Hemmeligheter i parforhold

Floksa skrev:

Og da ber jeg om å få slippe å vite.
Sånne hemmeligheter vil jeg ikke bære på 🙂

Jaja, godt vi er forskjellige, jeg kunne ikke hatt en venninne som jeg ikke kunne snakket med om det meste.

polarjenta skrev:

Så dersom jeg hadde fortalt at jeg slet psykisk og grunnen til det, så handler det automatisk om at man går bak ryggen på noen?

Om en av mine venninner hadde fortalt meg at hun var utro, så hadde jeg fortsatt ikke fortalt det til mannen min, men om jeg anså hennes mann som en venn, så ville jeg gitt henne sjansen til å fortelle det selv, før jeg evt fortalte det til han.


Nei, jeg tror det er like greit at vi ikke er venninner, jeg kunne faktisk ikke hatt en venninne som jeg ikke kunne stole 100% på.

Du ville ikke fortalt meg om psykiske plager og grunnen fordi jeg ville stoppet deg og sakt at jeg ikke vil vite.
Å forvente at man kan stole 100% på veninner er for meg en sånn fortissgreie man skrev i brevvenn annonser. Ikke noe som er virkelighetsorientert.
Men jeg vet jo at det er delvis dette som gjør at jeg blender godt med menn og ikke riktig så godt med kvinner. Mine hemmeligheter er mine og til nød mannens, ingen andre skal bære byrden med dem.

Floksa skrev:

Du ville ikke fortalt meg om psykiske plager og grunnen fordi jeg ville stoppet deg og sakt at jeg ikke vil vite.
Å forvente at man kan stole 100% på veninner er for meg en sånn fortissgreie man skrev i brevvenn annonser. Ikke noe som er virkelighetsorientert.
Men jeg vet jo at det er delvis dette som gjør at jeg blender godt med menn og ikke riktig så godt med kvinner. Mine hemmeligheter er mine og til nød mannens, ingen andre skal bære byrden med dem.

Jeg ville jo faktisk ikke hatt deg som venninne.

For meg er dette overhodet ingen fjortissgreie, men respekt i forhold til de jeg er glad i. Mine venninner vet at det de forteller meg, blir hos meg og sånn er det bare, og sånn skal det være.

polarjenta skrev:

Jaja, godt vi er forskjellige, jeg kunne ikke hatt en venninne som jeg ikke kunne snakket med om det meste.

Hehe og jeg funker dårlig med veninner som forventer at jeg snakker om det meste 😉 for det gjør jeg ikke og jeg er ukomfortabel med at andre gjør det. Jeg liker ikke å vite sånne ting om andre mennesker.

polarjenta skrev:

Jeg ville jo faktisk ikke hatt deg som venninne.

Fordi jeg ikke vil bære på dine hemmeligheter?

Floksa skrev:

Hehe og jeg funker dårlig med veninner som forventer at jeg snakker om det meste 😉 for det gjør jeg ikke og jeg er ukomfortabel med at andre gjør det. Jeg liker ikke å vite sånne ting om andre mennesker.

Jeg har forskjellige typer venninner altså, så det er ikke sånn at jeg forventer at alle skal fortelle meg alt, men nære venninner har jeg og de kan jeg fortelle det meste til(av det jeg selv vil fortelle selvsagt), og de kan fortelle alt til meg.

Floksa skrev:

Du ville ikke fortalt meg om psykiske plager og grunnen fordi jeg ville stoppet deg og sakt at jeg ikke vil vite.
Å forvente at man kan stole 100% på veninner er for meg en sånn fortissgreie man skrev i brevvenn annonser. Ikke noe som er virkelighetsorientert.
Men jeg vet jo at det er delvis dette som gjør at jeg blender godt med menn og ikke riktig så godt med kvinner. Mine hemmeligheter er mine og til nød mannens, ingen andre skal bære byrden med dem.

