Hemmeligheter i parforhold

Irma skrev:

Er det bare jeg som synes det er er litt spesielt å kommentere en nabos rumpe? En ting er å gi generelle komplimenter "Så bra du ser ut i dag! Kul sveis!", noe annet er å kommentere spesifikke kroppsdeler. (Jeg skjønner at det var ment som et eksempel altså, jeg bare kjenner at jeg ikke ville likt om våre naboer kommenterte min manns rumpe, og at jeg ikke ser det som så selvfølgelig å synes at utelukkende er en positiv og hyggelig greie.)

Jeg ville som nevnt bli litt brydd av å få en sånn kommentar, og hadde nok ikke fortalt det til mannen. Han hadde garantert ikke blitt sjalu - men jeg sa jo ingenting om hvordan jeg ville ha reagert selv i motsatt tilfelle ... Noen stor trussel hadde jeg ikke sett det som, men jeg veit ikke om jeg hadde likt det noe særlig heller. Men om naboen hadde kommentert min manns rumpe og mannen ikke hadde nevnt det ville jeg ikke trodd han prøvde å skjule det for meg. Jeg ser altså ikke på rumpekomplimenter som "en positiv og hyggelig greie", men jeg ser det jo ikke som en trussel for forholdet vårt heller. En sånn kommentar sier vel mer om naboen, egentlig.

MinaX skrev:

Er det bare jeg som ville skrytt (og ledd) til mannen om rompekommentaren? Jeg ville trolig lagd et blogginnlegg om det her også.

Ikke bare deg. Jeg hadde skrytt hemningsløst av den kommentaren på jobben, til drømmeprinsen, skrevet om det her og i det hele tatt. Med veldig mange .

Men aC er jo litt sprekere enn meg da. Jeg må jo innrømme det. Dermed ville jeg kanskje ikke mast så mye om det hvis jeg var aC og fikk en sånn kommentar fordi det kanskje ikke har heeeelt det samme søndag-midt-i-uka-preget.

Dog vil de aller fleste menn tåle veldig godt at fruen forteller at hun fikk et kompliment aC.
Også om de spør fordi naboen over kommenterte det og de ikke hadde hørt om det fra henne fra før og hun sier at hun glemte det, men jo - det sa han.

Noen menn ville syns naboen er småfrekk som kommenterer såpass intimt, noen vil bli ekstra stolte fordi det stemmer, noen vil bare tenke at det er hyggelig osv. Svært svært få vil bli sure på kona. Hun har da ikke sagt eller gjort noen verdens ting.

Jeg for min del ville forventet at min mann hadde satt nabokjerringa med sladrekjeften grundig på plass.

smilefjes skrev:

Ikke bare deg. Jeg hadde skrytt hemningsløst av den kommentaren på jobben, til drømmeprinsen, skrevet om det her og i det hele tatt. Med veldig mange .

Hell yes!

også hadde jeg vel i mit stille sinn innsett at denne naboen hadde hatt behov for å oppsøke optiker...:D

alfaCharlie skrev:

I see.

Men. Hva om man selv tenker "no big deal" om kommentaren, og glemmer den, og så har en annen nabo, sladrete fru Pedersen i tredje, hørt hva denne mannen sa om din eminente bakdel, og forteller det til mannen din over en kaffekopp ved pelargoniebedet. Hva da? Da virker det jo som om man har prøvd å skjule noe.

Glittermannen hadde mest sannsynlig kommet leende inn og fortalt hva sladrete fru Pedersen hadde sagt, og deretter ertet meg i et par dager, og etter det hadde vi i felles hemmelighet ertet naboen oss i mellom. Han ville ikke tatt det som et signal på at jeg hadde prøvd å skjule noe. Hadde rumpekommrntaren kommet fra noen han visste jeg hadde et crush på hadde han frydet seg og bare ertet enda mer tror jeg.

Jeg forteller veldig mye til min mann, delvis fordi han er min beste venn i verden, delvis fordi jeg er en veldig åpen person. Han forteller også mye til meg. Men vi forteller hverandre ikke alt. Litt fordi vi begge har/har hatt jobber med taushetsbelagt info, fordi vi ikke deler andres hemmeligheter som er delt med oss med hverandre (det er nemlig en ukultur blant enkelte, når jeg ber en venninne holde noe hemmelig, så er det hemmelig! Også for mannen hennes!) og fordi vi har hatt liv før hverandre og ikke deler alt i detalj.

Jeg har få hemligheter for mannen, kankje så få som ingen. Han har vært bestevennen min siden jeg var 13 år, og bestevenner deler det meste. Han har trøstet meg når jeg har hatt kjærlighetssorg, advart meg mot teite fyrer, passet på meg i stupfylla, lånt meg penger, kjørt meg hjem etter fest og hørt på utallige ungjentebetroelser. Da vi ble kjærester i russetiden visste han det meste, og slik har det fortsatt.

