Hvis du hadde vært singel ...

Nei, det du sier der spiller ingen rolle. Det er ingen løse tråder her i forhold til mitt utsagn der.

Man har barn, man betaler for barnet. Enkelt.

Sitron skrev:

Nei, det du sier der spiller ingen rolle. Det er ingen løse tråder her i forhold til mitt utsagn der.

Man har barn, man betaler for barnet. Enkelt.

Gjelder det begge veier? Ville man hoppet rett i halmen med en drømmeprins som hadde nedsablet sin ex i retten og tilkjempet seg omsorgen den veien? For det er jo den veien de fleste menn må gå om man ikke oppnår frivillige løsninger eller ønsker å ha hoveromsorg for barnet/barna.

Begge veier? Du er jo lavpannet, så jeg tror du er helt på villspor.

Sitron skrev:

Begge veier? Du er jo lavpannet, så jeg tror du er helt på villspor.

Ja, om han mot formodning skulle hatt omsorgen og klasket bidragskravet på bordet hos henne..ikke vet vi om det er aktuelt her eller om det i det hele tatt er noe ønske. Eneste måten å finne ut dette på er å å ta tak i ham med ildtang bli mer kjent med fyren.

Sitron skrev:

Man har barn, man betaler for barnet. Enkelt.

for min del så syns jeg det er viktigst at har man et barn, så stiller man opp for det barnet rett og slett. med seg selv, samvær, tid... ikke nødvendigvis kun penger. Men siden ikke det er et alternativ her, siden han nekter å ha noe å gjøre med sitt lille avkom så skal han fanken meg betale det nav har sagt han skal betale også. Han fikk nettopp avslag på søknad om ettergivelse av bidragsgjelden, så nå måtte han finne på noe nytt da, for å kjøpe seg litt tid. Altså, å begynne å rote med dna-tester og blablabla.. Det er så hjernedødt at jeg dåner meg rundt.

Det er ikke poenget. Det er mye man må eller skal eller vil. Men når alt kommer til alt, så er det umulig å vite noe om hvilken part som gjør hva og hvorfor. Det eneste statiske her er at barn = økonomisk støtte.

Absolutt enig i det.

At fedre ønsker DNA-test er igrunn greit nok, det har jo skjedd her i verden at det har skjedd glipper, men når farskapet er godt plassert er det bare å begynne å betale. Dette er igrunn en ganske vanskelig sak å forholde seg til på mange måter, men en foreldre som skal betale bidrag, som ikke gjør det, har jeg ikke høyeste tanker om. Har man f.eks ikke jobb, så blir bidraget satt ned, så jeg kan ikke på stående fot komme på en god grunn til at en skal samle seg opp masse bidragsgjeld.

Kanskje at man venter på å svar på DNA-testen? I de jeg har hørt om som har gjort det, har ungen vært nyfødt, gutta uten jobb og det har vært ett svar 6 mnd etter testen var tatt. Har igrunn ikke hørt om voksne som ber om DNA-test.

Jeg ville ikke klart å bli forelska i en sånn person tror jeg. Ikke greit, enten er det for lite, ellers så er det for mye.....

Sitron skrev:

Nettopp, så det må være papirer på endring. Og jeg mener at om BM søker om forhøyet bidrag på grunn av whatever så må ikke BP betale tilbake så lenge han ikke har gjort noe galt.BM kan jo søke for forhold i sitt liv som BP ikke råder over.

Det hjelper egentlig fint lite - så lenge det er endringer i inntekt - eller samvær, på begge sider, så kan man søke om å få endret barnebidraget. Og da skal det etterbetales til søknadsdato pluss gebyret på 860,-
Siden NAV tar alle evigheter på å behandle sånne saker kan det bli en fin liten sum som man forventes å betale umiddelbart etter vedtaket.

trøtt skrev:

Jeg vet ikke om reglene er endret siden jeg søkte om endring for to år siden, men da kunne man skrive datoen tilbake i tid på søknaden. Jeg gjorde ikke det fordi jeg syns ikke det ble riktig, men jeg blir rimelig forbanna om ikke han må betale fra den datoen jeg søkte. Jeg har nå ventet i 2 år på å få fastsatt bidraget og det er da ikke mer riktig at det skal gå utover meg/ungene?