For meg er det mer fjortis å fortelle hemmeligheter videre til kjæresten. Jeg tror ikke jeg ville hatt nære venninner som jeg ikke kunne lettet hjertet mitt til om egne problemer fordi de syns det er for plagsomt å vite det. Det fremstår som ekstremt egoistisk for meg.

Jeg skjønner virkelig ikke hva dette har med menn og damer å gjøre, men hvis det er sterotypiene du er ute etter så er vel sladring og ikke evne til å holde på hemmeligheter oftest trukket frem som en kvinnelig egenskap.

Floksa skrev:

Fordi jeg ikke vil bære på dine hemmeligheter?

Mest fordi vi har veldig forskjellige ståsted. Jeg kunne sikkert ha hatt deg som en bekjent som jeg kunne vært sammen med litt, men vi hadde nok aldri blitt nære venninner nei.

(Jeg syns forøvrig ikke at det er så fryktelig slitsomt å skulle bære på andres hemmligheter heller)

Dersom jeg har behov for å betro meg til noen og de stopper meg og sier de ikke vil vite det jeg skal si så er vennskapet faktisk terminert fra min side. Om jeg har noen så nær at jeg ville betrodd meg til dem og de så svikter meg om jeg trenger å snakke fordi de ikke vil vite så vil jeg ikke ha dem som venn mer.

Jeg mener da som en venn som er så nær at det er aktuelt å dele mer enn overflaten med vedkommende.

Jeg har forøvrig selv bedt om å slippe å høre en gang, så jeg er ikke noe bedre selv da. En venninne som var kronisk utro mot mannen sin og likte å fortelle om det i friske og fine farger fikk beskjed om at jeg ikke ville vite om det. Og vennskapet terminerte seg forsåvidt også da. Greit nok igrunnen.

Men om en venninne for eksempel går i tanker om å bryte med mannen sin og trenger å snakke om det så er det en selvfølge at dette blir hos meg.

Floksa skrev:

Hvilket betyr at jeg forteller mannen alt, også ting som blir fortalt meg i fortrolighet.

Det synes jeg er utrolig råttent gjort mot de som åpner seg og deler noe som de tydeligvis ønsker skal være mellom dere. Jeg må si jeg er sjeleglad jeg ikke har deg som venn.

Floksa skrev:

Vi leser hverandres post og bruker hverandres telefoner og har felles e-post. Jeg kunne ikke levd i et parforhold der partner nektet meg å bruk hans telefon, hadde passord på epost og pc-bruker osv. Men det er meg, jeg vet godt at det funker fint for andre.

Hadde jeg hatt det sånn, hadde jeg gradvis blitt kvalt.

Floksa skrev:

Nå vet mine nærmeste veninner dette, så noe stort problem er det jo ikke.
Men hva skulle de fortalt som han ikke skulle kunne vist om?

Det er da mange ting. Jeg har et par venninner jeg snakker om det meste til. Når vi går turer i kveldsmørket vi to, snakker vi om ting som er mellom oss og ikke ment for andres ører. Hadde hun gått hjem og fortalt mannen sin om de tingene jeg hadde fortalt henne, hadde vårt vennskap aldri blitt det samme gode, nære som det er i dag. Det hadde vært et svik. Det samme gjelder meg. Jeg forteller da ikke videre de tingene hun snakker om.

Jeg tror du går glipp av mye. Det å ha en nær relasjon til en god venn er virkelig verdifullt.

Jeg vil bare få kommentere det som ble sagt om stereotypen "sladrekjerring" her. Min nåværende arbeidsplass er i aller høyeste grad mannsdominert, og det har veldig mange av mine tidligere arbeidsplasser også vært. Menn sladrer og "slærver" akkurat like mye og like giftig som kvinner!

Om ikke mer og verre ...

Det var et eksempel, Pappalille.

Jeg jobber med hovedsakelig menn og er svært klar over situasjonen, men jeg har også møtt mine versjoner av sladrete fru Pedersen.

