Legimitasjon og andre ord vi tror vi kan

Pøblis skrev:

AT aldri noen har tenkt på å rette på det hvis de hører en kollega si det? Det er jo faktisk en god del i bransjen som vet hva det helt faktisk heter.

Jeg var en gang på en prisutdeling hvor en eldre professor holdt en tale der hen gjentatte ganger snakket om «humanoira». Tenk å ha levd i den villfarelsen i sikkert 40 år - om egen bransje! Det er jo direkte slemt at ingen har sagt fra.

Pasta skrev:

Jeg lærte ordet trilogi her for et par år siden. Har kalt det triologi hele mitt liv.

Sier triologi, og har alltid gjort det.


Ja, og så har jeg jo nettopp lært at det heter helgenOMsekvensering (uten i), det er ikke verst, bare det!

Herremanenn og morfar har et eget språk sammen. Morfar drar inn litt norske ord som gebursdag. Herremannen tror da at bursdag heter gebursdag på svensk så da sier han det når han snakker "svensk". De har flere egne ord med samme opprinnelse.

Pelen skrev:

Herremanenn og morfar har et eget språk sammen. Morfar drar inn litt norske ord som gebursdag. Herremannen tror da at bursdag heter gebursdag på svensk så da sier han det når han snakker "svensk". De har flere egne ord med samme opprinnelse.

Sånn har mine tospråklige barn det også. De sa lenge "skottet" om bagasjerommet på bilen, fordi det bare er et ord som faren deres bruker, så de fornorsket det litt og tok det i bruk.

Hos oss heter det ikke gryteunderlag, det heter "hetematte". Det er et ord eldstemann innførte basert på "heat mat".

Sidespor, men Herremannen fornorsket "I am full" til "Jeg er full" når han var mett. Han sa det i flere år når noen tilbød ham mer mat. Vi tenkte ikke på å korrigere ham for det ble på en måte fullverdig norsk for oss også.

Attenåringen min har en autismespekterforstyrrelse og sliter litt med språk og språkforståelse. Han er tospråklig, norsk og engelsk, og ser ut til å forstå engelsk mye mer intuitivt enn norsk. Han oversetter tydeligvis fra engelsk til norsk før han snakker. Jeg husker blant annet en gang da han var yngre og sa "du lager meg le så dårlig". Da måtte jeg tilbakeoversette, gitt.

Divine skrev:

Attenåringen min har en autismespekterforstyrrelse og sliter litt med språk og språkforståelse. Han er tospråklig, norsk og engelsk, og ser ut til å forstå engelsk mye mer intuitivt enn norsk. Han oversetter tydeligvis fra engelsk til norsk før han snakker. Jeg husker blant annet en gang da han var yngre og sa "du lager meg le så dårlig". Da måtte jeg tilbakeoversette, gitt.

Dette minner meg om en gang eldstemann (da 3) skulle fortelle noe til faren min, som faren min ikke forsto fordi han snakket litt babyaktig språk. For å oppklare, oversatte han til islandsk.

Pelen skrev:

Sidespor, men Herremannen fornorsket "I am full" til "Jeg er full" når han var mett. Han sa det i flere år når noen tilbød ham mer mat. Vi tenkte ikke på å korrigere ham for det ble på en måte fullverdig norsk for oss også.

Haha, mine norsk-amerikanske kusiner sa det når de var på besøk i Norge - til stor forlystelse for alle oss andre fettere og kusiner som hørte det.

Jeg gikk nå rundt som 6 åring i scottland når jeg bodde der og nylig lært engelsk og sa i am so hot 😉

Hva er greia med søvndRyssende!? Å dysse i søvn - søvndyssende!

Nenne skrev:

Det er et tysk ord som er blitt forkortet med årene. Nå er vel begge variantene lov?

Fra Geburtstag - som betyr fødselsdag (Geburt = fødsel).

Jeg syns fortsatt «bursdag» høres ut som litt sånn østlandsk-barne-TV-språk (selv om jeg har begynt å si det selv). Litt som «kuer».

Gebursdag eller fødselsdag høre ut som det det egentlig heter.

Jeg snakket med mamma på telefonen i går, og da merket jeg meg at hun brukte ordet "mildegrader". Det er altså noen få kuldegrader, altså litt under null, men ikke kaldt nok til at det kan kalles KULDEgrader. Jeg aner ikke om det er et uttrykk bare hun bruker, eller om hun har det fra et sted. Jeg synes uansett det var et snodig uttrykk, og jeg kan ikke huske at hun har brukt det før.

Polyanna skrev:

Jeg syns fortsatt «bursdag» høres ut som litt sånn østlandsk-barne-TV-språk (selv om jeg har begynt å si det selv). Litt som «kuer».

Hilsen «snakker sånn».

Polyanna skrev:

Jeg syns fortsatt «bursdag» høres ut som litt sånn østlandsk-barne-TV-språk (selv om jeg har begynt å si det selv). Litt som «kuer».

Gebursdag eller fødselsdag høre ut som det det egentlig heter.

Mens jeg synes gebursdag høres skikkelig gammelt ut - det var sånn bestemødrene mine (født 1909 og 1919) og venninnene deres sa.

Stompa skrev:

Mens jeg synes gebursdag høres skikkelig gammelt ut - det var sånn bestemødrene mine (født 1909 og 1919) og venninnene deres sa.

Enig. Jeg er ellers vant med at det heter "jeburs" der moren min kommer fra (Trysil) - med trykk på "je".

"Bursdag" er ikke tv-ord, men "fødselsdag" er definitivt et tv-ord.

Divine skrev:

"Bursdag" er ikke tv-ord, men "fødselsdag" er definitivt et tv-ord.

Ja, fødselsdag gadd jeg ikke å kommentere en gang, jeg har aldri hørt noen bruke det IRL.

Stompa skrev:

Ja, fødselsdag gadd jeg ikke å kommentere en gang, jeg har aldri hørt noen bruke det IRL.

Neivel, nå ble jeg litt i stuss. Jeg og mine og i hvert fall et par venner sier fødselsdag og fødselsdagselskap like ofte som vi sier bursdag og bursdagselskap. Du har tydeligvis aldri møtt oss. (og det har du sikkert ikke heller).