Konfirmanten som ga bort alt hun fikk

Meissa skrev:

Jeg mener man bør være ærlig om at man ikke har tenkt å beholde pengene selv.

Mener du virkelig at du ville ment det var bedre hvis konfirmanten hadde brukt pengene hun fikk på f.eks en Chanel-veske, merkeklær, festing eller syden-tur? 😱

Meissa skrev:

Det er da flere som gir beskjed om at de ønsker donasjoner istedet for gaver til bursdager ol. Det er ikke unormalt og alle fall ikke noe å gjøre narr av.

Vi fikk en liste over organisasjoner som brudeparet ønsket å donere bryllupsgaven til, de ville ikke ha gaver til seg selv.

Muad'Dib skrev:

.

Kanskje det kunne ha vært en helgardering mot sårede følelser, om jenta hadde sagt at hun ønsket donasjon til Leger Uten Grenser, istedet for først å ta imot og så å gi bort pengene ? Men hadde Leger Uten Grenser da fått inn like mye ?

Selvsagt ikke. Da hadde tante Olga og onkel Hugo tenkt "Hva, Leger uten grenser- jenta er tydeligvis ikke helt riktig i hodet! Nei, la oss kjøpe et smykke i stedet. Det kan man aldri få nok av, og så varer det livet ut "

Jeg kjenner at jeg er litt todelt, men det er nok fordi jeg er farget av min egen oppvekst.
1. Jeg syns det er fantastisk flott at jenta er samfunnsorientert, bryr seg og brenner for en sak og hun ønsker å støtte ved å gi penger.
2. For meg var pengene jeg fikk til konfirmasjonen muligheten til å investere i litt større ting som min mor ikke hadde noen forutsetning for å kunne hjelpe meg med. Hun var alenemor med svært dårlig økonomi. Pc, sertifikat og denslags måtte jeg betale selv og jeg følte at konfirmasjonsgavene på en måte var ment til det. Sånn at min mor ikke skulle måtte spinke, spare og snu på hver eneste krone fordi hun følte at hun måtte bidra å hjelpe til med å gi meg slike ting.

rine skrev:

Selvsagt ikke. Da hadde tante Olga og onkel Hugo tenkt "Hva, Leger uten grenser- jenta er tydeligvis ikke helt riktig i hodet! Nei, la oss kjøpe et smykke i stedet. Det kan man aldri få nok av, og så varer det livet ut "

Jepp. Tante Odd og onkel Frida hadde trodd at jenta ikke vet sitt eget beste, og hadde kjøpt gaver for eget forgodtbefinnende.

Meissa skrev:

Når jeg gir pengegaver til personer så er det en personlig gave. Mellom meg som person til en annen person.

Da snakker du bare om relasjonen dere i mellom og ikke selve gaven (gamle Mauss hadde likt det ). Og så lenge det er relasjonen som er viktig her, så burde det kanskje spille en underordnet rolle hva pengene blir brukt til? Men det finnes jo klart ulike moraliteter i forhold til dette.

Men Meissa...du ville ikke likt at en pengegave fra deg ble brukt til et slikt formål. Hva da om vedkommende som fikk gaven kjøpte seg noe annet du ikke liker, ville du reagert likedan da?

For det er jo det det dreier seg om her; hva pengene blir _brukt_ til.

Mex skrev:

2. For meg var pengene jeg fikk til konfirmasjonen muligheten til å investere i litt større ting som min mor ikke hadde noen forutsetning for å kunne hjelpe meg med. Hun var alenemor med svært dårlig økonomi. Pc, sertifikat og denslags måtte jeg betale selv og jeg følte at konfirmasjonsgavene på en måte var ment til det. Sånn at min mor ikke skulle måtte spinke, spare og snu på hver eneste krone fordi hun følte at hun måtte bidra å hjelpe til med å gi meg slike ting.

Det er jo helt fair og veldig forståelig og neppe noen kan finne på å ha noe mot. Men bruker du virkelig dette som et argument mot at en helt annen person velger å bruke sine konfirmasjonspenger på en helt annen måte? (Siden du nevner dette som argument 2, og argument 1 høres positivt ut til jentas valg, antar jeg du mener dette her som et argument mot det hun gjorde.)

