Polyanna (#57) skrev:...
Ellers syns jeg det er mye "dette er tunge dager", "i denne tøffe tiden" og sånne ting som jeg syns er helt ut av alle proporsjoner.
Tallulah (#58) skrev:ja, nå begynner det å bli nok, syns jeg. Jeg er enig i Anki Gerhardsens innlegg på Facebook. Råd til hvordan sørge med barna sine over kongens bortgang? Det er koko.
Enig med dere. Enig i nevnte innlegg, og også i Saromaas kommentar: "Når det gjelder barn (og for så vidt voksne), så synes jeg at det er viktig å skille mellom sorg og medfølelse. Jeg tror ikke mine barn har sørget ett sekund. Men medfølelse, det håper jeg at de har hatt og følt. Sorg mener jeg hører til dem som kjente den døde personlig. Vi andre kan ha medfølelse."
Jeg tenker også det er et viktig skille der. Det finnes helt sikkert en del som, av spesielle grunner, føler på en ekte sorg over å ha mistet kongen sin, og som går igjennom en tung sørgetid nå. Men for de aller, aller fleste tror jeg følelsene går mot vemod over noe som er over, og medfølelse med de nærmeste. Uten at det påvirker livene deres nevneverdig, eller er noe de må ha et spesielt opplegg rundt barna på grunn av.