Legimitasjon og andre ord vi tror vi kan

Dragen skrev:

Jeg har hatt en som sa ekstragavant.

Det sier jeg også med mindre jeg sier det på engelsk inni hodet mitt først. Da blir det riktig, av en eller annen grunn.

Noe helt anndet: Tanta mi endrer til sj-lyd for "g" ganske ofte. Så hun sier "funsjere" og "vulsjær".

Divine skrev:

Det sier jeg også med mindre jeg sier det på engelsk inni hodet mitt først. Da blir det riktig, av en eller annen grunn.

Noe helt anndet: Tanta mi endrer til sj-lyd for "g" ganske ofte. Så hun sier "funsjere" og "vulsjær".

Guud, så vulgært!

Og veldig morsomt!

Vulsjærprippen.

Likt som en sykepleier der jeg hadde sommerjobb på 1900-tallet. Hun sa "pasjænter/pashænter" for pasienter.

Blondie skrev:

Er det sant? Det er det jeg har ledd mest av med de Bodø-væringene jeg har dumpet bort i. Søsterens kjæreste skulle ut og trimme noen busker, vi fikk litt store øyne da det ramlet ned store trær.

Det ville jeg oppfattet som tull/underdrivelse, og det kunne sikkert jeg også funnet på å si. Men jeg vet ingen som kaller trær for busker på alvor.

Er det noen flere som bruker uttrykket "lei-lei" (aner ikke om det har noen spesifikk stavemåte) når barn gjør noe søtt og morsomt? Som i: "Nei, no' va' hu vel lei-lei".

Mamma er fra Fosen, og bruker uttrykket hele tiden.

Divine skrev:

Er det noen flere som bruker uttrykket "lei-lei" (aner ikke om det har noen spesifikk stavemåte) når barn gjør noe søtt og morsomt? Som i: "Nei, no' va' hu vel lei-lei".

Mamma er fra Fosen, og bruker uttrykket hele tiden.

Aldri hørt.

Divine skrev:

Er det noen flere som bruker uttrykket "lei-lei" (aner ikke om det har noen spesifikk stavemåte) når barn gjør noe søtt og morsomt? Som i: "Nei, no' va' hu vel lei-lei".

Mamma er fra Fosen, og bruker uttrykket hele tiden.

Aldri hørt, men har bodd et sted (ikke i Trøndelag da) hvor de sier "løyle" om morsomt. Kan det være beslektede ord?

løyle ligner på det jeg kjenner til, løye.

Flere av mine eldre slektninger sier alltid gebursdag.
Er det opprinnelig riktig ord, og så har vi forkortet det? Eller?
Brukes det kanskje fortsatt?
Jeg har tenkt at det er noe gammelt som henger igjen, eller at det har vært dialektuttrykk, men ser jo at det er et lovlig ord. Og at det stammer fra tysk.

Helt vanlig der jeg bodde som ungdom (altså første 'g' uttales 'j'). Ordet brukes av alle generasjoner, så vidt jeg vet, med mindre det har endret seg helt de siste årene.

Jeg har alltid tenkt at det var det opprinnelige ordet, og at bursdag er forkortelse.

Mex skrev:

Flere av mine eldre slektninger sier alltid gebursdag.
Er det opprinnelig riktig ord, og så har vi forkortet det? Eller?
Brukes det kanskje fortsatt?
Jeg har tenkt at det er noe gammelt som henger igjen, eller at det har vært dialektuttrykk, men ser jo at det er et lovlig ord. Og at det stammer fra tysk.

Her sier vi «jøbbesjdag» eller «jebbesjdag». Så helt vanlig her på indre nordmøre iallfall. Bursdag sier ingen.

Ja, faren min, også fra Nordmøre, sier også jebursdag, når jeg tenker meg om.

Jeg forbinder gebursdsg med besteforeldrene mine. Koselig ord .

Mex skrev:

Flere av mine eldre slektninger sier alltid gebursdag.
Er det opprinnelig riktig ord, og så har vi forkortet det? Eller?
Brukes det kanskje fortsatt?
Jeg har tenkt at det er noe gammelt som henger igjen, eller at det har vært dialektuttrykk, men ser jo at det er et lovlig ord. Og at det stammer fra tysk.

Det er et tysk ord som er blitt forkortet med årene. Nå er vel begge variantene lov?

Mex skrev:

Flere av mine eldre slektninger sier alltid gebursdag.
Er det opprinnelig riktig ord, og så har vi forkortet det? Eller?
Brukes det kanskje fortsatt?
Jeg har tenkt at det er noe gammelt som henger igjen, eller at det har vært dialektuttrykk, men ser jo at det er et lovlig ord. Og at det stammer fra tysk.

Gebursdag har jeg også hørt av eldre, har alltid trodd det er gammelt ord.

Jeg lærte ordet trilogi her for et par år siden. Har kalt det triologi hele mitt liv.

Ellers må jeg latterliggjøre meg selv med å fortelle at jeg gjorde wind down yoga lenge, før jeg skjønte at det ikke var tenkt til å få hjelp med luft i magen.

Jeg kjenner folk som jobber i bransjen som kaller det psykRiatri.

Pøblis skrev:

Jeg kjenner folk som jobber i bransjen som kaller det psykRiatri.

Ja, den er god. Jeg er sykriatrisk sykepleier.

Pasta skrev:

Ja, den er god. Jeg er sykriatrisk sykepleier.

AT aldri noen har tenkt på å rette på det hvis de hører en kollega si det? Det er jo faktisk en god del i bransjen som vet hva det helt faktisk heter.

Men det er klart det er en slags skillelinje for det - har man jobbet sammen i 15 år, blir det vanskelig å plutselig komme en dag og si: Du - vet du - det heter Psykiatrisk sykepleier?


Litt som mannen min når jeg for første gan skulle være med å besøke et dansk vennepar av ham. "Hva heter konen?" sa jeg. "Jeg vet ikke", sa mannen min. "Men det er noe som likner på //noe-på-dansk-som-kanskje-begynner-på-a-og-slutter-på-t-eller-d// eller //Noe-på-dansk-som-kanskjebegynner-på-e-og-slutter-på-e//" Sa han. Og siden han hadde kjent dem i 15 år syntes han det var litt sent å skulle spørre nå.

Det løste seg ved at jeg faktisk hørte hva hun sa når vi presenterte oss for hverandre - og at jeg lot være å skrive Kjære Dansk-mann-med-kjent-navn og -dansk-kvinne-med-ukjent-navn på kortet som fulgte med gaven vi hadde med oss.