Hemmeligheter i parforhold

Jeg hadde hemmeligheter i vårt forhold. En av dem kunne sikkert påvirket forholdet vårt, men jeg har ikke dårlig samvittighet for det, og tenkte at det er ikke alt han trenger å vite.

Nå kan jeg heldigvis gjøre som jeg vil 😉

alfaCharlie skrev:

Mannen din er jo et unikum! Men jeg kjenner mange andre menn også.

Jeg er selvsagt enig i at mannen til Skilpadda er helt super, men nei, han er virkelig ikke et unikum i så måte. Det er faktisk helt normalt for voksne menn å reagere positivt eller helt nøytralt på at andre menn beundrer sin kone og gir henne komplimenter. Jeg er veldig enig med Skilpadda her: jeg står da ikke til ansvar for hva andre folk sier eller gjør.

Jeg har vel ikke så mange hemmeligheter for min mann tror jeg? Det er vel ikke sånn at han vet alt som har skjedd før vi møttes, men han vet vel det meste som har skjedd etterpå. Det kunne heller ikke ha ramla meg inn å ha en hemmelig sparekonto han ikke visste av. Jeg ser liksom ikke helt poenget.

Jeg tror forresten mye av dette kan avhenge av erfaringer man har gjort seg tidligere. Og om det er opplevelser som gjør at man føler for å holde ting hemmelig, eller ting som gjør at man føler for å absolutt ikke gjøre det. Hemmeligheter, sjalusi og ting innenfor den sjangeren er på en måte ikke noe tema i vårt forhold, enda i alle fall. Tror vi er ganske avslappet til det begge to.

På generelt basis så synes jeg ikke man skal ha hemmeligheter i et forhold. Det er selvsagt ikke alt man trenger å dele, men viktige ting som kan påvirke forholdet bør man vel være åpne om.

Men i noen tilfeller så lever man i ett forhold slik AC skrev der man går for det som det blir minst bråk av. Jeg vet ikke om man kan kalle det å ha hemmeligheter for den andre, men man tilpasser i hvert fall sannheten etter den andres humør. Ikke et bra sted å være.

Om man da etter å ha vært i et slikt forhold går inn i et nytt forhold så ser jeg for meg at det er en god del hendelser man ikke vil fortelle sin nye partner om. Men blir det å ha hemmeligheter for den nye partneren eller bare det at man unnlater å fortelle om ting man ikke vil snakke om?

Synes det er greit å ikke fortelle alt fra fortiden ellers så klarer jeg ikke å holde på hemligheter for min mann særlig lenge, liker å fortelle ham alt:)

"Den som hele tiden ønsker å vite hva partneren tenker og føler fortjener ikke bedre enn å få ønsket sitt oppfylt." (ukjent)

Ang. rumpesnakket, så tror jeg ikke mann trenger å være sammen med et unikum for å trygt kunne videreformidle et kompliment til mannen sin. Det hender jeg sier sånt til min mann. Feks: "J på jobb sa at jeg var så fin i dag." Nolomannen: "Hm, J har i grunnen rett. Det har jeg aldri sett før. Du er jammen fin."

Pappalille skrev:

Bare for å presisere det; har det ikke betydning for vårt liv sammen har han ikke noe med det.

Så enkelt kan det sies.
Det er nok en del sambo ikke vet om meg fra tidligere av, og som han overhodet ikke behøver å vite heller.

Skilpadda skrev:

Hvis mannen min i dette scenariet skulle komme og si til meg at fru Pedersen sa at nabo X hadde sagt, osv., så ville jeg vel da bare sagt "ja, det stemmer, det sa han". Tenker jeg.

Jeg tror jeg kunne sagt "åja, det hadde jeg glemt". :teflonhjerne:

Teofelia skrev:

Det er faktisk helt normalt for voksne menn å reagere positivt eller helt nøytralt på at andre menn beundrer sin kone og gir henne komplimenter. Jeg er veldig enig med Skilpadda her: jeg står da ikke til ansvar for hva andre folk sier eller gjør.

Helt enig med Teofelia.

