lyset på om natta fetere enn de andre, sier Laura Fonken som har ledet arbeidet med forskningsrapporten.
- Det var noe med lyset om natten som gjorde at musene i vår undersøkelse ønsket å spise til gale tider for skikkelig å kunne fordøye maten, sier professor Randy Nelson.
Dersom resultatene blir overført til mennesker, virker det som om spising sent på kvelden utgjør en særlig risiko med tanke på overvekt, sier Nelson.
Undersøkelsen er gjengitt i siste utgave av tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences. "

Nå tramper jeg antageligvis i salaten (som vanlig 🙄), men jeg synes det er utrolig rart "alle" alle som er veldig overvektige (BMI opp mot 40) har psykeiske problemer, psykiske traumer og/eller spiseforstyrrelser.
Jeg kan selv gå opp 10 kg ganske lett, og om jeg ikke snur og tar meg selv kraftig i nakken, så fortsetter jo vekten oppover. Uten at jeg sliter verken prykisk eller har spiseproblemer, jeg er bare en av dem KJ snakker om. Som prioriterer kos fremfor slit og som dermed får ekstra kilo å bære på.
(Nå er de forresten på vei av, og det er søren meg ikke lett.)

Veravera skrev:

Bidrar: Det er så mangt som kan påvirke vekten..

http://www.bt.no/forbruker/Du-kan-bli-tjukk-av-aa-sove-med-lyset-paa-1173175.html


"Selv moderat lys i soverommet kan føre til 50 prosent mer vektøkning enn for dem som sover i mørket, viser forsøk på mus over en åtte uker lang periode, utført ved Ohio State University.
De amerikanske forskerne tror lyset om natta resulterer i stoffskifteproblemer som påvirker appetitten.
- Selv om det ikke var noen forskjell i aktivitetsnivå eller daglig matinntak, ble musene som levde med lyset på om natta fetere enn de andre, sier Laura Fonken som har ledet arbeidet med forskningsrapporten.
- Det var noe med lyset om natten som gjorde at musene i vår undersøkelse ønsket å spise til gale tider for skikkelig å kunne fordøye maten, sier professor Randy Nelson.
Dersom resultatene blir overført til mennesker, virker det som om spising sent på kvelden utgjør en særlig risiko med tanke på overvekt, sier Nelson.
Undersøkelsen er gjengitt i siste utgave av tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences. "

Det er vel akkurat slike uttalelsar som får KJ til å utbasunere det ho gjer. "Eg er overvektig fordi eg søve med lyset på, for dei blei nokre mus i Amerika. Og eg MÅ ha lys på om natta for å ikkje bli redd."

007 skrev:

Nå tramper jeg antakeligvis i salaten (som vanlig 🙄), men jeg synes det er utrolig rart "alle" alle som er veldig overvektige (BMI opp mot 40) har psykeiske problemer, psykiske traumer og/eller spiseforstyrrelser.
Jeg kan selv gå opp 10 kg ganske lett, og om jeg ikke snur og tar meg selv kraftig i nakken, så fortsetter jo vekten oppover. Uten at jeg sliter verken prykisk eller har spiseproblemer, jeg er bare en av dem KJ snakker om. Som prioriterer kos fremfor slit og som dermed får ekstra kilo å bære på.
(Nå er de forresten på vei av, og det er søren meg ikke lett.)

Det interessante er jo om desse hadde dei type problema på BMI 26, 29, 31, 37? Eller kom dei på 40 liksom? Er det lettare for slike som deg og meg med ti kilo pluss og akseptere at det handle om latskap og kosesjuka muligens?

007 skrev:

Nå tramper jeg antakeligvis i salaten (som vanlig 🙄), men jeg synes det er utrolig rart "alle" alle som er veldig overvektige (BMI opp mot 40) har psykeiske problemer, psykiske traumer og/eller spiseforstyrrelser.
Jeg kan selv gå opp 10 kg ganske lett, og om jeg ikke snur og tar meg selv kraftig i nakken, så fortsetter jo vekten oppover. Uten at jeg sliter verken prykisk eller har spiseproblemer, jeg er bare en av dem KJ snakker om. Som prioriterer kos fremfor slit og som dermed får ekstra kilo å bære på.
(Nå er de forresten på vei av, og det er søren meg ikke lett.)