Uten at jeg vet helt sikkert, så tror jeg ikke Pappalille refererte til ditt innlegg aC. Jeg oppfattet at det var en respons på min og Floksas diskusjon om at hun trivdes best med menn siden hun ikke holdt på hemmeligheter.

Åja, men det har jeg jo bare skummet gjennom!


Sorry.

Mange menn som er sladrekjerringer. :tyveårimannsdominertmiljø:

Floksa skrev:

Du ville ikke fortalt meg om psykiske plager og grunnen fordi jeg ville stoppet deg og sakt at jeg ikke vil vite.

Mange damer også. :flirer:

Det er forresten en mellomting mellom å låse mobilen sin inn i safen og å jevnlig overlate den til partneren for gjennomgang da.

Jeg leser aldri post, epost eller sjekker mobil eller økonomi for han jeg bor sammen med. Og ikke han for meg heller. Ikke fordi vi nekter hverandre dette. Ikke fordi det er passordbeskyttet og låst og lukket. Men fordi det er helt unaturlig for oss. Telefonen ligger jo der - vil han sjekke den så får han jo gjøre det. Men om han hadde sjekket min telefon i smug så ville det nok vært starten på slutten for oss. Det som gjør at vi er sammen er jo at vi er forelsket. Vi trenger ikke drive å kontrollere hverandre. Hvorfor skulle vi det? Den dagen vi ikke er forelsket og dedikerte til forholdet mer så er det over. Jeg har liten tro på at et forhold kan holdes kunstig i live med pisk eller med kontroller av mobiler.

smilefjes skrev:

Det er forresten en mellomting mellom å låse mobilen sin inn i safen og å jevnlig overlate den til partneren for gjennomgang da.

Jeg leser aldri post, epost eller sjekker mobil eller økonomi for han jeg bor sammen med. Og ikke han for meg heller. Ikke fordi vi nekter hverandre dette. Ikke fordi det er passordbeskyttet og låst og lukket. Men fordi det er helt unaturlig for oss. Telefonen ligger jo der - vil han sjekke den så får han jo gjøre det. Men om han hadde sjekket min telefon i smug så ville det nok vært starten på slutten for oss. Det som gjør at vi er sammen er jo at vi er forelsket. Vi trenger ikke drive å kontrollere hverandre. Hvorfor skulle vi det? Den dagen vi ikke er forelsket og dedikerte til forholdet mer så er det over. Jeg har liten tro på at et forhold kan holdes kunstig i live med pisk eller med kontroller av mobiler.

Veldig enig i det du skriver her.
Det hender jo at mannen f.eks er opptatt med noe og så kommer det tekstmelding, og da kan det være at jeg spør om jeg skal sjekke for ham. Noen ganger sier han nei og noen ganger ja. Men det hadde ikke ramlet meg inn å sjekke en tekstmelding uten å spørre først, selv om han ikke hadde blitt sur eller noe om jeg hadde gjort det.

De sjokkerende innleggene fra Floksa her mot slutten av tråden, minner meg på et annet poeng ved å unngå symbiosepregede forhold til partneren; om man synes det er så "naturlig" å åpne partnerens post, lese partnerens mail, logge seg inn på partnerens FB etc. så innvaderer man faktisk andre menneskers privatliv på en uhørt og etisk forkastelig måte. Altså ikke bare partnerens - men hans venner og bekjentes privatliv.

Det går bare ikke an.

Det hender av og til at jeg og min nærmeste venninne bruker innboksen på FB for å fortelle hverandre temmelig private ting. Det har ikke engang fallt meg inn at hennes mann skulle logge seg på hennes FB konto, gå inn i innboksen og lese om mine innerste tanker. Jeg ville blitt rystet om det hadde skjedd.

Jeg vet ikke helt hva slags liv du lever Floksa, og hvilke erfaringer livet har gitt deg, men det er altså ikke slik at hemmeligheter per definisjon er suspekte. Men de er private. Det bør man sannelig ha stor respekt for.