Barnefrie soner, er det helt problemfritt?

Som småbarnsmor som reiser med fly for å besøke respektive besteforeldre er det ille nok å reise med en treåring som ikke akkurat er skapt for å fly om jeg ikke også skal sitte og stresse med tanke på reaksjonene til dem rundt meg. Og jeg lurer, sammen med Sitron og Floksa, på hvorfor det er greit å ønske seg bort fra små barn, men ikke greit å sortere på andre typer mennesker?

Jeg har flydd mye i mitt liv, faktisk såpass mye at jeg har vært innehaver av SAS' gullkort flere år på rad, og det er mange mennesker jeg gjerne skulle sluppet å sitte i nærheten av når jeg er ute og reiser. Feite forretningsmenn som tror det er greit å flørte med (eller aller helst sikle over) alt av det motsatte kjønn under 35 år, eller fulle fiskere som begynner å røye inne i flyet og drikker seg snydens på taxfreespriten de har på innerlomma, eller sydenreisende østfoldinger på vei hjem fra to ukers ferie med bare røyk og alkohol innabords. Og ja, alle de tre overnevnte eksemplene har jeg vært utsatt for, flere ganger også. Men slikt må man jo bare akseptere når man er ute og reiser, ikke sant? Så hvorfor skal man ikke måtte akseptere barnefamilier også? Klart de kan være slitsomme, men gudene skal vite at de ikke er de eneste gruppene som er slitsomme.

Sitron skrev:

Men om man følger det du skriver over her, så er det smakløst å velge hoteller frie for mennesker med psykisk utviklingshemming.

Ok, her har jeg presisert dårlig. Jeg synes personlig det er smakløst, kanskje fordi jeg selv har en funksjonshemming, men om noen vil ha slikt eller slikt klientell rundt seg på hotell er det ikke noe problem i seg selv. Det at det finnes hoteller hvor barn ikke har adgang handler vel om at det er en rekke mennesker som foretrekker stillhet og dermed velger slike hoteller. Vil tro at de som har en psykisk utviklingshemming ikke ville valgt slike hoteller i utgangspunktet.

Skvetten skrev:

Du kan gjøre akkurat det som behager deg for å være helt ærlig.

Så et samfunn der man kan kjøpe seg fri fra menneskegrupper/typer/farger man ikke liker/takler/orker/vil forholde seg til er helt uproblematisk?

Skvetten skrev:

Ok, her har jeg presisert dårlig. Jeg synes personlig det er smakløst, kanskje fordi jeg selv har en funksjonshemming, men om noen vil ha slikt eller slikt klientell rundt seg på hotell er det ikke noe problem i seg selv. Det at det finnes hoteller hvor barn ikke har adgang handler vel om at det er en rekke mennesker som foretrekker stillhet og dermed velger slike hoteller. Vil tro at de som har en psykisk utviklingshemming ikke ville valgt slike hoteller i utgangspunktet.

Helt seriøst, Skvetten; du kan faen meg ikke sammenligne astma med å være psykisk utviklingshemmet. Det er på tide at du slutter å bruke din tilstand i hver eneste diskusjon her inne. Det begynner å bli gammelt.

Floksa skrev:

Så et samfunn der man kan kjøpe seg fri fra menneskegrupper/typer/farger man ikke liker/takler/orker/vil forholde seg til er helt uproblematisk?

Det er ikke hva jeg sier, men om du føler at det er riktig for deg, bevares kjøp deg fri. Når jeg velger å gjøre det fra tid til annen på hotell har jeg ingen dårlig samvittighet for at jeg velger meg stillheten uten små barn.

Et samfunn som selekterer mennesker har vi allerede, det er seleksjon enten man vi ha seg jobb eller man vil omgås i sosiale sammenhenger. Selv selekterer jeg bort de som bruker parfyme, jeg velger bort de som drikker mye, jeg velger bort de med dårlig personlig hygiene og jeg ser ingen grunn til at jeg skulle sosialisere med de som er lite empatiske. Det er ikke dermed sagt at jeg synes det er greit å diffrensiere mennesker men i noen sammenhenger blir det gjerne slik alikevel.

Sitron skrev:

Helt seriøst, Skvetten; du kan faen meg ikke sammenligne astma med å være psykisk utviklingshemmet. Det er på tide at du slutter å bruke din tilstand i hver eneste diskusjon her inne. Det begynner å bli gammelt.

Ikke sammenlignbart i det hele tatt. Ta en som sitter i rullestol som ikke kommer inn på hotellet i storbyen fordi det ikke er tilpasset og grunnen kanskje er at de ikke ønsker rullestolbrukere velkommen. Det er en type segresjon jeg ikke synes om. Når det finnes hoteller hvor man ønsker ro og barn ikke er ønsket eller kristne hoteller som ikke vil la homofile par sjekke inn, vel så synes jeg det er greit nok om folk ønsker å bo der. Hadde jeg hatt små barn og virkelig ønsket å bo på hotellet hvor jeg ikke var velkommen hadde det nok sikkert vært veldig sårt.