Jeg har nettopp sjekket regelverket på dette, og der står det ganske svart på hvitt at NAV ikke har mulighet til å kreve tilbake bidrag utover søknadsdato med mindre det er veldig spesielle forhold som ligger bak.
Men han må i følge loven betale fra den datoen du søkte.
Men kanskje du skulle sjekket om saken er blitt borte for dem - 2år er jo urimelig lang tid? Jeg fikk beskjed fra NAV sentralt om at "mine" 6mnd p åtilsvarende sak allerede var uvanlig lenge.
Og du risikerer vel at den lange tiden blir brukt som grunn til at han ikke skal etterbetale...

Kunne nok blitt forelsket, men etter å ha hørt mer om denne mannens liv, så tror jeg at jeg hadde fått litt mer avsmak. Kunne ikke tenke meg å bli sammen med en mann som ikke aktivt jobbet for å ha kontakt med barnet sitt. Dersom moren var en drittkjerring, hvorfor vil han at barnet skulle være hos henne? Denne mannen skjuler nok mer enn han sier...

Jeg kunne aldri vært sammen med en mann som ikke brydde seg det spøtt om barnet sitt. Aldri.

Kate skrev:

Jeg kunne aldri vært sammen med en mann som ikke brydde seg det spøtt om barnet sitt. Aldri.

Dette tenker jeg er essensen i min mening om denne saken.

Hadde jeg kommet borti en mann som snakket nedsettende om sitt/sine barns mor hadde jeg rygget. Det er tross alt slik at man bør kunne stå inne for sine ukloke valg (få barn med feilt menneske), men fremdeles omtale vedkommende som var god nok til å få barn med på en ok måte. Barn som blir utelatt fordi foreldrene ikke snakker sammen eller hvor den som skal betale bidrag ikke betaler eller hvor man unndrar seg samvær har det ille. Det å rote seg borti noen som behandler sitt barn på en slik måte er noe jeg aldri ville gjort.

Kanskje er bm en drittkjerring, som han sier. Men hvorfor ikke betale for barnet sitt? Om moren er en udugelig dritt, vil kanskje barnet vokse opp med å høre at far ikke ville betale. Hvor lurt og snilt er det? Mot barnet? Man kan ikke forvente at andre er overmennesker, men bitre personer har jeg lært å styre unna. De stjeler energi fra deg. Ville vært særs skeptisk, om jeg var deg.

Ladybug skrev:

Jeg kjenner en som ikke opplyste om inntektsøkning på egenhånd... Fikk brev om å dokumentere inntekt i september. det gjorde han. I november kom vedtaket. 40 000 i bidragsgjeld fra juni, og en økning på 150% i bidrag. Noen som selvføgleig var basert på at mor hadde sagt at samvær var null dager i mnd, noen som ikke stemte. Pappaen måtte derfor bevise at han hadde hatt barna mere enn dette...Og saken ruller fortsatt der...ting tar tid i nav.

Ting tar tid, det er sikkert.

BF kan godt syns BM er en skikkelig kjerring men skal det gå utover barnet?

jeg kunne heller aaaaldri vært sammen med noen som ikke bryr seg om et barn de vet om og har/har hatt mulighet til å ha kontakt med.
Det var liksom poenget mitt. bidragsgjeld eller ikke.
Takk for innspill.

m^2 skrev:

Men kanskje du skulle sjekket om saken er blitt borte for dem - 2år er jo urimelig lang tid? Jeg fikk beskjed fra NAV sentralt om at "mine" 6mnd p åtilsvarende sak allerede var uvanlig lenge.
Og du risikerer vel at den lange tiden blir brukt som grunn til at han ikke skal etterbetale...

Den er ikke borte. Jeg søkte, fikk svar, klagde da NAV ikke hadde klart å ta med dokumentasjonen om barnepass, fikk svar, klagde igjen da far ikke hadde levert inntektsopplysninger. Fikk beskjed om at svartiden på klager er 6 mnd, men de har ikke mulighet til å overholde fristene. Hvis jeg får svar innen 12 mnd er jeg heldig.

Her har vi en av dem som har tatt regningen for noen:

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article3473721.ece