Skrekkelige Oslo

bai skrev:

Årvoll er også eit alternativ, viss sure naboar er eit kriterium.

Har noen tenkt på at alle de blide folka har vært på ferie i sommer? De som ikke var på ferie var selvfølgelig sure.

amylin skrev:

Forøvrig slenger jeg meg på at jeg liker Oslo sentrum. Jeg synes det er ordentlig deilig bysommer å slenge meg på gresset på Akershus Festning med en bok. Spise is på brygga mens Rådhusklokka spiller og Nesodden båten tøffer inn. Drikke en overpriset øl på Aker brygge etter at man har kommet med en av båtene fra Hovedøya, Langøyene og slikket sol og badet. Slappe av i Slottsparken mens ungene spiller frisbee eller løper rundt i gresset etter at vi har sett på vaktskfite av garden foran slottet. Sitte på en benk i Spikersuppa og observere travle folk, barnefamilier med mødre som prøver å hindre at ungene vasser i fontenen og bare være. Jeg elsker å sitte på café i Kvadraturen med venner og nyte sola. Det har blitt altfor lite av dette i sommer pga uteblitt sommervær, men dette er virkelig bysommer for meg. Jeg synes Oslo har masse personlighet og man må ikke ut a sentrum for å finne det.

Helt forferdelig å bli minnet på alle de fantastiske tingene jeg bare elsker ved Oslo om sommeren som har uteblitt totalt i år

Jeg har vært bosatt i Oslo i snart 13 år og det har tatt meg ganske mange år å bli ordentlig glad og stolt av byen "min". Jeg tror problemet er at jeg sammenligner Oslo hele tiden med andre store hovedsteder og det blir bare for dumt. Oslo er Oslo, London er London og New York er New York. Jeg elsker alle disse byene men det blir for dumt å sammenligne epler og bananer. Akkurat som jeg synes det blir litt for dumt å sammenligne Oslo med Bergen eller Tromsø. Kom igjen, - vi har bare en by i Norge som er stor nok til å regnes som "storby" etter storbykriterier og det er Oslo.

De gangene jeg er usikker på hva jeg tenker om Oslo minner jeg meg selv på hvor utrolig glad og fornøyd jeg er over at datteren min er født og oppvokst som ekte Oslojente. Jeg merker at hun har en skikkelig sterk Oslo identitet som jeg tror er helt unik for denne byen, i alle fall på det stedet vi bor i Oslo. I quite simply love it. Jeg er aldri lenger i tvil om at jeg har valgt riktig bosted i Norge.

Hattifnatten skrev:

Jeg skulle ønske at jeg fant den personligheten. Jeg skulle ønske jeg trivdes bedre i Oslo faktisk. Etter mangfoldige besøk i byen har jeg ikke funnet noen sjel eller personlighet. Jeg har hatt noen fine enkeltopplevelser, men jeg mangler godfølelsen.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Det er fryktelig vanskelig å finne denne følelsen bare ved å besøke Oslo. Jeg bodde her en god del år før jeg fant denne følelsen men det sitatet du opprinnelig besvarte synes jeg var veldig passende i forhold til nettopp dette.

Vi snakker av og til om å flytte ut av Oslo. Jeg blir foreløpig kvalm og grinete av tanken på å forlate byen min.

Det var da voldsomt til overdrivelser. Og så elendig skrevet: I et avsnitt på 7 linjer bruker hun ordet "stadig" 8 ganger. Og hvem av oss har ikke stått med en akutt tissetrengt 3-åring langt unna tilgjengelig do? "Det utenkelige" faktisk. Bra den stakkars ungen ikke tissa i drikken hennes på Operataket
Mye er nok mer synlig og kanskje tøffere i Oslos gater enn det var før, men det er det da jammen meg de fleste andre steder også. I den vesle bygda jeg bor i f.eks- rus og annen problematikk finnes i større omfang og er mer synlig enn før.

Tangina skrev:

Har noen tenkt på at alle de blide folka har vært på ferie i sommer? De som ikke var på ferie var selvfølgelig sure.

Ting kan tyde på det, ja.

Jeg elsker Oslo, men jeg ser at man kanskje til en viss grad trenger minner herfra for å like den virkelig godt? Jeg liker jo Vor Frelsers Gravlund fordi jeg en gang klinte der, jeg liker alle gatene jeg har gått i med folk jeg har vært glad i, jeg liker hus jeg har vært på fest i, kafeer jeg har hatt fine stunder i, områder jeg har bodd, områder jeg har jobbet og områder jeg har kjørt buss gjennom.

Karl Johans gate synes jeg ikke er noe særlig, og jeg er enig i at det er mye som ikke er så pent i den delen av byen som omtales.

Når det er sagt: Uavhengig av innhold synes jeg kronikken var elendig skrevet, utrolig rotete og ustrukturert, dårlig språk og bare tull. Og så synes jeg kanskje man kan ta seg en litt bredere runde i byen enn fra Jernbanetorget til Operaen før man skriver noe slikt. Teorien om dop på vei opp i drinken i Operaen fremstår for meg så absurd at jeg føler at hun på en måte bare har vært ute etter å få bekreftet fordommer og dommedagsprofetier.

Mitt barn tisset forøvrig inne i en suvernirbutikk en gang, og det var ikke i Oslo en gang .

apan skrev:

Jeg elsker Oslo, men jeg ser at man kanskje til en viss grad trenger minner herfra for å like den virkelig godt? Jeg liker jo Vor Frelsers Gravlund fordi jeg en gang klinte der, jeg liker alle gatene jeg har gått i med folk jeg har vært glad i, jeg liker hus jeg har vært på fest i, kafeer jeg har hatt fine stunder i, områder jeg har bodd, områder jeg har jobbet og områder jeg har kjørt buss gjennom.

