Konfirmanten som ga bort alt hun fikk

Meissa skrev:

Jeg gir ikke gaver med forbehold og folk for gjøre som de lyster med gavene de får. Hva jeg ser på som generell folkeskikk blir noe annet.

Tunge, usagte forventninger! Folk du gir gaver til må gjette seg til hva du mener er en god folkeskikk-aktig måte å forvalte pengene på?


Meissa, jeg skjønner godt poenget ditt at i familier der det ikke er all verdens med penger er det fint om konfirmasjonspenger som ikke-formuende foreldre og besteforeldre har skrapt sammen til blir brukt til noe litt større som verken konfirmanten eller familien har råd til å gå til anskaffelse av ellers. Men da er det jo absolutt mest realt å øremerke pengene? Eller gjøre som SF foreslår, å ta en prat med konfirmanten på forhånd og komme til enighet?

Om man gir bort pengene uten å øremerke dem, har man ingenting med å mene noe om at det ikke ble utvist god nok folkeskikk om de ble brukt "feil". Det blir for klamt og man er rett og slett "out of order" som giver om man begir seg ut på den galeien.

Men herregud 'a , hun har ikke gitt bort pengene, like lite som hun ville gitt bort pengene ved å kjøpe seg en PC eller lappen. Hun har kjøpt seg noe, nemlig den fineste gaven HUN kan tenke seg. Gaven er å hjelpe andre.

Meissa skrev:

Ja, jeg skjønner at det sikkert er sånn, men det betyr ikke at det er riktig og gi bort gaver man får til andre med mindre det er i ovenstemmelse med giveren.

Giveren er nettopp det, en giver av gaven, ikke en deleier i den. Konfirmanten har gått et kurs med fokus på blant annet mellommenneskelige verdier, etikk og det å ta selvstendige valg. Jeg kan ikke skjønne at det på noen måte skal være galt når konfirmanten gjør akkurat det.

Kitty Bastard skrev:

Leger uten Grenser er drevet av Voldemort?

Sånn ellers er jeg faktisk helt sjokkert. Det er lenge siden jeg har blitt direkte målløs over noe jeg har lest her inne, men det ble jeg i dag.

Meissa skrev:

Jeg synes ikke at hun viser at hun setter pris på gavene hun får ved å gi dem bort, men det er min mening.

Hyacinth skrev:

Sånn ellers er jeg faktisk helt sjokkert. Det er lenge siden jeg har blitt direkte målløs over noe jeg har lest her inne, men det ble jeg i dag.

Hadde jeg ikke visst at det var verdens undergang i morgen hadde jeg nesten blitt bekymret for menneskeheten.

amo skrev:

Nei,men bi har ulikt syn på hva penger kan brukes til. Noen lever i nåtiden,andre tenker langsiktig;)

Jeg beklager at jeg ikke kan multiquote og dermed kupper hele tråden, men her må jeg bare bruke denne igjen:

MENER du det du sier? Kan du forklare litt mer?

Meissa skrev:

Jeg gir til veldedighet utenom.

At du gir til veldedighet er det jo ikke det samme som at konfirmanten gjør det. Det blir jo som å si at konfirmanten ikke skal kjøpe seg en iPad, siden du allerede har en.

Marikken skrev:

At du gir til veldedighet er det jo ikke det samme som at konfirmanten gjør det. Det blir jo som å si at konfirmanten ikke skal kjøpe seg en iPad, siden du allerede har en.

Ja, ikke sant? Det er jo konfirmanten som gir penger til Leger uten grenser, ikke familien hennes. De har gitt penger til henne.

Hyacinth skrev:

Jeg beklager at jeg ikke kan multiquote og dermed kupper hele tråden, men her må jeg bare bruke denne igjen:

MENER du det du sier? Kan du forklare litt mer?

Hvis jeg oppsumerer svarene mine og skal konkludere kjapt,så mener jeg at jeg hadde blitt stresset og overstyrt konfirmanten min om han hadde valgt å gi bort pengene. Om han mente han hadde alt,så hadde jeg tenkt langsiktig og visst at han snart hadde hatt brukt for mer. Slik tenker jeg. Hva andte gjør med pengegaver gitt fra meg,det driter jeg i.

Meissa skrev:

Ja, nei, jeg vet ikke. Jeg ser poenget ditt, jeg gjør jo det og jeg gir ikke gaver med forbehold. Jeg har til dags dato ikke gitt store pengebeløper i gave. Jeg har gitt noen hundrelapper til søskenbarna mine når de har konfirmert seg og aner ikke hva de har brukt dem på, men jeg sparer til gudsønnen min og han kommer til å få litt penger hos meg i konfirmasjonsalder. Jeg kjenner at jeg blir litt skuffet om han uten videre gir disse til veldedighet. Jeg skjønner jo at han da er en skikkelig gutt som sikkert kommer til å bli en fornuftig ung mann, men alikevel håper jeg at han ser at han har bruk for pengene. At han kan bruke de på noe større som han ønsker seg eller spare dem til han skal etablere seg. Jeg har jo spart pengene for at han skal få mulighet til en god start på voksenlivet. Jeg gir til veldedighet utenom.

Det store, vakre denne unge jenta ønsket seg var å kunne gi et flott bidrag til livreddende arbeid. Er ikke det bra nok?

