ABB ikke strafferettslig tilregnelig, hva tenker du om det?

Kan en menneskelig hjerne egentlig klare å håndtere en sånn kunnskap, om han nå skulle bli frisk og kvitt vrangforestillingene? Kan noen håndtere at man har tatt 77 liv basert på et oppned og galt verdensbile, uten at noe kortslutter?

Stakkars mann, når vi skal snakke om straff eller ikke- hva kan vel være værre en å tvangsmedisineres inn i en virkelighet der du har har kalblodig myrdet barn, de senene han har inne i hodet sitt:grøss: å skulle tvinges til å gjennopleve det han har gjort utfra et rasjonelt menneskelig ståsted er nesten umenneskelig- sånnsett burde de som skriker om hevn være fornøyd for det er jo nettop dette han dømmes til et forsøk på ved tvunget psykisk helsevern. Jeg trodde virkelig ikke noensinne jeg skulle si stakkars mann om ham, jeg ser på bildet av en liten gutt i avisen og føler dyp fortvilelse over at han ikke ble reddet fra en slik skjebne.

Jeg orker ikke lese alt om denne mannen rett og slett men har det kommet ut noe spesifikt om hvorfor barnevernet ville fjerne han fra moren da han var 4 år? Jeg har fått med meg at faren prøvde å få foreldreretten, tapte saken og da avsluttet all kontakt med han.

Barnevernet konkluderte med at det var tilrådelig med ommsorgsovertagelse etter utredning da mor selv hadde bedt om avlastning, det ble utarbeidet er psykolograport da han var i fire års alderen, der det kom tydelig frem at et var stor fare for skjevutvikling og spørmål rundt tilknyttnings skader. Sterk anbefalt med en endret ommsorgssituasjon. Faren har på grunnlag av denne forøkt å få foreldreretten og saken ble da henlagt fra barnevernetside pga barnefordelingssaken- faren trekker så sin begjæring og selv om det da kommer en bekymringsmelding fra sakkyndig om barnets videre ommsorgsituasjon blir det ikke opprettet ny sak, utfra det jeg forstår ønsket ikke moren videre sammarbeid med barnevertjenesten. Det er også nevn tydelige symptomer på missbruk av seksuelkarakter, men her er det ikke nevnt i hvilken relasjon det ev skulle være snakk om, Det ble igjen meldt bekymring da han var 15 da han ble funne alene på toget til kbh. Tviler på at det kommer noe mere detaljerte opplysninger en det som er lekket til pressen om dette. Han har krav på personvern og å eie sin egen historie-her er loven lik for alle, og det er nok ikke av allmengyldig interesse.

Input skrev:

Men hvis resultatet uansett er at han er innelåst, uten mulighet til å gjøre det han vil til enhver tid, overvåket osv. har det da noe å si om han er i fengsel eller sykehus?

Sånn generelt har jo de insatte i fengsel langt bedre levekår enn pasienter på psykiatrisk, dersom målet skulle være at denne mannen har det så ille som mulig.

Ikke verst mulig, men rettighetene du har som psykriatisk pasient er ikke til å komme fra. Han kan bli bedre, da vil han få mer rettigheter enn hva tilfelle ville vært i fengsel. Tilgang til internett for eksempel, han vil kunne periodevis få nekt av helsemessige årsaker, men ikke på generelt grunnlag som i et fengsel. Jeg mener at han ikke bør ha nettilgang i det hele tatt i den perioden han soner.

Jeg må si at jeg stusser litt over den ene sakkyndige sine uttalelser i NRK i går, muligens det er klippet? "Det var aldri tvil om at han var psykotisk". OK, jeg trodde at man ikke skulle være forutinntatt, men det er mulig at allerede ved første møtet mellom sakkyndige og BB at de kunne utelukke alt annet, men om ikke alle muligheter er holdt åpne, så er det jo en ørliten mulighet for at de har bestemt seg for målet før de gikk i gang på en måte.

Dernest, er det ikke mulig at han ble psykotisk i ettertid? At han kanskje var strafferettslig tilregnelig i gjerningsøyeblikket, og så ble psykotisk etter han har gjennomført det han har gjort. Eller må man være strafferettslig tilregnelig i det man bestemmer straffen? Om han nå blir satt på medisiner, kommer seg, og ikke er psykotisk lenger, vil han da bli regnet som strafferettslig tilregnelig, slik at om noen gjør samme undersøkelsen om 3 måneder, så vil man få et annet utfall, og saken kan gå som "normalt"?

Det jeg henger meg opp i, er hvordan barnevernet her overlot et barn til sin egen skjebne da foreldrene kom i konflikt seg imellom. Dette holder ikke mål.

Lisa skrev:

Jeg leser utsagnet til kanskje å bety at et liv med tvangsbehandling på sykehus kanskje er hakket verre en et liv i fengsel med studier, internett og trening osv. ?

:tabloid og på spissen:

Nettopp. Det var selvsagt en veldig flåsete kommentar.

Man får ikke internett i fengsel, ei heller mobiltelefon. :åpplyser: En begrenset nettilgang der man ikke kan legge ut ting eller snakke med andre får man kun i forbindelse med studier.

smilefjes skrev:

Det jeg henger meg opp i, er hvordan barnevernet her overlot et barn til sin egen skjebne da foreldrene kom i konflikt seg imellom. Dette holder ikke mål.

Det synes jeg er rimelig hårreisende.

