Har du blitt dømt etter utseende?

Esme skrev:

Nemlig. Og så nevner du absoluttverdien på formuen din sånn i forbifarten på en date.

Det hjelper ikke lengre å være ekstremt veltrent og blond?

Noterer villig vekk for å lære nye triks i tillegg til å balansere på høye hæler.

Jeg ble forhåndsdømt da jeg jobbet i sykkelbutikk på mine yngre dager. Gikk rundt i Buffalosko, neglelakk og musefletter og skiftet kjeder, slanger, skrudde på skjermer og solgte sykler . Var flink også.

Mange menn som ikke hadde noen tro på at jeg kunne noe, og jeg merket at mange ble forbauset. Det var de som bare gikk forbi meg og snakket med en av guttene i stedet. Det skjedde flere ganger hver dag.

Er man tynn er man fritt vilt når det gjelder å kommentere og dømme tydeligvis. Så ja, jeg har nok det.
Forøvrig ser jeg ganske mye yngre enn alderen og har fått litt på det området også

Esme skrev:

Nemlig. Og så nevner du absoluttverdien på formuen din sånn i forbifarten på en date.

Neida.
Du nevner at det er gjelden. For en smart mann vil da regne ut at du må være styrtrik som har råd til å ha så mye gjeld. Og det er en smart mann man vil ha.

Dette kan ikke kombineres med å fortelle at man lever på havregrøt til middag hver gang ungene er ute av huset - ikke alltid med melk i.

Sjekkliste:
* Gå i banken, få masse lån.
* Gå på date, flashe gjelden eller absoluttverdi, de lærde strides om punktet.
* Ikke fortelle om lavstatus/lavtlønns yrket i det offentlige.
* Definitivt ikke fortelle om de merkelige matvanene som må til for å opprettholde høy gjeld.

Nå begynner det å nærme seg en mann eller?

Blond og tynn, så ja. Jubajuba

Jeg var på en form for bad taste temafest, og så endte vi opp på byn. Jeg gikk med blond parykk og tettsittende fake skinndrakt. Men fy fader så moro ...

Kif skrev:

Jeg var på en form for bad taste temafest, og så endte vi opp på byn. Jeg gikk med blond parykk og tettsittende fake skinndrakt. Men fy fader så moro ...

Blonds have more fun. 😀

Ikke som jeg har lagt merke til. ihverfall.

Jeg pleier å si at ved behov kan man få kalle meg mørk blond jeg.

Åja! Ofte i jobbsammenheng.
Jeg deltar i en del større internasjonale møter med masse gubber, for å si det mildt, fra forskjellige land. Også meg fra Norge
I begynnelsen ble jeg både vist bort fra delegatplassen min med et dårlig skjult hånflir og "neimen kjære deg, sekretærene sitter jo der borte de, stakkars misforsto du"
Ansiktet hans da han skjønte at det faktisk var meg som var den norske representanten... Dog var jeg 31, hadde langt lyst hår og så nok temmelig ung og fersk ut. Nå etter å ha vært noen runder med meg vet de at de behøver ikke tulle med meg nei

Adm dir hos oss synes det er litt festlig han... Ved et par anledninger har han vært tilstede på et møte eller tilstelning eller noe, så kommer det en eller annen Stor Mann bort og skal lobbe og diskutere Store Penger og sånt. Sjefen lytter og hmm-er og ha-er. Også sier han med uskyldsblått blikk at "nei, du får nok snakke med hun som bestemmer, m^2 her. Jeg bare gjør som jeg får beskjed om jeg, ellers blir det BARE bråk".

En annen gang hadde jeg med en av industrimennene våre på et møte nedover, jeg hadde ikke møtt noen av de andre møtedeltagerne før siden jeg normalt sett dealer med de ett nivå eller to over. De satt nå hvertfall mannsterke 6-7 menn i varierende alder men eldre enn meg på andre siden av bordet. Vi håndhildste, og presentasjonene kom igang. Underveis ble det utbyttet kort, litt sånn mens noen pratet. Det var festlig å se hvordan fokuset til de som snakket og de som satt rundt bordet skle fra han som de trodde de skulle overbevise til meg da de så hvem av oss som hadde hvilken jobbtittel gitt (det var meg som satt på pengesekken og avgjørelsesrette, og jobbtittelen min gjorde det temmelig åpenbart.). Jeg bare tilbake.

En ting jeg virkelig merker er at damene som jobber i dette miljøet oftest som assistenter/sekretærer skyr meg, sannsynligvis fordi jeg har en slags typisk mannejobb? Og de har sin egen lille greie på gang, som ikke innebærer "oss" da.
Men det er når jeg jobber ute.

m^2 skrev:

En ting jeg virkelig merker er at damene som jobber i dette miljøet oftest som assistenter/sekretærer skyr meg, sannsynligvis fordi jeg har en slags typisk mannejobb? Og de har sin egen lille greie på gang, som ikke innebærer "oss" da.
Men det er når jeg jobber ute.

Men kvinner er kvinner værst.
Hvem er det som blir støtt av offentlig amming?
Av valker som synes?
Av barn som er med på møter?
Osv osv osv.
Det er jo vi kvinner som bryr oss om sånt.

Jeg fikk en gang høre at eneste grunnen til at jeg fortsatte mitt verv ( frivillig sådann) etter at jeg fikk minifomen var for å flashe hvor velykket jeg var. At jeg mestret BÅDE å ha liten baby OG å være tillitsvalgt...
Gjett a, om det kom fra en kvinne

Floksa skrev:

Men kvinner er kvinner værst.
Hvem er det som blir støtt av offentlig amming?
Av valker som synes?
Av barn som er med på møter?
Osv osv osv.
Det er jo vi kvinner som bryr oss om sånt.

Jeg fikk en gang høre at eneste grunnen til at jeg fortsatte mitt verv ( frivillig sådann) etter at jeg fikk minifomen var for å flashe hvor velykket jeg var. At jeg mestret BÅDE å ha liten baby OG å være tillitsvalgt...
Gjett a, om det kom fra en kvinne

Get the fuck real.

Salt skrev:

Det er faktisk INGEN fremmede som har kommentert magen min enda, nå i uke 29 (i morgen). Jeg lurer på om det er fordi jeg er overvektig, at de rett og slett er nervøse for at jeg ikke er gravid? Jeg synes nå ikke det er tvil om at jeg faktisk har bolle i ovnen, og ikke bare spist for mange boller.....

Høh, jeg fikk den i uke 37 en gang. Hun hadde ikke turt å spørre før, for hun var jo ikke sikker.

Katta skrev:

Ja. Jeg opplevde en litt pretty-woman-ish episode for et par år siden. Jeg gikk inn i en av de butikkene jeg liker å se på/handle klær i (jeg har litt dyr smak innimellom) og opplevde å få null og niks hjelp. Det virket ikke som de var interessert i å selge meg noe over hodet. Noe som var litt rart og uvant, det virket som de gikk ut fra at jeg ikke hadde tenkt å kjøpe noe og da var det ikke noe poeng i å bruke tid på meg. Faktisk følte jeg meg litt fotfulgt også. Så jeg forlot åstedet.

Jeg kom jo på hva som måtte være forklaringa, jeg hadde ikke akkurat pynta meg for å si det sånn, i treningstøy på vei fra det ene til det andre. Jeg så nok ikke ut som en som bruker å kjøpe klær som koster litt. 🙄 Jeg har opplevd et par ganger til også at betjeningen utstråler og nærmest sier åpent at "dette er ikke butikken for deg, lille venn, her koster det nemlig penger. Da mister jeg lysten på å handle der ja.

Jeg har alltid hatt store bryst, og som 20-åring hadde jeg fått penger til bursdagen. Ville kjøpe fin og passe bh, og gikk i en undertøysforretning. kikket litt, og damen sa rett ut "Jeg tror denne butikken er litt for dyr for deg".

Jaha. Har aldri kjøpt noe mer der.

Hva ER det med butikkansatte??

Har mang en opplevelse med butikkansatte ja. Om det er på grunn av vekt, eller på grunn av bekledning er jeg ikke sikker på. De meste av butikkopplevelsene tror jeg har med bekledning å gjøre.

Men, ellers opplever jeg støtt og stadig at mitt intelektuelle nivå blir vurdert utfra vekten min. Man er jo dum når man har blitt feit. 🙄

Vet ikke akkurat om det var utseendet, men ei jeg studerte sammen med, og som jeg seinere ble veldig god venninne med, hadde som førsteinntrykk av meg at jeg var overlegen og arrogant. Sannheten var at jeg var ny på universitetet, og veldig usikker.

Så kom vi i prat. Og prate er jeg ganske god på.

Mange skriver at dere er overvektig og derfor har opplevd å bli dømt etter utseende. Hva går det ut på? På hvilken måte har dere opplevd dømmingen?