Men sånn ellers, hemmeligheter....
Min første mann visste nok alt om meg, siden jeg var så ung da.
Min neste fikk vite det som var verdt å vite. Vi var midt i tredveårene da vi traff hverandre, begge med lange singelperioder bak seg, og det er da vitterlig ikke alt som er viteverdig. 🙄

Jeg har ikke bevisst noen hemmeligheter for mannen - med unntak av andres hemmeligheter som jeg deler. De hører jo selvfølgelig ikke til mannen min. Jeg har ansett det som et tillttbrudd om mannen f.eks har hatt hemmelig gjeld etc - atlså ting som påvirker vårt liv som hemmelig.

Jeg har ingen hemmeligheter for drømmeprinsen. Det betyr ikke at jeg forteller alt eller at han vet alt - ikke på langt nær. Men det betyr for meg at om det er noe han trenger å vite så har jeg ikke noe han ikke kan få vite om.

Skulle han vært oppdatert på alt hadde vi jo ikke fått gjort annet enn å vedlikeholde dokumentasjonen.

Om det er en venninnes hemmelighet for eksempel, så har jeg ingen problemer med å si til ham at det er noe hun neppe ville delt med deg så det vil jeg ikke kommentere.

Men bare tanken på at akkurat han skulle spurt om mine venninners hemmeligheter er ekstremt fjern kjenner jeg.

Jeg skulle skrive det samme som smilefjeset
Ingenting jeg bevisst holder hemmelig eller ikke ville svart på om han hadde spurt, men heller ingen behov for å levere en Knausgård i 6 bind til ham. Samme gjelder vel andre vei. Jeg ville blitt skeptisk om han ikke ville svare på direkte spørsmål om ting, eller om han skjulte informasjon eller hendelser som har noe med vårt liv sammen å gjøre, eller ting jeg burde visst om familie og bakgrunn.

Rumpe-greia ser jeg ikke helt at er et problem uansett. Antagelig hadde jeg løpt hjem til mannen og skrytt av at naboen likte rumpa mi Han ville definitivt gjort det samme om noen likte hans. Men om vi ikke hadde sagt det og noen andre hadde nevnt det for partneren, hadde det overhode ikke vært noe problem.

Er helt på linje med deg, Pappalille og er forøvrig enig i alt Skilpadda sier i denne tråden.

Jeg synes ikke det er et mål eller ideal å skulle leve i symbiose med partneren. Tvert i mort. Det er av største viktighet å være klar over at både en selv og partneren er frie individer som har behov for egne rom.

Å ha en forventning om at både enselv og partneren skal være 100% åpne og ærlige om hver eneste detalj i sine liv fra fødsel fram til nå samt ens eget indre liv, tanker og følelser, er etter min oppfatning noe som er basert på frykt og et usunt behov for kontroll.

At man ikke har hemmeligheter som skader partneren eller fører den andre bak lyset på en negativ måte er en selvfølge. Men mange greier er det faktisk til det beste for alle om man ikke forteller alt om til enhver tid. Grunnen til det, er at det er ikke noe som heter objektiv virkelighet - vi ser alle verden gjennom våre helt unike briller. Og en hendelse, tanker eller drømmer som har en spesiel valør i én person sitt liv, kan oppfattes helt annerledes gjennom partnerens briller.

Noen synes kanskje det er en nedtur at livet ikke er svart-hvitt, men jeg må si at jeg er veldig glad for det - selv om det gjør det hele til en mer komlplisert og mangslungen affære. Jeg tror ikke på stor grad av svart-hvit regler i noen relasjoner mellom mennesker, og ei heller i dette tlfellet. Så nei, jeg forteller ikke mannen min alt. Og det har jeg verken en forventning eller ønske om at han skal gjøre heller.

Vi har en høy grad av tillit i vårt forhold og med det har jeg tillit til at han har en høy nok grad av intellektuell kapasitet, kjærlighet, klokhet og empati til å fortelle de tingene som vi har glede, nytte og moro av at han deler og ellers lar være å fortelle det som evt. er ubetydelig, vil kunne misforstås eller vil kunne være til skade for meg, han selv eller forholdet.