Jeg forteller han ikke venners hemligheter, selvfølgelig ikke. Både fordi det ikke interesserer han og fordi det ikke kunne falle meg inn å røpe andres hemligheter.

Irma skrev:

Er det bare jeg som synes det er er litt spesielt å kommentere en nabos rumpe? En ting er å gi generelle komplimenter "Så bra du ser ut i dag! Kul sveis!", noe annet er å kommentere spesifikke kroppsdeler. (Jeg skjønner at det var ment som et eksempel altså, jeg bare kjenner at jeg ikke ville likt om våre naboer kommenterte min manns rumpe, og at jeg ikke ser det som så selvfølgelig å synes at utelukkende er en positiv og hyggelig greie.)

Jeg ser på det som helt fullstendig uaktuelt at vår nærmeste nabo skulle kommentert rompa mi ved postkassestativet e.l., men om jeg møtte han single fyren som bor litt lenger nedi gata ute på byen og hadde på meg en smæshing kjole eller noe, da kunne det vel skjedd.

Og klart jeg hadde fortalt om naboen komlimenterte rompa mi. (Og vi hadde atter en gang fått bevis for at naboen ikke er helt hundre...)
Jeg hadde sikkert blitt kry om noen hadde sagt noe fint om rumpa mi, i og med at den er helt ordinær. Jeg har opplevd at menn har kommentert puppene mine, og det er ikke like kult, men pinlig.

Jeg har vel ingen bevisste hemmeligheter fra mannen, med mindre det er noe andre har betrodd meg, men da er det jo deres hemmelighet. Det er sikkert masse han ikke vet, fordi jeg ikke har tenkt på å si det, og det lever vi begge godt om.

Og jeg er enig med Skilpadda i at det er vanskelig å se for seg at man skal basere et forhold på et krav om å ikke holde noe hemmelig.

Når det gjelder rompekommentaren, så hadde jeg skrytt til mannen dersom noen ga meg komplimenter for utseendet. Det skulle da bare mangle. Men jeg får egentlig alt for få komplimenter. Faktisk er det mannen som gir meg de fleste.

Ingen hemmeligheter nei.
Men det er jo ikke alle detaljer man har fortalt om alt.
Og små hvite hemmeligheter er jo bare krydder, som å finne en hemmelig bursdagspresang osv. Men vi er jo hverandres bestevenner og aller, aller nærmeste.
Hvilket betyr at jeg forteller mannen alt, også ting som blir fortalt meg i fortrolighet.
Vi leser hverandres post og bruker hverandres telefoner og har felles e-post.
Jeg kunne ikke levd i et parforhold der partner nektet meg å bruk hans telefon, hadde passord på epost og pc-bruker osv. Men det er meg, jeg vet godt at det funker fint for andre.

Floksa skrev:

Hvilket betyr at jeg forteller mannen alt, også ting som blir fortalt meg i fortrolighet.

Mener du virkelig at dersom en venninne betror deg noe som hun ikke vil at du skal si videre til noen, så forteller du det til mannen din likevel?
Om det er slik, ja da er jeg glad du ikke er min venninne.

Jeg syns det er helt sært å ha felles epost. Jeg ser at endel av jentene jeg gikk på skole med i USA har felles facebookkonto som manen sin også. Det er jo ikke snakk om å nekte hverandre tilgang, men å ikke ha behov for tilgang. Vi stoler jo tross alt på hverandre.

Og å fortelle videre til mannen det som er fortalt en i fortrolighet er jo direkte svikefullt. Jeg kan jo kanskje skjønne at en person som syns det er naturlig har et helt annet forhold til tillit og dermed ikke stoler på mannen sin heller.

polarjenta skrev:

Mener du virkelig at dersom en venninne betror deg noe som hun ikke vil at du skal si videre til noen, så forteller du det til mannen din likevel?
Om det er slik, ja da er jeg glad du ikke er min venninne.

Ja, det gjør jeg faktisk, med mindre det er en svært god grunn til å la vær.
Han er min aller nærmeste og vi deler alt.
Nå vet mine nærmeste veninner dette, så noe stort problem er det jo ikke.
Men hva skulle de fortalt som han ikke skulle kunne vist om?
Med mindre det direkte inpliserte han og det ville jo vært pussig?

Jeg har forresten aldri opplevd at mine veninner ikke sier videre hemmeligheter som svangerskap ( kommer ikke på flere ting som har vært hemmelig her jeg? :lever nok et kjedelig liv:) til sine partnere og det er helt ok for meg. Hadde vel nesten blitt mer forbauset om de ikke hadde sakt det til partner.


Edit for legge til:
ikke noe alikevel.

