Har du blitt dømt etter utseende?

Libra skrev:

Mange skriver at dere er overvektig og derfor har opplevd å bli dømt etter utseende. Hva går det ut på? På hvilken måte har dere opplevd dømmingen?

Jeg har vel ikke opplevde det sånn direkte à la "Du er tjukk, så derfor sånn og sånn". Men svært mange oppfører seg veldig forskjellig overfor meg avhengig om jeg er i en veldig tjukk eller litt mindre tjukk fase. Jeg kjenner en person som bare inviterer meg hjem til seg når jeg er i en slankere fase. Det KAN jo være tilfeldig, men etter så mange år, så er mønsteret HELT tydelig.

En gang kom venninna mi (som er overvektig) inn på lunsjrommet der hun jobbet i England. En av sjefene hadde bursdag, og hadde med kake som alle sto og spiste. Da sa sjefen til venninna mi: "Oh, I would have offered, but you are probably on a diet".

Divine skrev:

En gang kom venninna mi (som er overvektig) inn på lunsjrommet der hun jobbet i England. En av sjefene hadde bursdag, og hadde med kake som alle sto og spiste. Da sa sjefen til venninna mi: "Oh, I would have offered, but you are probably on a diet".

Tenk å være så heldig å ha en så snill sjef, som tar så mye hensyn.

Floksa skrev:

Men kvinner er kvinner værst.
Hvem er det som blir støtt av offentlig amming?
Av valker som synes?
Av barn som er med på møter?
Osv osv osv.
Det er jo vi kvinner som bryr oss om sånt.

Du kan umulig ha jobbet med menn på 50 + - ? De går premenstruelle kvinner en høy gang!

Det har blitt en stående vits blant oss hver gang en av oss spiser noe digg.

Sitron skrev:

Høh, jeg fikk den i uke 37 en gang. Hun hadde ikke turt å spørre før, for hun var jo ikke sikker.

Jasså ja, så jeg har noen uker igjen, altså...

Jeg kommer ikke på noe særlig når det gjelder meg selv. Vel, jo...når jeg skulle på prøvetime til frisøren før bryllupet så antok hun at jeg var gravid, men jeg var dessverre bare feit. Hun ble mer flau enn meg når jeg fortalte at jeg ikke var gravid da.

Ellers har jeg en bror som er verdens snilleste, mest sjenerte gutt. Men etter at han ble samboer med en frisør så endret han litt stil og utseende (titt og ofte) og jeg glemmer aldri en tur opp Karl Johan sammen med ham. På tross av mitt kjedelige trauste utseende og at han trillet min sønn i barnevogn, så ble vi nørmest fotfulgt av en vekter helt fra Arkaden til Egertorget. Han var i alle butikker vi var i hvertfall. På den tiden hadde min bror blå hanekam og piercinger i alle bauger og kanter. Og en punkete klesstil. Og de blikkene han fikk og kommentarer fra folk som akkurat hadde passert oss glemmer jeg aldri! Gjett om skinnet kan bedra!

Og jo, jeg var 6 mnd på vei (og meget overvektig) med førstemann. Jeg kom på biblioteket og spurte damen bak skranken hvor de hadde bøker om svangerskap og fødsel. Hun spratt opp og utbrøt, ja da må vi jammen forte oss gitt, du ser jo ut som om du skulle født i går! Jeg bare nikket og smilte og gadd ikke å fortelle at det var tre måneder igjen til termin.

Det er egentlig rart hvor lite hemninger folk har for å kommentere andre. De syns visst deres vurdering er av en sånn betydning at folk BØR få høre det.

Da jeg løp et løp nylig så løp jeg en del bak og ved siden av en fyr med astma (eller noe sånt. Det pep i hvert fall veldig når han pustet). En sånn typisk løper i 50-60-åra. Seig og rynkete og grå, og altså med pipende pust.

Deler av løypa gikk på noen turveier der folk syns det var merkelige greier med disse gærningene med startnummer på. Og jeg har ikke tall på hvor mange som kommenterte astma-fyren! Høyt, så jeg er sikker på at han hørte det. Og jeg er temmelig sikker på at jeg hørte et par kommentarer om meg selv også.

Salt skrev:

Jasså ja, så jeg har noen uker igjen, altså...

Jepp, og hun var ikke en fremmed engang.

Ja.
Ofte.
En historie jeg humrer litt av i dag, men som jeg ble litt fornærmet over den gang, va da jeg og ei venninne skulle møtes i Oslo og gå på byen.
Hun var sulten og skulle spise litt først, jeg hadde spist, men ble med henne.an
Vi entrer Djenghis Khan, hun ganske streit og veldig søt, jeg i mitt sedvanlige rocke-attire: Boots med bootstraps, trang, slitt stretchdongeri, naglebelte, naglearmbånd rundt ene armen og 30 metallbangles rundt den andre og et digert, gult flak av ei satengskjorte.
Vi setter oss og det kommer ei servitrise bort med en meny og henvender seg smørblidt til min venninne.
Min venninne bestiller maten, hvorpå servitrisen deretter snur seg til meg og spør, litt mer kjølig: "Og du skal vel ha en halvliter du?"
Ikke noe spørsmål om jeg skal ha mat eller noe!
Jeg skulle faktisk bare ha en halvliter, riktignok, men det kunne jo ikke hun vite, vel ...