Pappalille skrev:

Har jeg hemmeligheter for mannen min? (På forhånd unnskyld språket) Hell yeah! Og det har jeg tenkt å fortsette med. Jeg hadde et liv før jeg traff ham, i det livet gjorde jeg en del ting jeg ikke nødvendigvis ser behov for å dele. Har det ikke betydning for vårt liv sammen har han ikke noe med det, med mindre jeg bestemmer at han skal få vite det. Mener nå jeg.

Hva mener dere andre? Vil dere virkelig vite alle partnerens hemmeligheter?

Jeg har ikke lest den andre tråden, men dette kan jeg i hvert fall signere på. Jeg var 28 år da jeg traff mannen min og det er virkelig ikke alt jeg gjorde de første 28 årene av mitt liv jeg vil dele med ham.

Det er ikke alt jeg tenker og føler nå jeg vil dele med ham heller. Noe av det for hans skyld og noe av det for min.

Nå har jeg tenkt og tenkt, men kan ikke komme på en eneste ting jeg bevist hoder hemmelig for mannen. Og om jeg noen gang har tenkt å holde noe hemmelig kommer det ut likevel, tror jeg lider av uhelbredelig munndiraee når det gjelder å fortelle mine ting til mannen.

Dette gjelder ting om meg selv - ting som er blitt fortalt i fortrolighet holder jeg kjeft om!

Det er godt mulig mannen har hemmligheter for meg, men jeg tror ikke det er bevist, han har sikkert glemt det selv 😉

Vi har vært sammen siden vi var 16, så det mestee har vi jo opplevd sammen.

Ang. om naboen skulle kommentere rumpen min;
først ville jeg fått sjekket naboen mentalt..
så ville jeg fortat det til mannen min, og vi ville begge ledd godt.

Teofelia skrev:

Det er faktisk helt normalt for voksne menn å reagere positivt eller helt nøytralt på at andre menn beundrer sin kone og gir henne komplimenter. Jeg er veldig enig med Skilpadda her: jeg står da ikke til ansvar for hva andre folk sier eller gjør.

Jepp. Det har vel også hendt at noen har prøvd å sjekke meg opp etter at jeg ble sammen med mannen; det har han bare glist av så vidt jeg kan huske. Jeg tror ikke jeg hadde fortalt det til mannen om naboen eller noen andre kommenterte rumpa mi positivt, jeg ville antakelig bare bli brydd - jeg er ikke sånn voldsomt god til å ta i mot komplimenter. Det ville ikke vært slik at jeg bevisst prøvde å holde kommentaren hemmelig, det ville bare vært rart for meg å bringe det opp. Hadde mannen fått høre det og spurt meg hadde jeg selvsagt bekreftet hva som ble sagt - jeg kan imidlertid aldri tenke meg at han ville brydd seg noe videre.

Jeg synes ikke det skal være sånn at man må fortelle hverandre alt, men de fleste ting som betyr noe er det jo naturlig å dele, tenker jeg. Selv har jeg problemer med å holde noe hemmelig i det hele tatt, jeg klarer knapt å kjøpe inn bursdagsgaver uten å fortelle hva det er.

Jeg tenker vel at en mann må bli glad og stolt om noen gir komplimenter kona. Mannen må vel være såpass mann at han ikke anser det som en trussel.

Er det bare jeg som synes det er er litt spesielt å kommentere en nabos rumpe? En ting er å gi generelle komplimenter "Så bra du ser ut i dag! Kul sveis!", noe annet er å kommentere spesifikke kroppsdeler. (Jeg skjønner at det var ment som et eksempel altså, jeg bare kjenner at jeg ikke ville likt om våre naboer kommenterte min manns rumpe, og at jeg ikke ser det som så selvfølgelig å synes at utelukkende er en positiv og hyggelig greie.)

safran skrev:

Then I would most likely keep it to myself. And treasure it.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg svarte dette, altså. Jeg ville sikkert skrytt av det til helten.

Jeg har et par ting jeg aldri kommer til å fortelle mannen om, men jeg definerer ikke de tingene som hemmeligheter akkurat. Det er bare ting jeg vil ha for meg selv, og jeg regner med at han har sine egne "hemmeligheter" som ikke jeg vet noe om. Og det er helt greit for meg.

Er det bare jeg som ville skrytt (og ledd) til mannen om rompekommentaren? Jeg ville trolig lagd et blogginnlegg om det her også.