Jeg har det veldig dårlig om jeg har hemmeligheter, så jeg prøver å unngå det. Jeg blir innesluttet av det, og om jeg må holde noe hemmelig i eget hus har jeg jo ingen steder å være avslappet. Så jeg forteller alt som er. Men det gjelder jo ting som han har en interesse av. Jeg forteller såklart ikke venners hemmeligheter til ham. Det er jo ikke min hemmelighet.

Jeg tror muligens ikke helt jeg forstår hva for hemmeligheter det er snakk om her?
Om min veninne hadde en fuck you konto hemmelig for mannen sin og fortalte det til meg og jeg delte det med min mann så ser jeg ikke helt det store problemet?
Med mindre mannen hennes var min manns bestevenn og da ville vi jo vært i et helvetes dilemma uansett ?

Floksa skrev:

Ja, det gjør jeg faktisk, med mindre det er en svært god grunn til å la vær.
Han er min aller nærmeste og vi deler alt.
Nå vet mine nærmeste veninner dette, så noe stort problem er det jo ikke.
Men hva skulle de fortalt som han ikke skulle kunne vist om?
Med mindre det direkte inpliserte han og det ville jo vært pussig?

Jeg har forresten aldri opplevd at mine veninner ikke sier videre hemmeligheter som svangerskap ( kommer ikke på flere ting som har vært hemmelig her jeg? :lever nok et kjedelig liv:) til sine partnere og det er helt ok for meg. Hadde vel nesten blitt mer forbauset om de ikke hadde sakt det til partner.


Edit for legge til:
ikke noe alikevel.

For meg handler det faktisk om respekt. Om jeg hadde fortalt en venninne noe som var personlig for meg, og ba henne om å ikke fortelle det til noen inkludert mannen og hun gjorde det likevel så hadde jeg blitt sur, og ville nok aldri mer stolt på henne. Det samme gjelder andre veien, jeg fortalte aldri noe som venninnene mine delte med meg til eksen, det skulle da ellers bare mangle.

Floksa skrev:

Jeg tror muligens ikke helt jeg forstår hva for hemmeligheter det er snakk om her?
Om min veninne hadde en fuck you konto hemmelig for mannen sin og fortalte det til meg og jeg delte det med min mann så ser jeg ikke helt det store problemet?
Med mindre mannen hennes var min manns bestevenn og da ville vi jo vært i et helvetes dilemma uansett ?

Hvorfor hadde dere vært i et dilemma? Det er jo du som blir betrodd noe, og da skal du jo selvsagt ikke fortelle det videre.

polarjenta skrev:

Hvorfor hadde dere vært i et dilemma? Det er jo du som blir betrodd noe, og da skal du jo selvsagt ikke fortelle det videre.

Vri litt på det og si hun fortalte meg at hun var utro mot mannen da.
Fortsatt ikke noe dilemma? Fortalt i fortolighet og ikke noe man skal fortelle videre?
Jeg er faktisk ikke enig og mulig det gjør meg til en dårlig veninne, men hemmeligheter har aldri vært min greie. Det innebærer som regel at man går bak ryggen på noen og det liker jeg svært dårlig!
Jeg HÅPER virkelig mine nærmeste ikke tenker slik og dermed avstår fra å fortelle meg ting jeg brude visst fordi det er fortalt i fortrolighet??

polarjenta skrev:

For meg handler det faktisk om respekt. Om jeg hadde fortalt en venninne noe som var personlig for meg, og ba henne om å ikke fortelle det til noen inkludert mannen og hun gjorde det likevel så hadde jeg blitt sur, og ville nok aldri mer stolt på henne. Det samme gjelder andre veien, jeg fortalte aldri noe som venninnene mine delte med meg til eksen, det skulle da ellers bare mangle.

Og da ber jeg om å få slippe å vite.
Sånne hemmeligheter vil jeg ikke bære på 🙂

Floksa skrev:

Vri litt på det og si hun fortalte meg at hun var utro mot mannen da.
Fortsatt ikke noe dilemma? Fortalt i fortolighet og ikke noe man skal fortelle videre?
Jeg er faktisk ikke enig og mulig det gjør meg til en dårlig veninne, men hemmeligheter har aldri vært min greie. Det innebærer som regel at man går bak ryggen på noen og det liker jeg svært dårlig!
Jeg HÅPER virkelig mine nærmeste ikke tenker slik og dermed avstår fra å fortelle meg ting jeg brude visst fordi det er fortalt i fortrolighet??

Så dersom jeg hadde fortalt at jeg slet psykisk og grunnen til det, så handler det automatisk om at man går bak ryggen på noen?

Om en av mine venninner hadde fortalt meg at hun var utro, så hadde jeg fortsatt ikke fortalt det til mannen min, men om jeg anså hennes mann som en venn, så ville jeg gitt henne sjansen til å fortelle det selv, før jeg evt fortalte det til han.


Nei, jeg tror det er like greit at vi ikke er venninner, jeg kunne faktisk ikke hatt en venninne som jeg ikke kunne stole 100% på.