Skrekkelige Oslo

Hattifnatten skrev:

Når man sammenligner med andre store byer tenker jeg at man ikke må glemme at utfordringene i Oslo er ganske store også i europeisk målestokk og i alle fall sett i forhold til landets økonomi og byens størrelse. Oslo er ikke en kjempestor by, men de problemene som viser seg på det lille stedet som er mange besøkendes første møte med byen er ganske omfattende og iøynefallende.

Jeg er ikke ukjent med virkelig store byer og problemer. Mitt inntrykk er at det i Oslo kommer midt i blikkfanget. Det er også et stort rusmiljø tatt byens størrelse i betraktning. Dette er et nasjonalt problem. Tre av mine barndomsbekjente har overdoset i Oslo. De kommer ikke defra, men tilgangen på dop har vært enkel.
Jeg har ikke noe annet sted sett folk sette skudd åpenlyst.
Det er praktisk på mange måter å ha rusmiljøet samlet, men i Oslo kommer det veldig midt i fleisen og det er ikke så rart at noen utlendinger spør om det er "greit" å ruse seg i Oslo.

Det er nettopp dette som er så spesiellt med Oslo. Det er så fryktelig synlig og folk som kommer hit på besøk får jo nesten helt sjokk når de går av flytoget. Men hvorfor er dette så spesiellt med akkurat Oslo? Rusmiljøet er jo enormt stort i forhold til innbyggere men jeg forstår at de aller fleste ikke er bosatt i Oslo.

Jeg tenkte forresten på denne tråden i går da jeg spaserte til tannlegen. Gikk gjennom Botanisk Hage og ned mot Grønland ved Vahl Skole. Det var definitivt The Wire light vibber og nesten litt uvirkelig. Klær som henger til tørk ved Akerselva, Romfolk som koker mat på bål, MASSE dopsalg til biler som kjører sakte forbi eller står parkert, 2 stk som sitter knebøyd og driter på nedsiden av Botanisk Hage ... sorry språket men selv for en person som elsker bydelen min og aldri ville ha flyttet så begynner jeg å bli mektig lei av utviklingen. Et eller annet må gjøres snart for å rydde opp for nå i sommer har det gått helt over stokk og stein med uverdige forhold både for de som bor på gaten og i boliger i denne bydelen i alle fall. Jeg har bodd her i mange mange år og det har virkelig blitt ille nå siste halve året. 🙁

Og ja, jeg føler meg ikke særlig smart som skriver dette i denne tråden men det bekymrer meg og jeg er lei av de som styrer denne byen som bare ser på at denne utviklingen skjer så lenge det er i Øst. Det hadde ADLRI blitt godtatt hvis det var på vestkanten. Forholdene rundt Munch Museet nå er helt uakseptable.

Jeg er enig med Fnatten: Dette r et nasjonalt problem, og jeg lurer veldig på hvor det er det går galt, når vi har så store narkotikaproblemer som vi har.

Men har vi flere narkomane en andre land vi kan sammenligne oss med? Er ikke problemet at konsentrasjonen av narkomane skjer på forholdsvis små konsentrerte områder i Oslo?

Lisa: Det er veldig trist. Nå har jeg bodd i denne byen i 17 år, både øst og vest, og det området du nevner er et område man med jevne mellomrom må inn og "ta tilbake". Renske opp i dopsalget, rydde i infrastrukturen (lys og gode gangstier, for eksempel), man har gått inn med private vektere i perioder, innbyggere har selv startet "ta elva tilbake"-initiativer der de går hyppige turer og bruker området, men i flokk.

Men det er som skvalderkål, altså. Så snart man slipper det litt, så kryper problemene tilbake opp langs elva. Jeg vet ikke om det er sant at politikerne aksepterer det fordi det er i øst, altså. Det handler mer om rent praktiske ting, som at elva er så nær sentrum, at det er broer og steder å gjemme seg bort, osv.

Lisa skrev:

Men har vi flere narkomane en andre land vi kan sammenligne oss med? Er ikke problemet at konsentrasjonen av narkomane skjer på forholdsvis små konsentrerte områder i Oslo?

Jeg mener det har vært oppe mange ganger at vi i hvert fall har enormt mange flere overdosedødsfall enn andre land.

Man kommer kort og godt ingen vei med rusproblematikk før man begynner å ta barns oppvekstvilkår på alvor. Det vokser opp en del unger i Norge som ikke har sjans i havet til noe som helst. Etterhvert ender de jo åpenbart opp et sted.

Polyanna skrev:

Lisa: Det er veldig trist. Nå har jeg bodd i denne byen i 17 år, både øst og vest, og det området du nevner er et område man med jevne mellomrom må inn og "ta tilbake". Renske opp i dopsalget, rydde i infrastrukturen (lys og gode gangstier, for eksempel), man har gått inn med private vektere i perioder, innbyggere har selv startet "ta elva tilbake"-initiativer der de går hyppige turer og bruker området, men i flokk.

Men det er som skvalderkål, altså. Så snart man slipper det litt, så kryper problemene tilbake opp langs elva. Jeg vet ikke om det er sant at politikerne aksepterer det fordi det er i øst, altså. Det handler mer om rent praktiske ting, som at elva er så nær sentrum, at det er broer og steder å gjemme seg bort, osv.

Sorry men jeg nekter å tro at et så flott område som det tross alt er rundt Botanisk ville blitt så nedprioritert hvis det hadde skjedd rundt Frognerparken som også ligger sentralt. Folk bor i biler, avføring i skolegård, søppel overalt (fra mennesker som bor i biler), eldre folk ferdes knapt i Botanisk lenger selv midt på dagen .... det er virkelig ille men det er ingen vilje til å ta tak i problemet. Forfallet her får bare skje, og jo verre det blir jo flere gode grunner får byrådet til å flytte Munch museet ....

Smilefjes skrev:

Man kommer kort og godt ingen vei med rusproblematikk før man begynner å ta barns oppvekstvilkår på alvor. Det vokser opp en del unger i Norge som ikke har sjans i havet til noe som helst. Etterhvert ender de jo åpenbart opp et sted.

Jamen helvete, da. Vi har en "skole for alle". Vi har et (relativt) sterkt barnevern. Vi har fantastisk gode trygdeordninger for folk som faller utenfor. Hvor er det vi snubler hen??

For ordens skyld, det var en frustrert "helvete" over at jeg jo ser at det vokser opp en haug med unger som ikke har det godt, og det virker jo helt sinnsykt. "I verdens rikeste land". Den var ikke til deg, SF.

Polyanna skrev:

Jamen helvete, da. Vi har en "skole for alle". Vi har et (relativt) sterkt barnevern. Vi har fantastisk gode trygdeordninger for folk som faller utenfor. Hvor er det vi snubler hen??

Snubler vi fordi vi alle tror (led to believe) at vi har en skole for alle, sterkt barnevern og gode trygdeordninger? Den erfaring jeg ser fra skolen er i alle fall at den definitivt ikke er for alle (synes den bare forsterker forskjeller) og har vi et barnevern som beskytter barn mot udugelige foreldre som fører egne barn ut i evig liv av fattigdom eller ikke? Står ikke foreldreprinsippet ufattelig sterkt i Norge?

Godt mulig vi scorer bedre en mange land på sosial mobilitet med med tanke på de ordninger vi har (høyere utdanning til alle uavhengig av foreldres inntekt osv) men vi reproduserer jo fattigdom til den store gullmedaljen. Kanskje på tide vi begynner å snakke om klasse i Norge også og ta utgangspunkt i en del utfordringer ut fra klasseteorier om sosial ulikhet? Dette sitter så langt inne i sosialdemokratiet Norge.

Vi BRUKER jo i hvert fall masse penger på skole og velferd. Noen spør jo om vi får nok igjen for det...

