Barnefrie soner, er det helt problemfritt?

De gangene jeg møter "plagsomme" barn av en eller annen art, er det som regel foreldrenes feil, ikke barnet. F. eks. opplevde jeg en mor på legevakta som var sur og gretten mot toåringen sin, og gikk på et tidspunkt fra ham for å sette seg. Noe som resulterte i at barnet beynte å vræle, fordi han så ikke moren sin. Datteren til en venninne prøvde å gå for å vise ham veien, men ble beordret tilbake til plassen sin, han fikk nemlig finne veien selv.

For det første hadde hun null omtanke for barnet sitt, og for det andre null omtanke for alle de stakkars syke menneskene som satt der og kanskje ikke hadde så veldig lyst til å høre på barnehyl. Men det var jo ikke det lille barnets feil. Jeg tenker at jeg ikke hadde vært så veldig begeistret for henne alene heller.

Jeg har vokst opp på Club-7 hvor barn og voksne koste seg sammen. Det var konserter, barneteater og lekerom, men det var ingen streng avgrensing mellom. Jeg savner et sånt alternativ.

Jeg vil nå påstå at man kan feriere på steder der det er ingen eller meget få barn tilstede også i dag.

Å diskriminere bort barn er jo egentlig det samme som å si nei til fargede, kvinner, gamle osv. Slik segregering ville det vært stor halloi om det ble foreslått.

Ergo så syns jeg at feriesteder kan profilere seg som lite barnevennlige om de ønsker. Men å forby gjester fordi de er barn? Tull.

Scarlett skrev:

Esme, det ER ikke lett å oppdra barn. Ikke alle barn, i hvert fall. :svett:

enig, det er ikke lett å oppdra alle barn. Mine er en utfordring til tider i alle fall. Men man gjør så godt man kan!

En av de fine tingene me Utlandet, som feks sydlige land og de delene av USA som jeg har besøkt, er at de har mye større aksept for barn, og det virker som om de rett og slett liker barn mer enn i Norge. Å gå ut og spise, feks. Hvor mange går ut med barn, på annet enn Peppes og MekkeDonald i Norge? På kveldstid, tenker jeg. Her gjør vi det støtt og stadig. Til og med finere restauranter har tegnesaker til barna. Selskapligheter inkluderer ofte barn. De får springe rundt og er ikke til bry.

Men for alt i verden, et par tre hoteller for bare voksne er ok for meg. Der finnes jo allerede barnevennlige tilbud (selv om jeg er enig i at de ikke nødvendigvis er familievennlige....).

Jeg kjenner jeg er delt. Det er ok at man kan ha noen barnefrie arenaer for de som ønsker det, samtidig synes jeg det er fint at barn får være med. Men generelt tror jeg det er nordmenn som har et anstrengt forhold til barn .

Når du sier det Milfrid, så har jeg lagt merke til det samme i USA. Betjeningen er alltid veldig oppmerksom på barna, og nesten alle stedene jeg har vært har barna i følget fått noe litt ekstra. Ofte har de hatt bøker og tegnesaker til utlån. At barn ikke er invitert i bryllup og større festligheter har jeg aldri vært borti der.

... og i svært mange land forsvinner de minste straks med personalet på restauranten. Jeg ble litt svett i starten.

Ja. dette er en fin utviklig synes jeg.
Selv synes jeg psykisk utvikligshemmede voksene er ubehaglige (ofte er de høyrøstede også) og ser fram til at denne typen "samfunnsskille" utvikler seg. Mannen liker ikke at barna leker med barn av en annen hudfarge, så det er jo en annen fordel.

Tror et samfunn der vi kan velge vekk alt/alle vi ikke liker vil bli et varmt og inkluderende samfunn

Som en av de som er veldig fedig med små barn og alt det styret må jeg si et rungende ja til barnefrie soner. Noe av det verste som fins på fly er hylende unger, andres hylende unger, sutring fra flyet letter til det lander og jeg blir gretten av sånt for å si det mildt. Hadde jeg kunnet betale for å slippe småbarn i setene rundt meg hadde jeg glatt gjort det. Når det kommer til hoteller som er barnefrie har jeg selv bodd på slike flere ganger og det er fantastisk. Det å kunne slappe av uten småunger som tumler rundt er for meg himmelrike. Ingenting av dette handler om at jeg ikke liker barn eller vil ha et barnefritt samfunn, nei jeg vil bare kunne velge vekk det maset om jeg føle for det.

Barn hadde ikke blitt invitert i mitt bryllup dersom jeg skulle giftet meg igjen. Det er min dag og om jeg vil ha den uten skrålende småbarn så er det mitt valg. Har vært i mange bryllup hvor det har vært tilfelle at barna ikke er invitert, helt uproblematisk i mine øyne.

Det å sitte på en bedre restaurant med skrikende småbarn hvor foreldrene ikke har vett til å ta med seg barna å gå er horribelt. Har flere enn en gang endt opp med å gå i slike tilfeller rett og slett fordi jeg skal betale dyrt for et måltid i fred og ro.

Syns teite voksne er langt mer problematiske.

Skvetten skrev:

Hadde jeg kunnet betale for å slippe småbarn i setene rundt meg hadde jeg glatt gjort det.

Er det greit om jeg er villig til å gjøre det samme, for å slippe å sitte med feks utviklinghemmende?

Floksa skrev:

Er det greit om jeg er villig til å gjøre det samme, for å slippe å sitte med feks utviklinghemmende?

