Overvektiges erfaringer

Tjorven skrev:

Ja, jeg ble ganske satt ut. Og byttet umiddelbart fastlege.

Vel, vel .... ikke så galt at det ikke var godt for noe. Takket være denne legen så fant vi ut at vi kunne kutte ut prevensjon siden det uansett skulle ta så lang tid. Og en måned etterpå var jeg gravid med snuppa.

For en lege!

Jeg har for øvrig helt motsatt erfaring, og opplevde å ikke bli tatt seriøst under utredning for ufrivillig barnløshet fordi jeg var slank og frisk.

Tjorven skrev:

I tillegg så hadde jeg et alldeles grusomt legebesøk en gang. Jeg hadde flyttet, fått ny fastlege og skulle be om ny resept på p-piller. Idioten av en lege mente at jeg veide så mye at jeg nesten ikke trengte pillene, for så overvektige ble sjeldent gravide. Jeg hadde da en BMI på omtrentlig 30. Jeg fikk isteden tilbud om respept på reductil.

Det minner meg om svigermors lege, som mente at hennes ekstreme blødninger og smerter i livmorområdet kom av at hun var ca ti kilo overvektig og dermed ga henne en resept på reductil, og en beskjed om at hun sikkert hadde kommet i overgangsalderen.

En uke senere var hun hos privat gyn og fikk UL, og det viste seg at hun hadde livmorhalskreft i 4. stadie.

Jeg har en mor og 2 søstre som er uhyre opptatt av vekt.
Eller hun ene har blitt det etter at hun gikk ned veldig masse og ble for tynn....

Standard kommentaren til mamma når jeg ser henne er: Nå har du jammen lagt på deg.." Det er om jeg har gått opp eller ned, og den kommer også om det bare er få dager siden hun så meg.........
Jeg er ikke overvektig, men har heller ikke vondt av å ta av meg en 7-10 kg.

Mamam har blitt tidvis litt ufyselig de siste 2 årene etter at pappa døde.
Veldig glad i å kommentere andre, og selvsagt om det er noe negativt.
(hun kan vel ikke kommentere noe som er posetivt tror jeg, kun de gangene jeg "tar" henne og sier min mening om ting hun sier om meg.)

Hun må jo da selvsagt kommentere om man ser noen som er overvektig og standarden da er jo at de må lære seg til å spise mindre.
Jeg driver faktisk med voksenopplæring og forteller at det kan være grunner til det som ikke kan kontrolleres. Det kan være spiseforstyrrelser eller andre ting, som hun strengt tatt ikke har noe med. Hun snerper munnen og mener at det bare kan gjelde et fåtall. Mitt svar er da alltid (dette skjer alt for ofte) er at hun vet aldri hvem det er og at man uansett ikke skal kommentere andre menneskers utseende.
Dessuten må jeg slenge på en sleivkommentar om at hva andre gjør eller ikke gjør må da være ett fett for henne og at hun får passe på seg selv. Det er f.eks ikke pent å kommentere andre på den måten og at man gir barn beskjed om at det skal man ikke gjøre.
(jepp, jeg får beskjed om at jeg er så nebbete og hakker på henne...)

Min eks svigermor brakk for endel år siden lårhalsen og ble operert. Så oppstod det nok komplikasjoner (husker ikke helt hva) så hun måtte opereres igjen.
Resultatet var at det ene benet hennes ble litt kortere en det andre.

Når hun brakk lårhalsen hadde det vært i jobbsammenheng så hun skulle få erstatning.
For å få dette måtte hun til en lege forsikringsselskapet hadde kontakt med.
Vel hun hadde ingen problemer hun i følge legen, hennes problem var ene og alene at hun var for feit (legen brukte faktisk de ordene).
Hun ble noe satt ut ja, men vi fikk henne til å få videre med det. (hun gav jo helt opp) og hun fikk erstatningen til slutt da. (3 år etter at skaden hadde skjedd)

Fy søren så mange frekke, ondskapsfulle folk det finnes. 🙁

Min første ex maste mye om at jeg måtte slanke meg, en av grunnene hans var at guttene kom til å bli mobbet pga sin "tjukke mor"
Etter at han ble ex så slanket jeg meg mye, da sa han: Ja nå kan du slanke deg, forresten så har du ikke store pupper lengre. Det er ikke noe fint...

(Har mye mer, men teflonhjernen fungerer ikke)

Jeg har en eks som syntes det var nødvendig å fortelle meg hvor grensa gikk i forhold til mat. Han var svært opptatt av trening og vekt - og mente at jeg var uansvarlig som kunne finne på å spise en sjokolade på lørdag. Det ble derfor forbudt og jeg fikk kose meg med yoghurt-is når jeg kunne vise til nedgang.

Ja, han er en eks, nei jeg snakker ikke med han. Det ironiske er at jeg den gang var tjue kilo lettere enn jeg er nå.