Ellers: Godt mulig du har poeng ang øst og vest, altså. Det HAR hendt seg at jeg er i overkant naiv.

Polyanna skrev:

For ordens skyld, det var en frustrert "helvete" over at jeg jo ser at det vokser opp en haug med unger som ikke har det godt, og det virker jo helt sinnsykt. "I verdens rikeste land".

Jeg antar det vokser opp enda flere i mindre rike land? Vill gjetting fra min side, altså.

Jamen hvorfor er det da her de driver med heroin og dør mye mer av det enn i andre land?

Det må jo være systemsvikt et eller annet sted? Eller har det med ideologisk tilnærming til hvordan vi ser på rusmisbrukere i Norge? Hvis en negativ utvikling ikke snur tross nye initiativ og ny politikk, - hva gjør man da?

Det samme gjelder jo skolen. Det står jo ikke på bevilgninger men på hvordan man prioriterer og organiserer skolen. Må man bare innse at det faktisk er slik at mye av ansvaret for barns læring kommer hjemmefra og jobbe ut fra det? Det betyr jo da at en stor gruppe barn har helt spesielle utfordringer det må tas tak i. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få skrevet det korrekt men det jeg ser ut fra vår skole, hvor det er en veldig blandet elevgruppe, er at jeg synes foreldre slipper unna for lett. Det følger et ansvar med å ha barn, alle har forskjellige forutsetninger for å klare den oppgaven men hvis det er klart og tydelig at dette ansvaret ikke følges opp må barna få enda mer hjelp uten at det blir sett på som stigmatiserende.

Polyanna skrev:

Jamen hvorfor er det da her de driver med heroin og dør mye mer av det enn i andre land?

Det finnes det jo mange teorier om. Man driver med heroin mange andre steder også, men da røykes den stort sett.

Om det dør mange flere her enn i andre land vet jeg ikke. Dog har vi gode statistikker på dødsfall, noe jeg betviler at mange mindre heldig stilte land har.

Dette med hvorfor vi har flere overdosedødsfall i Norge har jeg lært om på ymse ruskonferanser i den tiden jeg jobbet mye med rusproblematikk, og nå har jeg glemt hva man argumenterte med. Men en av årsakene husker jeg, og det er som Pelle nevner at i en del land med mer heroin og færre dødsfall så er det en god del som røyker heroinet. Og da er vel dødsfaren så godt som ikke-eksisterende.

Når det gjelder dette med at vi er et rikt land med mye penger og bra skole og den slags, så tenker jeg at det at man bor i et rikt land ikke nødvendigvis er noen vaksine mot sosiale problemer. Rusproblematikk, psykiske problemer, folk som har lav intelligens og/eller sosial kompetanse, folk som ikke klarer å komme seg gjennom fagarbeiderutdanninger eller høyere utdanninger - jeg kan ikke forstå at masse penger nødvendigvis skal løse disse typene utfordringer? Joda, til en viss grad - ved at man faktisk kan ha noen tilbud. Samtidig så blir jo de som faller ordentlig utenfor i et rikt land uten så tydelige klasseskiller som man ser i andre land (segregerte boligstrøk for fattige, hvor man kanskje ikke i like stor grad omgås folk fra andre sosiale lag i det daglige) mer eksponert for rikdommen de ikke får ta en del i.