Poenget er vel at man legger ikke på seg 20-30-40 kilo uten at man har et trøblete forhold til mat.

Skremmern skrev:

Poenget er vel at man legger ikke på seg 20-30-40 kilo uten at man har et trøblete forhold til mat.

Eg kunne sikkert klart legge på meg 10 kilo i tillegg til dei ti kosekilo mine, havne på BMI på 30 og ikkje ha det fnugg av trøblete forhold til mat. Og eg trur vi er mange slike rundt om.

007 skrev:

Nå tramper jeg antakeligvis i salaten (som vanlig 🙄), men jeg synes det er utrolig rart "alle" alle som er veldig overvektige (BMI opp mot 40) har psykeiske problemer, psykiske traumer og/eller spiseforstyrrelser.
Jeg kan selv gå opp 10 kg ganske lett, og om jeg ikke snur og tar meg selv kraftig i nakken, så fortsetter jo vekten oppover. Uten at jeg sliter verken prykisk eller har spiseproblemer, jeg er bare en av dem KJ snakker om. Som prioriterer kos fremfor slit og som dermed får ekstra kilo å bære på.
(Nå er de forresten på vei av, og det er søren meg ikke lett.)

Jeg har i grunn ingen av delene jeg. Jeg har nok hatt et litt koko forhold til mat, men jeg har aldri sett på meg selv som en person med spiseforstyrrelser. Men jeg har jo slitt psykisk av ulike årsaker opp gjennom åra, og har nok brukt maten litt. Men ikke sånn at det har vært helt ekstremt.

Forskjellen er nok i at selv om jeg og en annen person feks spiser det samme og trener det samme, så betyr ikke det at vi havner på samme nivå ift vekt. En av oss kan fint gå opp mens den andre kanskje kan gå ned.

Noen kan spise ganske mye og ikke trene, uten å gå særlig opp i vekt. Andre går ekstremt lett opp, uten å ta helt av ift mat.

Hva som har ødelagt ting for meg vet jeg ikke. Om det kan være at jeg er arvelig belastet, om det er de utallige slankekurene som har føkka opp forbrenningen helt.. jeg vet rett og slett ikke. Men jeg vet at vekta mi fyker VELDIG fort opp, og et liv med det er ganske pyton. Da blir det et psykisk og fysisk problem etter hvert.

Haugtussa skrev:

Eg kunne sikkert klart legge på meg 10 kilo i tillegg til dei ti kosekilo mine, havne på BMI på 30 og ikkje ha det fnugg av trøblete forhold til mat. Og eg trur vi er mange slike rundt om.

Jeg synes det er en stor motsigelse. A la jeg har røyket hasj i 10 år, men er ikke avhengig.

Skremmern skrev:

Poenget er vel at man legger ikke på seg 20-30-40 kilo uten at man har et trøblete forhold til mat.

Jo det kan man virkelig godt gjøre altså. Man kan godt kose på seg 40 kg.

Men det handle jo også om sjølinnsikt. Ved normalt aktivitetsnivå og BMI på rundt 26 kan en vel spise rundt 1800 kcal for å opprettholde vekta. Eg veit at eg i løpet av en dag kan spise to skiver med Nugatti til frokost, to kjeks klokka ti, to pizzastykker til lunsj, litt for mykje middag og avslutte med nokre sjokoladebitar, ei lita skål potetgull og et glass vin. Da går jo eg opp i vekt og det på grunn av et unormalt høgt kaloriinntak.

Haugtussa skrev:

Det er vel akkurat slike uttalelsar som får KJ til å utbasunere det ho gjer. "Eg er overvektig fordi eg søve med lyset på, for dei blei nokre mus i Amerika. Og eg MÅ ha lys på om natta for å ikkje bli redd."

Da må man vel se til å overvinne achluofobi`en da, og vips har man gått ned i vekt..

Skremmern skrev:

Jeg synes det er en stor motsigelse. A la jeg har røyket hasj i 10 år, men er ikke avhengig.

Hæ? Avhengig av mat er vi jo alle. Men nokon av oss er veldig glad i mat og syns at heimelaga skulebollar er virkelig godt, som nyte følelsen av bearnaise mot ganen og som syns at pommes frites og cheeseburger er superdupergodt. Det betyr ikkje at en har et supertrøblete forhold til mat?