Meissa skrev:

Ja, kanskje jeg er skrekkeksemplet på egoisme og alt som er galt med verden, men jeg hadde følt at mine gave ikke ble verdsatt av konfirmanten om den ble gitt videre. Poenget er ikke om pengene blir gitt til et godt formål eller ikke, men at den personen som fikk dem ikke fant glede i dem eller trengte pengene selv.


Jeg synes det er viktig å vise at man setter pris på det man får og det synes ikke jeg man gjør om man gir gaven videre.

Da jeg så denne overskriften på en tråd regnet jeg med at alle svarene inneholdt lovord og applaus for en sånn handling. Veldig pussig å lese den dikusjonen det har blitt.

Ang det jeg har sitert, så er jeg uenig i det du sier om verdsetting av gaven, Meissa, hvis jeg hadde gitt min nevø en større pengesum til konfirmasjonen, og han hadde gitt den videre til en veldedig organisasjon hadde jeg følt at han satte pris på gaven og brukte den på det lureste han kom på, helt uavhengig om han hadde gitt beskjed om det på forhånd.

Jeg synes det står stor respekt av å handle så uselvisk på den måten, å altså gi bort alle konfirmantpengene sine.

Men hvis jeg skal prøve å se det fra andre sider, så kan jeg skjønne at det kan oppleves litt vanskelig likevel. Altså jeg kan skjønne at om man har hatt det trangt i årevis, spinket og spart til barn eller barnebarn for at de feks skal få kjøpe seg noe av det de har måttet klare seg uten i årevis. Jeg kan jo skjønne at man kan bli litt, ja, finner ikke helt ordet, men ambivalent kanskje? Man vet jo at dette er en god ting å gjøre, men kan jo bli urolig for om h*n vil angre, trenge penger etterhvert.

Men svindel? Ikke akkurat.

Apple skrev:

Men hvis jeg skal prøve å se det fra andre sider, så kan jeg skjønne at det kan oppleves litt vanskelig likevel. Altså jeg kan skjønne at om man har hatt det trangt i årevis, spinket og spart til barn eller barnebarn for at de feks skal få kjøpe seg noe av det de har måttet klare seg uten i årevis. Jeg kan jo skjønne at man kan bli litt, ja, finner ikke helt ordet, men ambivalent kanskje? Man vet jo at dette er en god ting å gjøre, men kan jo bli urolig for om h*n vil angre, trenge penger etterhvert.

Og da må moralen være "Ikke gi et barn mere penger enn du har mage til å se at barnet kaster bort". (Alternativt å gi bort øremerkede penger.) Moralen bør da ikke være "Ikke gi pengene dine til et godt formål".

For det er jo ikke slik at alternativet til å gi pengene til Leger uten grenser er å bruke pengene på "en god start i livet". Det er da virkelig nok av konfirmanter som bruker pengene på ting som de virkelig hadde klart seg fint uten og som ikke gir noen "start" hverken her eller der. Og det må man bare regne med når man gir bort penger.

amo skrev:

Hvis jeg oppsumerer svarene mine og skal konkludere kjapt,så mener jeg St jeg hadde blitt stresset og overstyrt konfirmanten min om han hadde valgt å gi bort pengene. Om han mente han hadde alt,så hadde jeg tenkt langsiktig og visst at han snart hadde hatt brukt for mer. Slik tenker jeg.

Men da leser jeg deg slik at du mener at man allerede må ha alt man trenger selv før man kan begynne å dele?

Meissa skrev:

Jeg synes ikke at hun viser at hun setter pris på gavene hun får ved å gi dem bort, men det er min mening.

Hvordan synes du hun skal vise det da?
Hva er godkjent?

Jeg kan ikke tenke meg en bedre måte å sette pris på pengegaver. Hun gir til de som trenger det mest, og tenk hvor mye de setter pris på den hjelpen de får, "bare" på grunn av at denne jenta tar et så godt valg som hun gjør. All ære til henne.

Teofelia skrev:

Og da må moralen være "Ikke gi et barn mere penger enn du har mage til å se at barnet kaster bort". (Alternativt å gi bort øremerkede penger.) Moralen bør da ikke være "Ikke gi pengene dine til et godt formål".

For det er jo ikke slik at alternativet til å gi pengene til Leger uten grenser er å bruke pengene på "en god start i livet". Det er da virkelig nok av konfirmanter som bruker pengene på ting som de virkelig hadde klart seg fint uten og som ikke gir noen "start" hverken her eller der. Og det må man bare regne med når man gir bort penger.

Ja jeg er enig i det altså. Mitt innlegg var mer ment som et forsøk på å sette seg inn i hordan man kan tenke i visse situasjoner. Altså å prøve å forstå hvorfor noen kan synes det er litt vanskelig. De kan godt være stolte også.

Teofelia skrev:

Og da må moralen være "Ikke gi et barn mere penger enn du har mage til å se at barnet kaster bort". (Alternativt å gi bort øremerkede penger.) Moralen bør da ikke være "Ikke gi pengene dine til et godt formål".

Konfirmasjon er egentlig et utrolig dårlig tidspunkt å velge for de store overføringene med tanke på livet videre. Jeg skulle ønske vi hadde tonet ned konfirmasjonen og jekket opp myndighetsdagen noen hakk. Det hadde forøvrig vært et bedre tidspunkt for bunadstilpasning også.