Når jeg tenker på alle de menneskene jeg har møtt med f.eks rusproblematikk eller dobbeltdiagnose opp i gjennom åra, hvor vanvittig mye penger det har gått til metadon, akuttinnleggelser, avrusningsplasser, behandlingsopphold på institusjoner over flere år, samarbeidsmøter, legeoppfølging, bolig og hospits, (det er snakk om STORE penger, altså - for ti år siden betalte vi vel gjerne rundt 14 000,- per måned på hospits, og mange hundre tusen for enkelte behandlingsplasser per år) - og hvor det i overveldende flertall ikke fører noe steds hen - annet enn nye år med samme runddans, så sier det seg selv at landets rikdom ikke nødvendigvis løser problemene i seg selv. Etter at man hadde helsereformen som inkluderte rusmisbrukere i større grad ifht. rettigheter og fastlege på banen og sånt (kjempebra!), så begynte man samtidig å snakke om kostnader til liggedøgn og den slags - og vips fjernet man en stor andel av langtidsbehandling på institusjon fordi det var for kostbart, selv om dette er noe som gjerne må til for å kunne bli helt rusfri, og alternativene kanskje også er svært kostbare.

Men nå snakker jeg meg helt bort, faktisk. Det var vel egentlig et forsøk på å si noen ord om at jeg tror at metodebruk kan være vel så viktig som at man bruker mye penger. Og at jeg tror at man alltid vil ha folk som faller utenom uansett hvor god skole vi har, og uansett hvor mye penger vi har. Forebyggende arbeid er selvfølgigelig kjempeviktig, men jeg tenker også at det er viktig at vi har et system som ivaretar mennesker som faller utenfor på et anstendig vis, det vil være forebyggende for ytterligere forverring av aktuell problematikk. Og da synes jeg ikke tankegangen "Jeg tror at vi skal få som vi gir, og hver og en er sin lykkes smed" (hentet fra FrP sin elskede sang med Christian Ingebrigtsen) er et steg i riktig retning.

Man kan jo ikke betale seg ut av alle sosiale problemer, men om vi hadde hatt en KNALLGOD skole, som hadde ressurser til å følge opp alle de som henger etter, stimulert de som spinner rundt seg selv av kjedsomhet, sosiallærere nok til å faktisk ta tak i dem som trenger mer.... Da tror jeg utrolig mye hadde vært gjort. Utdanning er nøkkel til mye, altså.

De som faller utenfor i dette landet faller ufattelig langt vekk fra de som ikke er utenfor. Det er en av grunnene til at det går så til de grader galt.

Også har vi åtte prosent av alle barn som opplever vold i hjemmet sitt, vi har prosenten som utsettes for overgrep. Vi har ungene som ikke lærer å lese på skolen. Vi har de som ikke får den hjelpen de trenger for å kunne nyttegjøre seg hverken utdannelse eller annet. De faller faktisk utenfor. Mange av dem fullstendig. Jeg kjenner flere sånne som sitter gatelangs i Oslo.

Toffskij skrev:

Jeg er glad i sentrum, jeg. OK, akkurat nedre Karl Johan er vanskelig å elske, men jeg liker faktisk Torggata og Storgata i alt sitt skrammel, og Operaen har gjort Jernbanetorg-området mye bedre. Og øvre Karl Johan, Rådhusplassen og Vika, universitetskvartalet og St. Olavs plass, jeg liker dem, jeg. Jeg gikk på sentrumsskole, så Akersgata, nedre del av Ullevålsveien og Universitetsgata er fulle av nostalgi for meg, dessuten.

Åh, ja. Jeg elsker Torggata, Brugata, Storgata, Grønlandsleiret. Bor jo selv i drabant, men det meste av min arbeidstid foregår i sentrum-sentrum, og jeg liker'e!

Polyanna skrev:

Utdanning er nøkkel til mye, altså.

Jepp. Forskning (Frønes og Strømme) tyder på at grunnskolen er den primære marginaliseringsgeneratoren (forskernes ord og knakende godt formulert). Det du får med deg (eller ikke får med deg) fra grunnskolen er utrolig viktig for hvordan du klarer deg videre i livet. Av 24-åringer som har ulike sosiale hjelpetiltak fra NAV, er det 20 % som ikke har fullført vgs. Av 24-åringene som har fullført vgs er det bare 3 % som får slik støtte. Skole er så utrolig viktig. Jo bedre (ikke nødvendigvis flere) lærere vi har, jo flere barn vil få et godt liv.