Jeg hørte på radioen i dag om at mange journalister som har skrevet seg opp på liste for å kunne intervjue han når han får tilgang til det nå har trukket sin henvendelse.
Det betyr jo at man ikke ser verdien i å intervjue en person som lever i sin egen verden med store vrangforestillinger. Han får dermed ikke formidlet sine vrangforestillinger videre. Det ser jeg på som noe veldig bra.

Polyanna skrev:

Jeg reagerte overraskende sterkt følelsesmessig på dette i dag, og har brukt tid (og denne tråden) på å fordøye det.

Nå er jeg bare forvirret, og ikke så sint mer. Må tygge mer.

Samme her, selv om jeg etter å ha fått gode forklaringer forstår mer. Det synker vel inn etterhvert hva det faktisk innebærer.

Jeg er igrunnen fortsatt overrasket over at han får strafferettslig utilregnelig når han er så strukturert og beskriver såpass godt hva han tenker at andre oppfatter kontra hva han selv mener at stemmer.

På et sted blir det liggende et valg om å kjøre videre på egne oppfatninger eller se om man skal tilpasse seg andres oppfatninger. Jeg opplever at for en som er såpass bevisst sin egen avstand til andres virkelighet så er det mer av valg inne i bildet enn for en som fullstendig er overgitt sin sykdom.

Dette blir dog bare synsing fra meg som ikke vet noe som helst ut over det som står i avisene. Grunnen til at jeg grubler er nok først og fremst at jeg en gang tok et valg om å holde et menneske med en lignende diagnose ett hundre prosent ansvarlig for alt denne både sa og gjorde.

smilefjes skrev:

Det jeg henger meg opp i, er hvordan barnevernet her overlot et barn til sin egen skjebne da foreldrene kom i konflikt seg imellom. Dette holder ikke mål.

Jeg er enig, hva var dette for noe liksom. Men vi vet sikkert ikke alt her. Schizofreni er forresten en sykdom med en stor arvelig komponent, så det kan jo hende at moren har en lignende type høytfungerende schizofreni, der hun har klart å overbevise barnevernet, men ikke greid å gi barna omsorg.

Moren ba jo om hjelp. Som hun etter hva jeg forstår faktisk ikke fikk. Hun fikk leven med eksen sin isteden.

Det er forøvrig standard at barnevernet ikke går inn i foreldrekonflikter. Noen steder, som i mange, betyr det at barn som lever i en konflikt er fritt vilt. Det er ikke særlig vakkert.

Men schizpfreni skal vel først og fremst behandles med medisiner, skal det ikke?

smilefjes skrev:

Jeg er igrunnen fortsatt overrasket over at han får strafferettslig utilregnelig når han er så strukturert og beskriver såpass godt hva han tenker at andre oppfatter kontra hva han selv mener at stemmer.

På et sted blir det liggende et valg om å kjøre videre på egne oppfatninger eller se om man skal tilpasse seg andres oppfatninger. Jeg opplever at for en som er såpass bevisst sin egen avstand til andres virkelighet så er det mer av valg inne i bildet enn for en som fullstendig er overgitt sin sykdom.

Nja, men hvis man er syk og er man faktisk overbevist om at sin egen virkelighet er den sanne og de andres er feil. At det er stor avstand mellom er ikke noe argument for at de har rett. Jeg tror at om man er i en paranoid psykose så er man overgitt sin sykdom. Man kan ikke velge vekk vrangforestillinger liksom. De oppleves som like virkelig som alt annet (har du ikke sett den så anbefaler jeg filmen A beautiful mind).

Jeg er glad for at rettsstaten fungerer så godt at sakkyndige våger å komme med denne konklusjonen når så mange ønsker en annen. At man følger regler og retningslinjer, og ikke "mekker" noen nye når det kommer en som har vært slemmere enn vi hadde forestilt oss.

Ja, det er nok medisiner først. Han blir vel lagt i belter og påtvunget depotsprøyte med 3 mnd antipsykotika etc vil jeg tro. Det er heavy greier som kan ha seriøse bivirkninger også.

Jeg tror også dette er den verste straffen for han ja, hvis har blir medisinert riktig og våkner opp i en virkelighet der han har drept 77 uskyldige mennesker. Jeg tror jeg hadde tatt livet av meg altså.

Darth skrev:

Jeg er glad for at rettsstaten fungerer så godt at sakkyndige våger å komme med denne konklusjonen når så mange ønsker en annen. At man følger regler og retningslinjer, og ikke "mekker" noen nye når det kommer en som har vært slemmere enn vi hadde forestilt oss.

Jeg er enig.

Wix skrev:

Nja, men hvis man er syk og er man faktisk overbevist om at sin egen virkelighet er den sanne og de andres er feil. At det er stor avstand mellom er ikke noe argument for at de har rett. Jeg tror at om man er i en paranoid psykose så er man overgitt sin sykdom. Man kan ikke velge vekk vrangforestillinger liksom. De oppleves som like virkelig som alt annet (har du ikke sett den så anbefaler jeg filmen A beautiful mind).

Nei, man kan ikke velge vekk vrangforestillingene. Det er de som er sannheten for den syke.
Det finnes mange intelligente, men totalt snurrige hjerner der ute. Noen av de kan man ikke tenke seg er veldig syke en gang før de på en måte klarer å vrenge ut av seg sin forestilling.
Hjernen er en pussig og veldig fasinerende sak, som ikke er så lett å skjønne seg på.