En del av dere som synes dette er galt, ser ut til å mene eller tro at alternativet er å spare pengene til Stort Og Viktig Formål, og det er det sikkert også noen som gjør, men det gjelder ikke alle. Jeg gjetter på at det ikke gjelder flertallet en gang. I alle fall var det ikke slik i min omgangskrets.

Selv kjøpte jeg stereoanlegg for hele beløpet jeg fikk. Noe jeg hadde glede av i mange år, men neppe noe som var en "investering for fremtiden". Er det virkelig bedr bruk av pengene?

For ei skjønn jente! Jeg synes dette var en glimrende måte å markere at hun hadde lært noe og ment noe med å konfirmere seg. Etter et stort kurs med menneskelighet, etikk, ansvar og selvstendig tanke i fokus, må det kjennes flott å virkelig kunne gjøre noe stort for en viktig sak. Jeg ville vært så stolt om det var mitt barn som valgte som henne.

Og angående gavene tenker jeg at jentas opplevelse av å ha gjort noe stort og godt for andre må være en fantastisk erfaring å ha med seg videre i livet. En gave til seg selv som er mye større og mer varig enn all verdens gullringer, telt og laptoper.

Meissa skrev:

Jeg tenker at konfirmasjonspenger brukes til noe større som man ønsker seg og som man ellers kanskje ikke ville ha fått mulighet til å få.

Ja, men litt av poenget var vel at denne jenta mente hun hadde alt hun trengte. 🙂

Skilpadda skrev:

Det er jo helt fair og veldig forståelig og neppe noen kan finne på å ha noe mot. Men bruker du virkelig dette som et argument mot at en helt annen person velger å bruke sine konfirmasjonspenger på en helt annen måte? (Siden du nevner dette som argument 2, og argument 1 høres positivt ut til jentas valg, antar jeg du mener dette her som et argument mot det hun gjorde.)

Hehe.. Nei, jeg er ikke i mot det hun gjorde, sånn egentlig. Det er bare en liten tanke i bakhodet som svirrer og sier; "Føler foreldrene seg kanskje forpliktet til å bidra med penger til ting hun har ønsket seg da, som feks sertifikat om noen år".. Men det er jo ut i fra egen erfaring med at jeg hadde følt jeg hadde gitt min mor en ekstra belastning om jeg hadde valgt å gi bort pengene mine.

Meissa skrev:

Ja, jeg skjønner at det kan rettferdigjøre det hun gjorde

"Rettferdiggjøre det hun gjorde". Himmel, man skulle minst tro hun hadde begått underslag for å donere bort penger!

Meissa skrev:

Man gir av det man har og deler av den rikdommen man har, men å direkte gi videre gaver man får synes jeg er respektløst ovenfor den som gir gaven.

For meg blir dette et helt ubegripelig syn. Burde man ikke heller la være å gi gaver, om man ikke unner mottakeren å gjøre med gaven som vedkommende ønsker? Gaver med forbehold, liksom? 😕

Men igjen; ja, jeg forundres av det hele.

Meissa skrev:

Ja, jeg skjønner at det kan rettferdigjøre det hun gjorde, men de fleste har vel strengt tatt det de "trenger". Jeg mener, jeg har det jeg trenger, men setter pris på julegaver likevel. Det er sikkert mange der ute som hadde hatt mer behov for de pengene eller tingene jeg får, men jeg verdsetter tingene jeg får. Så er jeg bevisst på hvor heldig jeg er som har venner og familie som ser meg og gir meg gaver og på alt det andre jeg har. Så gir jeg til veldeldighet, er inkluderende og støttende for de rundt meg. Man gir av det man har og deler av den rikdommen man har, men å direkte gi videre gaver man får synes jeg er respektløst ovenfor den som gir gaven.

Hjelpes, jeg skjønner meg ikke på måten du tenker! For et merkelig ordvalg. Er det mulig å presentere en så fin handling som det omtrent skulle være en forbrytelse? Det er jo ikke fordi hun ikke verdsetter konfirmasjonsgavene at hun har gitt pengene videre. Gavene hun har fått har hun jo brukt på den aller beste måten hun kunne tenke seg. Jeg er ganske sikker på at hun er veldig takknemlig over gavene, og muligheten de har gitt henne til å gjøre noe for andre igjen.