Skvetten skrev:

Ikke sammenlignbart i det hele tatt. Ta en som sitter i rullestol som ikke kommer inn på hotellet i storbyen fordi det ikke er tilpasset og grunnen kanskje er at de ikke ønsker rullestolbrukere velkommen. Det er en type segresjon jeg ikke synes om. Når det finnes hoteller hvor man ønsker ro og barn ikke er ønsket eller kristne hoteller som ikke vil la homofile par sjekke inn, vel så synes jeg det er greit nok om folk ønsker å bo der. Hadde jeg hatt små barn og virkelig ønsket å bo på hotellet hvor jeg ikke var velkommen hadde det nok sikkert vært veldig sårt.

hæ?
Nå datt jeg av lasset.
Man kan ikke forskjellsbehandle/velgevekk folk i rullestol men homofile kan vi diskriminere? Begge deler er vel akkurat like lite selvvalgt...

Skvetten skrev:

D og jeg ser ingen grunn til at jeg skulle sosialisere med de som er lite empatiske. Det er ikke dermed sagt at jeg synes det er greit å diffrensiere mennesker men i noen sammenhenger blir det gjerne slik alikevel.

Du virker ikke utpreget empatisk selv i denne tråden, ser du ikke det?

Unger som gråter er jo ikke noe problem. De gråter jo ikke tyve timer i døgnet. Unger på fly er vel heller ikke noe problem. Unger på lekeland får folk dundre meg bare tåle mener jeg.

Men akkurat på et hotell om man skal på ferie så kan jeg faktisk utmerket godt skjønne om noen kan ønske seg å reise på et barnefritt hotell. Ikke fordi en baby gråter. Det er vel ikke noe problem for de fleste. Men fordi et helt basseng fullt av ti år gamle gutter med to ukers altfor høyt sukkerinntak kan ødelegge enhver glede av bassenget eller området rundt bassenget for de andre gjestene ganske så fullstendig. Jeg kan godt se for meg at jeg kunne hatt lyst til å ligge på en luftmadrass i et basseng en gang med en bok eller en drink eller noe - og stillhet rundt meg uten å bli sprutet ned hver sjette sekund av guttegjengen under bakgrunnsmusikk av små jenter på syv som hyler mammmmmmaaaaaaaaaa, se på meeeeeeeg nåååå igjeeeeennn.

Dessuten vil det medføre en fordel til - det vil medføre at man som mor til to sånne guttunger senker skuldrene litt på ferie og tenker at de forstyrrer ikke de andre gjestene - for da hadde de bare valgt et barnefritt sted.

Selv på familieresorter har jeg ikke opplevd sukkerhøye tiåringer som ødelegger for alle.

smilefjes skrev:

Unger som gråter er jo ikke noe problem. De gråter jo ikke tyve timer i døgnet. Unger på fly er vel heller ikke noe problem.

*kremt* Jovisst kan unger på fly være et problem. Og jeg har ingen problemer med å forstå at for noen så er unger på fly et veldig stort problem. Og noen barn gråter faktisk veldig mye, og noen voksne er ikke like flinke til å passe på at barna deres ikke tømmer brus i fanget på mennesker på raden foran eller bak, eller hindrer barna i å dunke og sparke i setet og pelle fremmede damer i håret. Ikke alle har like stor toleransegrense for lyd heller, og den grensen er ikke alltid styrt av viljen.

Feriesteder har forskjellige målgrupper, ungdommer, familier, pensjonister, det er noe helt annet enn å forby den gruppen man ikke ønsker.

Selv syns jeg fjollete, halvfulle, førtiårgamle damer på jentetur er latterlig og teite og til en viss grad er de i stand til å ødelegge min ferie. Men jeg ser ikke at det skal være riktig å nekte disse skrålende hønen adgang på hoteller av den grunn. Mitt "ubehag", mitt problem!

Jo, altså unger kan selvsagt forstyrre ganske så mye på en flytur. Det jeg mente var mer at en flytur er begrenset i tid. Hele ferien ødelegges ikke om flyturen er hakket slitsom. Også er det jo lov å snakke til folk da. Om noen har en unge som bør få beskjed om å sette seg ned på flyet og ikke gir denne beskjeden så er jeg sterk tilhenger av at man kan gi oppfordringen selv. Tildels nokså tydelig også. :tilstår å ha bedt en unge sette seg ned og slutte med tullet senest for halvannen uke siden:

Unger som gjør det umulig å slappe av i bassenget om man ønsker å ha det rolig og ikke sprutes ned er det stort sett overalt i syden vel? De gjør ikke noe galt altså - jeg mener absolutt at unger skal få hoppe i bassenget i ti timer per dag på sydenferie - mine gjør absolutt det. Men jeg har ingen problemer med å skjønne at for noen så vil det redusere vitsen med ferie ganske betraktelig og at det da kan være deilig å kunne velge e hotell uten unger på isteden.

alfaCharlie skrev:

Du virker ikke utpreget empatisk selv i denne tråden, ser du ikke det?