Bevares om det gavner deg.
Når det er sagt er jeg mildest talt sjokkert over sammenligningen din, den vitner om store fordommer.

Noe av årsaken til at jeg vil slippe små barn i setene rundt meg på fly er at jeg som regel blir veldig syk når jeg flyr (alvorlig allergi som ofte medfører oksygentilførsel), når det da er ørten småunger rundt meg som griner er det en ekstra belastning.

Skvetten skrev:

Bevares om det gavner deg.
Når det er sagt er jeg mildest talt sjokkert over sammenligningen din, den vitner om store fordommer.

Noe av årsaken til at jeg vil slippe små barn i setene rundt meg på fly er at jeg som regel blir veldig syk når jeg flyr (alvorlig allergi som ofte medfører oksygentilførsel), når det da er ørten småunger rundt meg som griner er det en ekstra belastning.

Oida, store fordommer faktisk?
Utdyp gjerne hvorfor jeg har fordommer...
Særlig psykisk utviklinghemmede kan være støyende, utagrende
og ofte kontatsøkende. Helt uproblematisk å betale seg fri fra sånne?


Nå var det vel ikke allergi som var oppgitt som årsak til å slippe barn i det forrige innlegget dit, men deg om det.

Floksa skrev:

Nå var det vel ikke allergi som var oppgitt som årsak til å slippe barn i det forrige innlegget dit, men deg om det.

Nå har jeg ikke akkurat allergi mot barn, det at jeg ikke er videre glad i støyende barn når jeg har fri handler ikke om annet enn at jeg får nok av den type støy på jobb. Dessuten er det ikke alltid at jeg ønsker å fortelle verden om hvor hemmet jeg er i enkelte situasjoner.

Det at jeg liker barn og gjerne er sammen med barn betyr ikke at jeg alltid ønsker det.

Å sammenligne med de som har ulike typer handicap synes jeg er smakløst. Selv har jeg en funksjonshemming som gjør at jeg også kan være i en av de gruppene du vil unnslippe.

Hvorfor er det mer greit å ikke ville være sammen med barn enn å ikke ville være sammen med andre grupper?

Altså, jeg bare lurer. Det er jo fullstendig kosher å si "jeg er ikke et barnemenneske, jeg liker ikke barn". Og til en viss grad er jeg der selv, jeg oppsøker ikke miljø som er gjennomsyret av barn når mine egne ikke er i nærheten, men det betyr ikke at jeg har noe i mot det om det er barn der jeg er heller.

Jeg er helt på linje med Floksa. Jeg er langt mer skeptisk til utagerende personer med Downs syndrom, for eksempel, enn barn. Barn kan jeg håndtere, en person med Downs syndrom kan jeg ikke. Og ja, sammenligningen er relevant, all den tid jeg har opplevd aggressivitet fra overnevnte, men ikke barn.

Skvetten skrev:

Å sammenligne med de som har ulike typer handicap synes jeg er smakløst. Selv har jeg en funksjonshemming som gjør at jeg også kan være i en av de gruppene du vil unnslippe.

Hvorfor er det smakløst?
Små barn som støyer og skriker kan like lite for hvordan de oppfører seg som funksjonshemmede voksene?

Skal barn lære å bli gode og fungerende voksene så må de vel få delta i samfunnet på linje med alle andre mennesker?
Ikke være en menneskegruppe man kan kjøpe seg fri fra?

Floksa skrev:

Skal barn lære å bli gode og fungerende voksene så må de vel få delta i samfunnet på linje med alle andre mennesker?
Ikke være en menneskegruppe man kan kjøpe seg fri fra?

Selvsagt skal barn være en aktiv del av vårt samfunn. Det at enkelte av oss ønsker å velge hoteller uten barn kan ha sine årsaker (sykdom kan være et eksempel). Det å velge å la være å sitte med barn betyr ikke at barn er en menneskegruppe man velger bort i alle sammenhenger.

Skvetten skrev:

Selvsagt skal barn være en aktiv del av vårt samfunn. Det at enkelte av oss ønsker å velge hoteller uten barn kan ha sine årsaker (sykdom kan være et eksempel). Det å velge å la være å sitte med barn betyr ikke at barn er en menneskegruppe man velger bort i alle sammenhenger.

Men om man følger det du skriver over her, så er det smakløst å velge hoteller frie for mennesker med psykisk utviklingshemming.

Skvetten skrev:

Selvsagt skal barn være en aktiv del av vårt samfunn. Det at enkelte av oss ønsker å velge hoteller uten barn kan ha sine årsaker (sykdom kan være et eksempel). Det å velge å la være å sitte med barn betyr ikke at barn er en menneskegruppe man velger bort i alle sammenhenger.

At man velger å feriere på steder der det normalt er lite barn en ting.

Men å faktisk skulle betale for å måtte slippe å forholde seg til en menneskegruppe syns jeg vitner som en samfunsutvikling jeg ikke vil være med på. Jeg VIL ikke kunne kjøpe meg fri fra menneskegrupper jeg ikke liker/orker/vil forholde meg til, selv ikke på ferie, flytur, what ever!
Er det bare barn det er greit å kjøpe seg fri fra, eller kan jeg få slippe å måtte sitte med overvektige, halvfulle, småkåte mannlige svensker?

Floksa skrev:

Er det bare barn det er greit å kjøpe seg fri fra, eller kan jeg få slippe å måtte sitte med overvektige, halvfulle, småkåte mannlige svensker?

Du kan gjøre akkurat det som behager deg for å være helt ærlig.