Barnefrie soner, er det helt problemfritt?

Jeg kan forstå at man velger feriested ut fra hvem man vil feriere sammen med, men det trenger vel ikke styres gjennom forbud? Nå er det en stund siden vi var på charter, men også den gangen stod det ganske klart og tydelig 'barnevennnlig', 'bamseklubb' osv. Et tydelig hint til dem som ikke liker barn i bassenget. Videre var noen 'partyhotell' og 'bråk kan forekomme'. Dit drar man kanskje ikke med barn. Vi traff forresten et barnløst, ungt par på et barnevennlig bamsehotell. De hadde bevisst valgt det for å slippe unna fyll og fest.

Vi reiser en del, og velger hotell ut fra kriterier som passer for oss. At det skal være greit for barn er et av dem, men det er vanskelig å finne hotell med plass til fire på rommet som ikke er det.

Hotell som ønsker voksent klientell kan fint klare å oppnå det med å utforme tilbudet deretter, uten forbud, tror jeg. Å bygge for å unngå funksjonshemmmede er vel rimelig umulig i Norge, da man har krav om universell utforming. Her i USA er de eksreme på det. Alle hotell og restauranter jeg har et på har ramper, heis og hk-do.

Når vi reiser på langhelg uten barn, velger vi bort barnevennlig, men å velge barnefritt hadde aldri falt meg inn. Mange andre kriterier er viktigere.

Barnefrie fly er vel en illusjon all den tid de aldri klarer å fylle opp et fly med bare barnefamilier til hver destinasjon (eller uten barn på charter). Å klumpe dem i en sone betyr jo at noen stakkarser uten barn
å sitte nærmest alle ungene, i stedet for ved en familie....

Altså, jeg tror de fleste mener at det skal være LOV å nekte barn å bo på hotell, og kanskje til og med forståelig. Spørsmålet opprinnelig er om det er ønskelig. Jeg har landet på at jeg synes det er litt problematisk (jeg reagerer også på skilt om at skoleungdommer ikke har adgang til butikker, f.eks., selv om jeg skjønner at det er dårlige erfaringer som har initiert det, er det ikke tvil om at det er diskriminering av en stor gruppe der bare noen få har gjort noe galt).

Jeg synes også det er veldig rart at du ikke ser analogien, Skvetten. Det betyr at det er greit å velge bort min lille hyper fordi han er barn, men ikke 5-åringen nede i gaten, siden han har ADHD? Det er jo akkurat samme grunn til å ønske dem bort; ro og fred?

Segmentering er en velkjent markedsføringsmekanisme, og jeg synes det er helt greit å markedsføre et hotell mot et voksent publikum eller barnefamilier. Når man går over til forbud mot en gruppe, legitimerer man disse personenes diskriminering, og det synes jeg er problematisk. Litt, i hvert fall.

Enig med scarlett.

Jeg tar ditt poeng, Esme, men tror at fenomenet er et svar på en motsatt utvikling. Barn har fått en større plads i samfunnsbildet enn før og får markere seg mer, derfor flere voksne er begyndt å føle seg forulempet av dem. Jeg kommer selv fra en "barn skal sees og ikke høres" familie (som var vanlig der og dengang jeg vokste opp) hvor far kom hjem om kvelden etter at vi barna hadde spist, børstet tender og skiftet til nattøy. Den dagen idag har min far omtrent nulltoleranse for barnebråk. Jeg forbinder "barnefri hotell" med "grumpy senior". 😉

Ferier uten mine barn har jeg aldri syntes var særlig gøye - jeg har hele tiden følt meg som en babycall utenfor rekkevidde, sovet dårlig etc. Det har vært vanskelig å forklare for far-jobber-mor-går-hjemme-med-barna familiemedlemmer, at jeg i det daglige er mye borte fra barna mine, og derfor gjerne har dem omkring meg når jeg har ferie. Kan heller ikke huske sist jeg har følt meg forulempet av noen unger som jeg ikke skulle ta meg av. Svette, illeluktende, bråkete voksne som oppfører seg som prinser og prinsesser, irriterer meg til gjengjeld jevnligt når jeg skal reise med det offentlige eller bor på hotel.

Jeg har sovet på dette og landet på at det nok vil smake bedre for meg om man markedsfører med at et hotell er mindre egnet for barnefamilier da det er lagt vekt på en rtolig atmosfære for eksempel - enn på at det er forbudt mot barn. En sånn unge som jeg selv var tror jeg neppe hadde plaget noen på et stille-hotell. : bokorm:

Men at noen gjerne vil kunne finne et ferietilbud hvor det er lite barn fordi de vil ha det stille kan jeg godt skjønne.