Karl Johans gate synes jeg ikke er noe særlig, og jeg er enig i at det er mye som ikke er så pent i den delen av byen som omtales.

Når det er sagt: Uavhengig av innhold synes jeg kronikken var elendig skrevet, utrolig rotete og ustrukturert, dårlig språk og bare tull. Og så synes jeg kanskje man kan ta seg en litt bredere runde i byen enn fra Jernbanetorget til Operaen før man skriver noe slikt. Teorien om dop på vei opp i drinken i Operaen fremstår for meg så absurd at jeg føler at hun på en måte bare har vært ute etter å få bekreftet fordommer og dommedagsprofetier.

Synes du påpeker noe helt vesentlig her, selvfølgelig har minner og vår egen personlige historie nesten alt å si i forhold til hvordan hva slags "følelser" vi har for et sted, på godt og vondt.

apan skrev:

Mitt barn tisset forøvrig inne i en suvernirbutikk en gang, og det var ikke i Oslo en gang .

Min sønn har tisset i bedet vårt grunnet opptatt toalett (får heldigvis snart ett til). Nå har vi ikke bed lenger, så da blir det naboens hage.

Jeg liker Oslo litt bedre for hver gang jeg er der, men det er langt igjen. 🙂

Lisa skrev:

De gangene jeg er usikker på hva jeg tenker om Oslo minner jeg meg selv på hvor utrolig glad og fornøyd jeg er over at datteren min er født og oppvokst som ekte Oslojente. Jeg merker at hun har en skikkelig sterk Oslo identitet som jeg tror er helt unik for denne byen, i alle fall på det stedet vi bor i Oslo. I quite simply love it. Jeg er aldri lenger i tvil om at jeg har valgt riktig bosted i Norge.

Dette er jeg veldig enig i. Jeg er sikker på at jeg skal bli her resten av mitt liv, og jeg synes mine barn er priviligerte som får vokse opp i Oslo. Det er flott her.

Har ikke så mye grunnlag for å si så mye om Oslo da jeg ikke har vært der så mye i voksen alder. Men jeg synes det er kjekt når jeg er der.

Miljøet rundt Jernbanetorget er jo stortsett det samme i de fleste byer. Ikke der jeg oppholder meg kveldstid i Bergen. Vi ankom Oslo S torsdagsmorgen. Da var det stille og rolig der. Kanskje hun valgte feil tidspunkt 😛

Fint svar til Barbara Kelly: http://www.aftenposten.no/meninger/Her-hashtagger-jeg-bare-OsLove--6958992.html

Hattifnatten skrev:

Etter mangfoldige besøk i byen har jeg ikke funnet noen sjel eller personlighet. Jeg har hatt noen fine enkeltopplevelser, men jeg mangler godfølelsen.

Og jeg har bodd her i 15 år nå. Men jeg tror det er vanlig hos utflyttede bergensere. :heia Brann: Men jeg har ikke kronisk PTSD likevel assa!

Jeg trives i lille bydelen min da, veldig godt.

Den skrives det jo også kronikker om, Missa.

Surmaget, intolerant og usammenhengende tullprat. Det virker som hun tror Oslo burde være en liten kardemommeby uten de utfordringer alle større byer har. Hun har virkelig sugd til seg alt det negative. Og jeg må fnise litt, det er ikke første gang jeg hører sånt fra utenbysfolk. Jeg TØR ikke bo i Oslo, det er så farlig der. Nå bor jeg et par mil utenfor Oslo selv, men familien min har bodd der i 5 generasjoner og jeg blir litt irritert over sånne holdninger fra folk som overhodet ikke er kjent i hele byen og som kun plukker opp hva som skjer rundt Jernbanetorget etc. Eller som tar t-bane og kun ser blokker fra vinduet, drar på shoppingsenter og tror hele stedet er hva de ser fra inngangen.

Når man sammenligner med andre store byer tenker jeg at man ikke må glemme at utfordringene i Oslo er ganske store også i europeisk målestokk og i alle fall sett i forhold til landets økonomi og byens størrelse. Oslo er ikke en kjempestor by, men de problemene som viser seg på det lille stedet som er mange besøkendes første møte med byen er ganske omfattende og iøynefallende.

Jeg er ikke ukjent med virkelig store byer og problemer. Mitt inntrykk er at det i Oslo kommer midt i blikkfanget. Det er også et stort rusmiljø tatt byens størrelse i betraktning. Dette er et nasjonalt problem. Tre av mine barndomsbekjente har overdoset i Oslo. De kommer ikke defra, men tilgangen på dop har vært enkel.
Jeg har ikke noe annet sted sett folk sette skudd åpenlyst.
Det er praktisk på mange måter å ha rusmiljøet samlet, men i Oslo kommer det veldig midt i fleisen og det er ikke så rart at noen utlendinger spør om det er "greit" å ruse seg i Oslo.

bai skrev:

Fint svar til Barbara Kelly: http://www.aftenposten.no/meninger/Her-hashtagger-jeg-bare-OsLove--6958992.html

Jeg er lettrørt og dette var fint.

Synlig rusproblem og tiggeproblematikk er det også i små byer. Blant annet i hjembyen min. En forskjell er at det ikke hoper seg opp midt på torget, men er mer konsentrert andre steder i byen. Det er ikke det første man ser. For oss som kjenner stedet og kjenner folka er det veldig synlig og veldig trist.

Jeg har fått dop i drikket mitt i Bø i Telemark. I sommer var jeg i Trondheim, og der måtte jeg brøyte meg fram gjennom rusmisbrukere for å komme inn på hotellet. : ptsd: