Har du blitt dømt etter utseende?

Freya skrev:

Snakker om å se gravid ut:

Jeg tok med meg kjæresten hjem for å hilse på mamma. Jeg var 14 og han 15. Han tar mamma pent i hånden og hilser for så å si: "Gratulerer, er det lenge igjen?" Mamma, som da var 43 år, tok det hele med et smil og sa: "Jeg har da vært slik i tre år så den må da pinadø komme snart." og klappet seg på magen.

Ja, jøss, flere ganger! Da jeg var ungdom ble jeg ofte tatt for å være "løs på tråden" - og jeg som hadde samme kjæreste fra jeg var 15 til jeg var 23!

I noen av de litt mer eksklusive klesbutikkene har jeg blitt oversett hvis jeg ikke har vært "riktig" kledd. Da har jeg lagt igjen pengene andre steder, for å si det slik...

I jobbsammenheng har jeg hatt et par opplevelser hvor (gjerne amerikanske forretningsforbindelser) de har gått ut fra at jeg har vært direktørens sekretær. No, in fact I'm the brand manager... Vups!

Jeg har en ganske mørk og hes stemme, og når jeg møter folk jeg kun har hatt telefonisk kontakt med, blir de ofte overrasket over hvor lita og lys jeg er .

De siste månedene har jeg gått ned en del kilo, og jeg må si at jeg merker forskjell i "responsen" fra ukjente. Det kan kanskje ha en sammenheng med at jeg selv føler meg mer vel, men jeg har jo fortsatt de samme meningene, verdiene og humoren...

Jeg er flere ganger blitt tatt for å være gravid når jeg ikke har vært det. Det er skikkelig leit.

Jeg ble tatt for å være gravid for bare et par dager siden. Det kan virkelig skje med folk i alle vektklasser, altså!

Jeg er bitteliten og blond og ser også ganske ung ut, og blir fremdeles bedt om leg (jeg er 31). Jeg har opplevd å være ute og spise f.eks. med elever på 17-18 og at servitøren klager høylydt over at læreren vår ikke har meldt fra om rett antall bestillinger.
Jeg blir også tatt for å være mer frika og gæern enn jeg egentlig er. Folk jeg ikke kjenner så godt tror f.eks. gjerne at jeg liker å spille høy, hard musikk, at jeg er ateist, at jeg røyker og at jeg går på byen hver helg.

Gremli Skremli skrev:

Jeg blir også tatt for å være mer frika og gæern enn jeg egentlig er. Folk jeg ikke kjenner så godt tror f.eks. gjerne at jeg liker å spille høy, hard musikk, at jeg er ateist, at jeg røyker og at jeg går på byen hver helg.

Ikke det værste førsteinntrykket man kan gi folk det da.

Flere som jeg nå kjenner godt har fortalt meg at første gangen de møtte meg oppfattet de meg som overlegen, snobbete og arrogant .

Jeg kjenner meg ikke igjen i de beskrivelsene, men anerkjenner at det kan ha noe med å gjøre med en dårlig kombinasjon av tilbakeholdenhet i møte med nye mennesker, samtidig som jeg egentlig ikke finnes sjenert.. og at resultatet blir en litt uvennlig versjon av meg