På flyreiser derimot mener jeg faktisk at det er som overalt ellers i samfunnet - det er begrenset med tid og det bør gå noenlunde greit at det sitter barn rundt en. Klarer de ikke å oppføre seg så kan man heller si fra. Det er verre om man skal si fra hver dag hele ferien.

å markedsføre et hotell mot en ønsket målgruppe har blitt gjort i alle år og er ikke problematisk i det hele tatt. Jeg har ofte lest tekster hvor det er beskrevet på en slik måte at barnefamilier aldri ville valgt hotellet, akkurat som de færreste voksne som ønsker seg bort fra barn velger et hotell med bamseklubb og barnebasseng. Derifra til å forby en kundegruppe er avstanden ganske stor syns jeg.

At det er hoteller som er barnefrie syns jeg er greit, når man reiser på ferie så må man få velge selv hvor man vil bo. Akkurat som jeg gjerne velger resorter beregnet på familier.

Derimot må jeg si at etter å ha vært en del i utlandet med barn, så ser jeg hvor lite barnevennelig Norge er.
Her får man gjerne et inntrykk av at unger stort sett er et forstyrrelses moment hvis de ikke kan sitte helt stille og være helt stille, mens i mange sydlige land er ungene veldig viktig, og veldig aksepterte over alt.

Jeg syns det er befriende å sitte på en restaurant i Spania hvor barn får være barn, mot for en restaurant her i landet (her i byen i alle fall) hvor folk ser stygt på en om ungene hviner så vidt det er.

Kinita skrev:

At det er hoteller som er barnefrie syns jeg er greit, når man reiser på ferie så må man få velge selv hvor man vil bo. Akkurat som jeg gjerne velger resorter beregnet på familier.

Syns du ikke det er en forskjell på "beregnet for" og "forbudt for"? Skulle alle uten barn i en viss alder bli nektet å ta inn på resorts hvor det finnes Bamseklubb og barnebasseng?

Luftslottet skrev:

Jeg kan skjønne ønsket om barnefrie fly, forsåvidt, men kan ikke si jeg sympatiserer. Det er mange andre jeg syns er minst like irriterende som barn i en trang flykabin, men det er ingen som nekter sterkt parfymerte burugler adgang.

Å joda, det kan skje,selv om det skal være ekstremt før det skjer selvsagt. Nå nektes jo ikke barnefamilier adgang særlig ofte heller da. Har flere ganger i min karriere ombord nektet folk som har vært fulle, høylytte, kverulerende (tikkende bomber) eller stinker dritt. Det kan være fryktelig slitsomt for både passasjerer og personell ombord i et fly at det lukter stinkstank av en passasjer, og ja, det er lov å si i fra om det. Del blir tilbudt såpe og gratis ren overdel/skjorte.

glitterchick skrev:

Syns du ikke det er en forskjell på "beregnet for" og "forbudt for"? Skulle alle uten barn i en viss alder bli nektet å ta inn på resorts hvor det finnes Bamseklubb og barnebasseng?

Jeg syns ikke forbudt for barn er så farlige på hoteller, så lenge det finnes flere hoteller i samme by som man kan bo på med barn.
Jeg syns faktisk bare det er en fordel, så kan de som ikke tåler unger og lyder bo et sted hvor jeg slipper høre de klage på barnestøy.
De menneskene ville uansett aldri tatt inn på en resort med bamseklubb tror jeg.
Akkurat som jeg styrer unna partystedene og ungdomshotellene, og velger gjerne et hotell hvor de har en aldersgrense for å hindre "party ungdom" å bo der. Slik som på mange campingplasser.

Hvem vet, kanskje en dag når jeg er gammel og grå så vil jeg slippe å ha masse barn rundt meg når jeg er på sydenferie???

Kinita skrev:

De menneskene ville uansett aldri tatt inn på en resort med bamseklubb tror jeg.
Akkurat som jeg styrer unna partystedene og ungdomshotellene, og velger gjerne et hotell hvor de har en aldersgrense for å hindre "party ungdom" å bo der. Slik som på mange campingplasser.

Nettopp. Det er dermed helt greit å tilrettelegge, men derifra til å reklamere for noe som et sted hvor barn er forbudt er det et ganske stort hopp i signaleffekt.

Skvetten skrev:

Om det er lite empatisk å si at man faktisk velger bort en del mennesker i sine omgivelser med bakgrunn i ett og annet, vel så jeg lite empatisk. Blant mine venner finner du både barnefamilier, homofile, lesbiske, rullestolbrukere, enslige, psykisk utviklingshemmede, menn, kvinner, alenemødre, FrP-ere og for ikke å glemme kristne. Det handler lite om hvilken gruppe mennesker tilhører men hvordan de er som person når det kommer til stykket. Det finnes sikkert en rekke barnefamilier som har veloppdragne og fantastiske barn som jeg ikke ser fordi jeg har valgt dem bort ved å bo på et sært hotell.

