Hemmeligheter i parforhold

alfaCharlie skrev:

Joda, men poenget var egentlig om sånne kommentarer/henvendelser/forsøk på å sjekke opp kommer fullstendig uprovosert. Then what?

Then I would most likely keep it to myself. And treasure it.

alfaCharlie skrev:

Joda, men poenget var egentlig om sånne kommentarer/henvendelser/forsøk på å sjekke opp kommer fullstendig uprovosert. Then what?

Spør du nå egentlig om hva vi/man gjør i forhold til den uprovoserte naboen, eller er vi fremdeles på "forteller man det til mannen sin eller ikke"-spørsmålet?

Jeg er fortsatt på "forteller man det"-stadiet.

Den uprovoserte naboen kan seile sin egen sjø, og damn, det er virkelig mye lettere å være singel.

Er naboen kjekk, da?

Det er ikke sikkert jeg ville ha sagt det til mannen. Men ikke fordi jeg følte at jeg måtte eller ville holde det som en hemmelighet. Det er i det øyeblikket jeg ville følt at jeg ikke kunne ha fortalt det til han jeg ville ha tenkt at dette ikke var greit.

Jeg har ingen bevisste hemmeligheter for manne min. Det betyr ikke at jeg alltid forteller alt og slett ikke om min fortid. Men - det betyr at jeg vet at jeg kan fortelle alt og at det er trygt og greit. Hemmeligheter i forhold til hemmelige konti, ville jeg ha sett på som et tillitsbrudd som jeg ville ha hatt problemer med å forholde meg til.

Man forteller det hvis man har lyst - for eksempel fordi man selv synes det er morsomt, og regner med at mannen også vil synes det, eller fordi man synes det er teit eller creepy, og har lyst til å dele denne oppfatningen. Hvis man derimot ikke har lyst, forteller man det ikke.

Jeg kunne latt være å fortelle noe om et sjekkeforsøk fordi jeg syntes situasjonen var pinlig på "sjekkerens" vegne, og fordi jeg ikke ville røpe overfor mannen min hvor teit denne personen hadde vært. Jeg kan ikke gå med på at det skal kunne regnes som "svik" fra min side å ikke fortelle om hva en helt annen person har gjort, helt ubedt og uprovosert.

safran skrev:

Er naboen kjekk, da?

alfaCharlie skrev:

... men hva om den nye naboen sier til deg at han mener at du har en knallfin rumpe? Hadde du sagt det til mannen?

Helt klart. Jeg hadde fortalt det til alle som orket å høre på.

Men jeg mener at man ikke har krav på å få vite alt i ett parforhold. Man eier ikke hverandre, og man må da ha lov til å ha en privat del av seg selv man ikke ønsker å dele. Forutsatt at dette ikke er noe som går utover par/familieforhold.

Nå har vi bodd sammen siden vi var 18, så vi har vel ikke akkurat en hemmelig fortid, og jeg tror vi deler det aller meste av tanker, følelser og gjerninger. Men vi har ikke noe krav på å få vite alt.

Skilpadda skrev:

Man forteller det hvis man har lyst - for eksempel fordi man selv synes det er morsomt, og regner med at mannen også vil synes det, eller fordi man synes det er teit eller creepy, og har lyst til å dele denne oppfatningen. Hvis man derimot ikke har lyst, forteller man det ikke.

I see.

Men. Hva om man selv tenker "no big deal" om kommentaren, og glemmer den, og så har en annen nabo, sladrete fru Pedersen i tredje, hørt hva denne mannen sa om din eminente bakdel, og forteller det til mannen din over en kaffekopp ved pelargoniebedet. Hva da? Da virker det jo som om man har prøvd å skjule noe.

alfaCharlie skrev:

I see.

Men. Hva om man selv tenker "no big deal" om kommentaren, og glemmer den, og så har en annen nabo, sladrete fru Pedersen i tredje, hørt hva denne mannen sa om din eminente bakdel, og forteller det til mannen din over en kaffekopp ved pelargoniebedet. Hva da? Da virker det jo som om man har prøvd å skjule noe.

Hvis mannen min i dette scenariet skulle komme og si til meg at fru Pedersen sa at nabo X hadde sagt, osv., så ville jeg vel da bare sagt "ja, det stemmer, det sa han". Tenker jeg. Jeg kan ikke forestille meg at han ville spurt hvorfor jeg ikke allerede hadde fortalt det, men om han gjorde det, antar jeg jeg ville sagt at jeg gikk ut fra at han allerede kjente til min eminente bakdel og ikke trengte å få seg det fortalt fra utenforstående, eller noe sånt. Du kjenner da mannen min, aC, du tror da ikke dette ville vært et problem?

Mannen din er jo et unikum! Men jeg kjenner mange andre menn også.

Øh. Det kom feil ut.

Anyhow, dette er sikkert opplagt for alle, ja? Men en sånn ting som jeg virkelig ikke helt har skjønt hvordan egentlig bør være i praksis, hvilket fører til at når jeg er i sånne situasjoner hvor noen har hørt noen har sagt noe som sikkert har betydd noe og sjærsten hører det og spør helt uskyldig, vel, da ender jeg opp som en idiotisk, rødmende, bortforklarende tullebukk som ser usedvanlig skyldig ut. Høh.