Om det er lite empatisk å si at man faktisk velger bort en del mennesker i sine omgivelser med bakgrunn i ett og annet, vel så jeg lite empatisk. Blant mine venner finner du både barnefamilier, homofile, lesbiske, rullestolbrukere, enslige, psykisk utviklingshemmede, menn, kvinner, alenemødre, FrP-ere og for ikke å glemme kristne. Det handler lite om hvilken gruppe mennesker tilhører men hvordan de er som person når det kommer til stykket. Det finnes sikkert en rekke barnefamilier som har veloppdragne og fantastiske barn som jeg ikke ser fordi jeg har valgt dem bort ved å bo på et sært hotell.

Njah, i det øyeblikket det er ok for kristne hoteller å nekte homofile par adgang, da er ikke empati (eller respekt whatsoever) det første ordet som faller meg inn.

Skvetten skrev:

Ikke sammenlignbart i det hele tatt. Ta en som sitter i rullestol som ikke kommer inn på hotellet i storbyen fordi det ikke er tilpasset og grunnen kanskje er at de ikke ønsker rullestolbrukere velkommen. Det er en type segresjon jeg ikke synes om. Når det finnes hoteller hvor man ønsker ro og barn ikke er ønsket eller kristne hoteller som ikke vil la homofile par sjekke inn, vel så synes jeg det er greit nok om folk ønsker å bo der. Hadde jeg hatt små barn og virkelig ønsket å bo på hotellet hvor jeg ikke var velkommen hadde det nok sikkert vært veldig sårt.

Jeg skjønner ikke hvorfor du mener at disse tingene ikke er sammenlignbart i det hele tatt. Du synes altså på den ene siden at det er helt uproblematisk om et hotell nekter barn eller homofile(!) adgang, men at det åpenbart er noe helt annet å nekte funksjonshemmede adgang. Hvorfor det?

(Jeg synes selv, sånn i utgangspunktet, at en aldersgrense er greiere å forsvare enn en utestengelse av folk med bestemte fysiske eller psykiske plager eller bestemte seksuelle legninger, men jeg kan fint se argumentet med at det er noe av det samme - at man i alle disse tilfellene snakker om å tilrettelegge for de gjestene som av ulike grunner ikke ønsker å måtte forholde seg til visse typer mennesker.)

Skvetten skrev:

Om det er lite empatisk å si at man faktisk velger bort en del mennesker i sine omgivelser med bakgrunn i ett og annet, vel så jeg lite empatisk.

Det handlet ikke her om å velge sine venner, men om at hoteller og flyavganger skal være stengt for visse grupper mennesker, for at de øvrige passasjerene/gjestene skal slippe å ha noe med dem å gjøre. Å velge venner man liker, og å ikke velge folk man ikke liker, er en menneskerett; å forskjellsbehandle folk på grunnlag av den gruppen de tilhører, er diskriminering. Det er to helt forskjellige ting.

Jeg skjønner godt at det kan være ok å velge seg barnefrie soner enkelte ganger. Selv om jeg har egne barn, skjønner jeg godt at det kan være fristende med en barnefri sfære. Jeg har vel også inntrykk av at denne merkelappen mest er der for å indikere at man ønsker en dempet og rolig atmosfære på f.eks hotellet, og det er vel ikke til å stikke under en stol at veldig mange barn (og foreldre) ikke helt har klart for seg når det er greit å ikke la ungene være et forstyrrende midtpunkt. En rolig 12-åring tror jeg fint hadde kunnet være med hvor som helst.

Jeg synes ikke man kan nekte barn å være på et hotell, men man kan kreve at gjester på et hotell innordner seg reglene på hotellet, og et hotell kan kreve å ha ro i restauranten f.eks, og be gjester som bråker om å forlate restauranten (dvs at foreldre må ta med bråkete barn ut av restauranten).

Jeg setter pris på at det finnes steder med en annen atmosfære enn på McDonalds.

Generelt synes jeg også at folk kan bli bedre til å lære barna å tilpasse sin oppførsel etter situasjonen man er i, det er bra å ta med barn til de ulike arenaene, men da må man klare å lære barna forskjellen på disse areaene.

Jeg ble forresten komplementert under frokost på hotellet her om dagen fordi Iben satt i ro ved bordet.