Er du ryddig eller rotete?

Skuffene og skapene mine er faktisk mye bedre enn overflatene. Jeg liker at ting har en fast plass, det er visst bare litt underordnet om de faktisk befinner seg der.

Bluen skrev:

He-he, sånn ser det ut i omtrent alle skuffer og skap hjemme hos oss også. Mannen blir til tider fysisk uvel når han åpner skap og det velter ting ut. I påsken fant jeg Alle skrotbollers mor i kjelleren - 4-5 enkeltskrotboller som for halvannet år siden ble stuet sammen i en tom fryserskuff og båret ut av syne. (Fryserskuffen stod der fordi vi valgte å ta ut skuffene av fryseskapet framfor å avrime da isen tok overhånd. Sparte masse plass! )

Må le litt jeg også, vet ikke om jeg tør å vise de andre kjøkkenskapene, klesskapet mitt, hyllen min i skapet på badet and so on, and so on.

Candy Darling skrev:

Svigerfar var gammel sjømann, og innprentet kapteinen med at "hver ting har sin plass, og hver plass har sin ting". Det har ikke smittet.

Det jeg også ser er forskjellen på mannen og meg, er at han aldri beveger seg fra A til B uten å se seg rundt for å sjekke om noe skal tas med. Ned trappen, inn fra stuen, fra bordet til benken. Jeg tenker bare på det jeg skal, og kan tråkke over handlenett og tennisracketer, og la glasset stå igjen på bordet. Så må jeg jo tilbake og hente det.

1 av 2, jeg vil si dere er heldige. Vi er 2 som skritter over rotet som ligger på toppen av trappen i stedet for å bære det med oss ned. Nei, nå lyver jeg, vi er 5 som gjør det. I tillegg kan jeg finne på å kjefte på de andre fordi de gjør det. Jeg ser hvor teit det er når de sparker bort rot i gangen i stedet for å sette det på plass. Der og da glemmer jeg at jeg gjør akkurat det samme.

Jeg drømmer om at minst 1 av oss hadde plukket meg seg rotet på vei fra A til B.

Skapdører? Kan de lukkes eller bare åpnes?

PS! De skuffene det er bilde av i tråden her er ikke rotete. Det er bare ting i dem.

Toffskij skrev:

Mens jeg er grunnleggende ryddig i hodet og kan leve med store mengder rot, siden jeg uansett vet hvor ting er.

Akkurat 😉

Jeg prioriterer ALT som gir glede i livet (bøker, FP, filmer, serier, gåturer, kos med barn og mann, venninnetid, et varmt bad, matlaging, reiser, utflukter, osv) over rydding. Rydding skal ta minst mulig tid og det skal bare gjøres akkurat som mye som høyst nødvendig. Det vi har funnet ut, er at minst mulig av uka går med til rydding hvis vi alle fem rydder samtidig en gang i uka rett før vi vasker. Resten av uka er det kun inn og ut av oppvaskmaskinen (mannen) og inn og ut av vaskemaskinen (meg) som skjer.

Fungerer utmerket :-) Heller ikke rocket science.

Mannen er veldig petimeter og ryddig av seg. Han er ikke flink til å rydde generelt, men han har stålkontroll på sine ting og generer ikke rot i huset.

Jeg derimot. Jeg er et skikkelig rotehue, men har jobbet hardt og skjerpet meg. Får stadig noen stikk fra mannen da.
Eldste er ganske ryddig av seg. Alltid strøkent rom og kontroll på ting. Dog ikke så flink til å rydde etter seg på kjøkkenet. Pompen ser dessverre ut til å være lik sin mor.

Akkurat dette med rot er en kilde til tidvis kjip stemning hjemme her. Men nå skal jeg operere ankelen i morgen, og venter 6 uker i gips. Så da får vi se da, hvor ryddig det er her når mannen er den som må fikse alt.

Mannen min har for så vidt lært seg å rydde, etter 3x9 mnd med kvalm kone på sofaen, så et sånt sjukdomsavbrekk kan anbefales. Det er bare at han fortsatt roter noe avsindig, særlig når han lager mat. Jeg gleder meg alltid til å ha det ryddig når han skal være borte noen dager. Og så, når han har dratt, så finner jeg hver gang ut at han er verdt alt rotet, for det er ganske kjedelig uten ham. "Who cares where my keys are - tinfoil's shiny!"

Fjols skrev:

Tror jeg er en blanding av ryddig og rotete.
Jeg takler veldig dårlig rot som jeg ser..

Rot jeg ikke ser, derimot.
Bildebevis fra to skuffer på kjøkkenet.

Akkurat sånn, ja! Har ikke alle det sånn?

Polyanna skrev:

Jeg er rotete i hodet og trenger derfor å ha det ryddig rundt meg for å ikke bli gal.

Jupp. Desto mer sliten, kaotisk, og stappfult av grublerier hodet mitt er, desto mer har jeg behov for å rydde/ha det strøkent rundt meg. Det er jo dårlig kombo - når man egentlig burde koblet helt av, og hentet seg inn, så løper man rundt som en ojoj og rydder.

Den reklamen "så har du i hvert fall orden på NOE!!" kverner ofte rundt hos meg mens jeg rydder kjøkkenet mens alt annet er kaos.

Skjønner ikke hva du mener, Polyanna.

Jeg tenkte på denne tråden når jeg var på badet, for skittenklære mine fra i går kveld ligger fortsatt ved siden av skittenkurven. Mannen har ikke lagt de oppi enda, så jeg tror han demonstrerer. Jeg klandrer han ikke. Etter noen å tredve år klarer jeg fortsatt ikke få klærne oppi kurven.

Lille*My skrev:

Jeg er rotete. Forferdelig rotete. Mannen min er også rotete, men ikke like ille som meg.

Vi har forskjellig tilnærming til rydding. Jeg smårydder hele tida, mens han bestemmer seg en vakker søndag for å rydde, og da skal ALT vekk.

Jeg rydder, han gjemmer rot. Det er også en forskjell. Jeg setter ting der det skal være, han kaster alt i en haug eller stapper det nedi et sted hvor det ikke vises.

Akkurat sånn har vi det også.

Jeg er rotete, men vil gjerne ha det ryddig rundt meg. Jeg gjør en ærlig innsats hver dag, men det er bare 1-2 dager i uka vi har det strøkent. Og da varer det toppen to timer.
Jeg har også en grusomt rotete unge, og en som rydder.