:note-to-self, ring Skilpadda neste gang:

Og en fantastisk avsporing, ikke minst. "Naboens stussbeundring - what to do?" Sorry, Pappalille.

safran skrev:

Er naboen kjekk, da?

Han til venstre. Ikke han til høyre. Sa hun, og håper at hun er så anonym som hun tror hun er..

Hadde naboen sagt til meg at rumpa mi var fin hadde jeg helt klart fortalt det til mannen min. Han må jo få litt latter og glede inn i livet sitt han óg. Og så hadde jeg ringt noen for å få hodet til naboen sjekket. Tror jeg. Burde jeg det?

Det er nok et spørsmål for en annen tråd kjenner jeg. "Bør du ring bæ-bu-bilen om naboen din helt klart har tørna, eller overlater du det til naboens familie/nære og kjære?"

Jeg tror noen hver egentlig kan bli litt satt ut av at folk (f.eks. naboer) plutselig oppfører seg helt uventet urimelig, og at man kan komme til å føle seg ansvarlig for reaksjoner som man i virkeligheten slett ikke har noe ansvar for, aC. Så jeg tror på ingen måte du er dum eller rar som reagerer sånn som du beskriver det.

Og selv om jeg har svart veldig sleivete her, så ligger det litt seriøsitet i det også - det er viktig å innse at noen ting ikke egentlig er viktige, liksom. At hva en tilfeldig nabo finner på å si hverken er ditt ansvar eller partnerens sak, og at det i bunn og grunn ikke spiller noen rolle heller, samme om man velger å fortelle om det eller ikke.

alfaCharlie skrev:

Mannen din er jo et unikum! Men jeg kjenner mange andre menn også.

Øh. Det kom feil ut.

Anyhow, dette er sikkert opplagt for alle, ja? Men en sånn ting som jeg virkelig ikke helt har skjønt hvordan egentlig bør være i praksis, hvilket fører til at når jeg er i sånne situasjoner hvor noen har hørt noen har sagt noe som sikkert har betydd noe og sjærsten hører det og spør helt uskyldig, vel, da ender jeg opp som en idiotisk, rødmende, bortforklarende tullebukk som ser usedvanlig skyldig ut. Høh.

:note-to-self, ring Skilpadda neste gang:

Og en fantastisk avsporing, ikke minst. "Naboens stussbeundring - what to do?" Sorry, Pappalille.

Har vært der du er og har endt opp der Skilpadda er. Etter mitt syn og etter de jeg omgir meg med er Skilpaddas variant normalen.

rine skrev:

Han til venstre. Ikke han til høyre. Sa hun, og håper at hun er så anonym som hun tror hun er..

Sånn er det her også. Nabo til venstre; kjekk. Nabo til høyre; not so kjekk

Vi har vært sammen siden jeg var 18, og det er virkelig begrenset hvor mye jeg opplevde før det som jeg har grunn til å holde hemmelig. Men for meg handler det mer om forventninger ifht. åpenhet på bestemte tema.

F.eks har vi felles økonomi. Helt felles. En hemmelig konto ville bety at penger var lurt unna fellesskapet, og det ville jeg reagert sterkt på.

Om mannen min gjorde store valg uten å diskutere med meg eller fortelle meg om det, f.eks søkte jobber, så ville ikke det vært i tråd med forventingene jeg har til vårt samliv. Men jeg forventer ikke at han forteller meg alt han tenker og føler, alt alle sier til ham, hemmeligheter venner forteller ham osv. Og de fleste forhold har vel uttalte eller uuttalte "regler" ifht. hva man forventer av den andre parten, og da er det brudd på dette som er problemet, ikke spesifikt at etellerannet holdes hemmelig.

Fra fortiden har jeg helt klart endel hemmeligheter. Noen av de tror jeg rett og slett ikke han vil høre. Det kommer aldri til å påvirke forholdet vårt noe. Jeg føler ikke for å blottlegge meg selv 100% til noen.

Har mine hemmeligheter i ekteskapet også. Men de går på den "uskyldige" sorten som unødvendige innkjøp eller opprinnelig pris på noe.
Han har sikkert sine hemmeligheter for meg også, det er helt greit. (Så lenge det ikke går på "store" ting som utroskap eller andre ting som vil påvirke ekteskapet.)

Ang naboens rumpe-kommentaren, jeg kunne like gjerne fortalt det som ikke-fortalt det. No big deal.

Ang hemmeligheter generelt så har vi nok noen. For litt siden fant jeg ut av en av mannens hemmeligheter, og ble såret og skuffa. Det ble en relativt stor krangel ut av det. Men jeg mener fortsatt at det er i hans fulle rett å skjule dette for meg, men det var litt vanskelig å tenke fornuftig der og da.

Jeg har nok uansett færre ting jeg holder skjult, fordi jeg har genfeilen skravlekjerring, og det meste bare renner ut, uansett.