Og en til, fra da jeg hadde en svært rosa periode:
Jeg gikk på den lokale puben her oppe, i trang, rosa bukse, trang rosa genser, høye hæler, rosa øyenskygge og ditto leppestift og mitt lange blonde hår i musefletter med rosa sløyfer i.
Jeg kom i prat med noen britiske flygere og hadde det veldig hyggelig, og litt utpå kom det fra en av dem:
"You know, when you first walked in here we had you pegged for the regular bimbo - but when you opened your mouth to talk, we realized you actually had brains!!"

Jeg har alltid vært anelsen sær og egen i klesveien.
Dette har ført til at jeg stadig blir dømt etter utseende på en eller annen måte.
Hadde mine tenåringsår i en bitteliten østlandsbygd, og der var det ingen dans på roser å ha sin egne stil, for si det mildt.
Det ble ikke så veldig mye bedre da jeg etter 7 år kom tilbake til den lille hjembygda mi i Finnmark.

Mauser skrev:

Jeg hjalp en kompis med å organisere dugnadsoppussing for endel år siden. Han tok min varebil (Toyota Model F, besteste bilen ever) for å hanke inn materialer og verktøy, jeg tok motorsykkelen hans. Deretter møttes vi på den lokale Rema 1000 for å handle inn maten, og jeg trillet helt tilfeldig vogna med fire kasser øl. Legg på 188 cm høy, boots, sliten dongeri, lærjakke, bandana, 3 mm mørkt hår, you get the picture. Mødre trakk barna sine inntil seg, absolutt ingen ville ha øyekontakt, og jeg hadde på mystisk vis fri bane overalt hvor jeg gikk i butikken.

007 skrev:

Oh yeah - I got the picture!

Jeg også.
*come to mama!*

Ja, i klesbutikker så klart. I de klesbutikkene der klærne er dyre kan de være grusomt dømmende, og det er vanvittig irriterende. Jeg kan ikke utstå en kassadame som tror hun/han er bedre enn andre fordi de selger dyre klær i en "eksklusiv" klesbutikk og ikke melk og brød. Ikke kan jeg skjønne de er tjent med den linjen. Hvor gøy er det å handle dyrt når man får så dårlig service?

Jeg har jo jobbet i klesbutikk(er) i mange år selv, men aldri de skikkelig fancy da. Og det slår meg ofte at man liksom må gjøre seg "fortjent" til skikkelig behandling i de dyrere butikkene,i form av klesdrakt, være fast kunde osv., mens i de billigere er de ansatte mye mer på tilbudssiden.

Jeg kan ikke huske at jeg har blitt dømt pga utseende.
Men jeg har opplevd "søte" telefonselgere som spør om de kan få prate med mammaen eller pappaen min............
Jeg hører de blir rare i maska når jeg forteller at jeg er mammaen i huset.
Hun ene jeg pratet med for 2 år siden trodde jeg var 15 år, og da var jeg 36 år.

Andre har også påpekt at jeg har en veldig lys stemme, og dermed høres litt vel ung ut.

Libra skrev:

Mange skriver at dere er overvektig og derfor har opplevd å bli dømt etter utseende. Hva går det ut på? På hvilken måte har dere opplevd dømmingen?

Er du overvektig ( som i skikkelig feit)
- har du ikke kondis
- er du lat
- blir alt du putter i munn vurdert
- bør du ikke spise på Mc Donald
- og alt du måtte ha av sykdom skriver seg fra overvekten din
( som du har fordi du er lat og mangler selvkontroll)

007 skrev:

Du kan umulig ha jobbet med menn på 50 + - ? De går premenstruelle kvinner en høy gang!

JO, jeg har MYE med menn å gjøre, men jeg tror kanskje "mine" menn er litt annerledes? De bryr seg ikke om sånne ting. Men jeg ler enda av han som gikk på talerstolen og sa: det er flott med damer i styret, jeg elsker damer jeg.

Og faktisk trodde han snakket kvinne sak

Min erfaring er at menn er eksakt like ille til å baksnakke hverandre og bitche på om de er i det rette hjørnet. Men de er heldigvis ikke alltid i det hjørnet. Men er dog ikke like flinke til å heie på hverandre som kvinner. På min arbeidsplass er det jeg som alene står for jobben med å si noe pent til andre. Det er derfor jeg er godt likt tror jeg.

Om det med overvekt så blir man behandlet som en idiot fordi folk tror at man ikke forstår at man blir kvitt overvekt ved å spise mindre og trene mer. Dessuten blir man sett på som en viljesvak umoralsk snyltende drittsekk fordi man ikke har kontroll på sine lyster såpass at man kan skjule det engang.

Maimor skrev:

Jeg kommer ikke på noe særlig når det gjelder meg selv. Vel, jo...når jeg skulle på prøvetime til frisøren før bryllupet så antok hun at jeg var gravid, men jeg var dessverre bare feit. Hun ble mer flau enn meg når jeg fortalte at jeg ikke var gravid da.

Mannen min gjorde det samme til en frisør en gang. Han lå omtrent søvnløs i flere netter etterpå.

Jeg har blitt tatt for å ha spisefortyrrelser en del ganger. Husker jeg var i bursdag på barneskolen og moren til klassevenninnen min sa "du skal vel ikke ha kake for du kan jo ikke spise stort". 🙄

Mams skrev:

Andre har også påpekt at jeg har en veldig lys stemme, og dermed høres litt vel ung ut.

Jeg er ikke så grov i røsten, og det hender gjerne at jeg blir spurt om mor eller far er hjemme på telefonen. Eller at de spør etter en som er over 15 år. 😮