Til og med KRISTNE? Dæsken.

glitterchick skrev:

Nettopp. Det er dermed helt greit å tilrettelegge, men derifra til å reklamere for noe som et sted hvor barn er forbudt er det et ganske stort hopp i signaleffekt.

Det er forbudt for de under 18 å gå på pub, fordi det er et voksensted.
Så hvorfor ikke ha et hotell som er et voksensted???

Kinita skrev:

Det er forbudt for de under 18 å gå på pub, fordi det er et voksensted.

Nei, faktisk ikke. Det er forbudt for barn under 18 å drikke alkohol, men de har faktisk lov til å være på steder det drikkes. Grunnen til at de ikke slipper inn er at stedene ikke ka ha kontroll med om de drikker eller ikke, og det er deres ansvar. Jeg syns for øvrig ikke det helt går an å sammenlikne det å gå på en pub og å bo på et hotell. Barn er ikke nektet på pub fordi de er til pest og plage for de andre gjestene.

Jeg synes folk tåler lite om de føler for flyavganger, restauranter og hoteller med forbud mot barn. Jeg synes tilrettelegging og det å sikte seg inn på forskjellige målgrupper er superdupert, og at et forbud derfor ikke er nødvendig. Jeg er ellers helt enig med Sitron og Skilpadda i denne diskusjonen, og synes sammenligningen med psykisk utviklingshemmede og homofile var særs relevant.

glitterchick skrev:

Nei, faktisk ikke. Det er forbudt for barn under 18 å drikke alkohol, men de har faktisk lov til å være på steder det drikkes. Grunnen til at de ikke slipper inn er at stedene ikke ka ha kontroll med om de drikker eller ikke, og det er deres ansvar. Jeg syns for øvrig ikke det helt går an å sammenlikne det å gå på en pub og å bo på et hotell. Barn er ikke nektet på pub fordi de er til pest og plage for de andre gjestene.

Kanskje ikke rett sammenligning, men ta f.eks campingplasser da.
Mange campingplasser har en aldersgrense på 20-23 år uten at de er sammen med foresatte eller annen familie.
Så to 19 års gamle, myndige gutter f.eks får ikke bo på en slik campingplass på ferie alene.
Er det også fy fy???

Jeg ønsker dette velkommen. For da kan de bare klappe igjen brødboksen de som sitter rundt min viltre halvannetåring. Jeg prøver å holde han så i ro som mulig altså,men av og til så gråter sånne små, og det må faktisk folk finne seg i. Særlig om det finnes et barnefritt alternativ de kunne ha valgt.

Esme skrev:

Jeg tror de fleste kan skjønne og se fordelene, jeg er mer skeptisk til hva slags konsekvenser det har for samfunnet om dette blir mer utbredt. Er det bra for et samfunn at forskjellige aldersgrupper lever adskilt?

Jeg tror det vi ser er en naturlig svingning av pendelen. Etter en del år hvor barna har bredt seg ut over enhver arena, så ser vi nå at det svinger tilbake. Jeg tror til og med det er bra for både barna og alle andre. Hvordan skal jeg forklare, det er dette med "alt med måte". I løpet av 80- og 90-tallet har barna fått dominere mer og mer i samfunnet. Vi har hatt et samfunn som har vært svært barne-tilpasset. Ferier på arbeidsplasser legges opp rundt barnehagens ferie, selv om bare 10 % av de ansatte har barn i den alderen. Foreldre har med seg ungene på jobb når barnehagen har planleggingsdag. Barna er med som en selvfølge i alle sosiale sammenhenger.

Og til slutt blir det for mye av det gode. Jeg tror ikke vi er på vei til Margrethe Munthe-land. Men at man etter hvert innser at samfunnet består av MER enn barn. Barna er EN del, men ikke den eneste, ikke den største, og strengt tatt ikke den "viktigste" heller. Man anerkjenner gradvis at også barnløse er verdifulle mennesker... og at noen til og med velger å være barnløse. Og man anerkjenner nå at det finnes arenaer hvor ikke barna skal være i fokus.

Mange barn har de siste 20 årene blitt oppdratt til å være sentrums-personer. De står i fokus, og de forventer å stå i fokus. Barnet fyller rommet, på et vis.

Jeg tror derfor at dette er en nødvendig svingning, og det kan godt hende det vil gå litt for langt i andre retningen om noen år, og i såfall vil pendelen svinge tilbake igjen.