Hvis du hadde vært singel ...

Kirsebær skrev:

LiKa: Kan du slutte å poengtere når du er vill og gal og sier noe stygt?

Tja............. 😉

LiKa skrev:

Jo, men så spørs det hvor mye det er oppi boksen til denne dama da. (stygt sagt) I dette tilfellet syns jeg at krake søker make, virker å passe fint.

Hvordan vet du det? Hvem vet hva slags storyer hun har blitt foret med av fyren?

alfaCharlie skrev:

Hvordan vet du det? Hvem vet hva slags storyer hun har blitt foret med av fyren?

Hehe, nei si det. Det spørsmålet har jeg spurt flere ganger om selv i denne tråden. Men det lar seg ikke svare på, så det vet jeg ikke. 🙂 Enten burde han/hun sikkert vært med på løgner/falsk debatten, fordi han er himla god på det. Ellers så er det noe annet.....

SpetakkelRandi skrev:

...og møtt en mann som hadde et barn på et par år han kanskje kun hadde sett en eller to ganger som spedbarn. Og du hadde blitt forelsket og blitt samboer med denne mannen. og du hadde ikke sett at denne mannen gjorde noe særlig for å ha noe med dette barnet å gjøre... I følge han er moren en drittkjerring og nekter å la han se eller ha noe med barnet å gjøre og hun presser han for penger(bidrag) sier han og han nekter å betale og har en gjeld på en ganske stor sum, 5sifred.

Hadde du ikke stusset litt på dette? Eller hadde du stolt 100% på denne mannen som du var over alle hauger forelsket i? Hadde du forlovet deg og giftet deg med denne mannen?

Her hadde varsellampene blinket illrødt... selv om det alltid er to sider av en sak, og to parter i et forhold som inneholder barn, så synes jeg det lukter litt småsvidd her...

Sitron skrev:

Jeg ser jo at folk gjør det. Men etter at min mor flyttet sammen med min far, igjen (long story, gift, skilt, samboere, skilt igjen) og ble totalt RÆVKJØRT økonomisk, så kunne det ikke falle meg inn i måneskinn å ikke ha alle papirer på borde. Kall det kontrollert og PK og hva du vil, men jeg er faktisk ikke så dum at jeg ikke kan lære av ting.

Sitron skrev:

Jeg har ramlet inn i et samboerskap, men da var jeg 17 og ikke full så smart som nå. Men ikke barn, giftemål eller viktige ting var involvert.

Jepp.
Det er etter å ha levd litt og erfart at virkeligheten ikke alltid er som en skal forvente, at fornuften setter inn.

Da jeg var 18 var jeg blåøyd jeg også. Nå derimot, ville det ikke falle meg inn å innledet samboerskap uten å ha sørget for alle fakta og sikkerhet selv.

......................

Sånn ellers så ville jeg vært svært skeptisk til en mann (eller kvinne) som sluntret unna samvær med barna sine.

Min eks er unnasluntrer. Jobbet som kontaktør kun for å slippe bidrag. Det straffer seg.
Nå når barna er over 18 år og mannen mottar trygd, får de bidrag hver måned.
Men her snakker vi bidrag med 6 siffer, ikke fem. Og det første tallet er høyere enn fem.

Jeg håper og tror jeg hadde skygget banen veldig fort.
Må innrømme at en slik person er ikke en jeg ville hatt i mitt liv.

Angelique skrev:

Min eks er unnasluntrer. Jobbet som kontaktør kun for å slippe bidrag. Det straffer seg.
Nå når barna er over 18 år og mannen mottar trygd, får de bidrag hver måned.
Men her snakker vi bidrag med 6 siffer, ikke fem. Og det første tallet er høyere enn fem.

Den skjønte jeg ikke - får de hver især bidrag av staten på over en halv million hver måned ?

Til HI: dette høres rotete ut, og jeg hadde holdt meg langt unna. Spesielt fordi han tilsynelatende synes at han ikke burde betale bidrag for barnet sitt.

Muad'Dib skrev:

Den skjønte jeg ikke - får de hver især bidrag av staten på over en halv million hver måned ?

Til HI: dette høres rotete ut, og jeg hadde holdt meg langt unna. Spesielt fordi han tilsynelatende synes at han ikke burde betale bidrag for barnet sitt.

Nei og ja.
Han skylder staten nesten 600.000,- Jeg fikk forskudd på minstebidrag, siden han aldri betalte. Derfor er gjelden ogå stor.
Og meg, nå barna siden de er myndige, ganske mye. Det er slik at mitt tilgodehavende overføres til barna når de blir myndige.
Slik er regelverket.

De mottar 1640,- hver i måneden nå. Helt ok. Skulle gjerne hatt de pengende dengang, men overlevde uten. De har stort beov for de nå når de går på skole.

Så når man får vite dette er man altså allerede forelsket og samboer...Jeg hadde blitt veldig skuffa og skeptisk. Det er vanskelig når man allerede har forelsket seg, men jeg tror ikke jeg hadde stolt på ham lenger og dermed hadde forholdet raknet og vært over etter kort tid.

Angelique skrev:

Nei og ja.
Han skylder staten nesten 600.000,- Jeg fikk forskudd på minstebidrag, siden han aldri betalte. Derfor er gjelden ogå stor.
Og meg, nå barna siden de er myndige, ganske mye. Det er slik at mitt tilgodehavende overføres til barna når de blir myndige.
Slik er regelverket.

De mottar 1640,- hver i måneden nå. Helt ok. Skulle gjerne hatt de pengende dengang, men overlevde uten. De har stort beov for de nå når de går på skole.

Er det slik at når barna da er myndige så får de det manglende bidraget? Det har jo den andre forelderen lagt ut for gjennom årene. Tar de utgangspunkt i at bidragsmottager da har latt barna gå uten de tingene de trenger da eller?

allium skrev:

Slik er det.

Så vær oppmerksom hvis noen blir veldig hyggelig rett etter barnas 18-årsdag. Da er nemlig gjelden til barna, og barna kan slette den.

Hm.
Den her er heldigvis ansatt et sted. Sålenge han er det så trekker de det av lønna hans til slutt.

Men om så ikke skulle være så er det jo en fin sparekonto til barna. :svelger tungt - kamel har jammen mye pels:

allium skrev:

Slik er det.

Så vær oppmerksom hvis noen blir veldig hyggelig rett etter barnas 18-årsdag. Da er nemlig gjelden til barna, og barna kan slette den.

😱 Jeg trodde det var en gjeld til det offentlige, som hadde forskuttert pengene underveis. Du verden, da skjønner jeg at "sleipingene" blir hyggelig når barnet blir 18...

Anuk skrev:

😱 Jeg trodde det var en gjeld til det offentlige, som hadde forskuttert pengene underveis. Du verden, da skjønner jeg at "sleipingene" blir hyggelig når barnet blir 18...

Det også. Hvis det offentlige har forskuttert penger, blir det også gjeld til dem. Men det offentlige forskutterer sjelden hele bidraget, resten blir gjeld til barnet.

Jeg tror ikke at man kan undervurdere hvor godt enkelte mennesker kan lyve, og mange av dem er også selv helt overbevist om at de snakker sant. En god venninne av meg flyttet sammen med en veldig sjarmerende mann, og han hadde veldig gode grunner i halvannet år på at han ikke betalte noen ting til fellesskapet. Eksen hans var et ordentlig hespetre, og det skjønte vi alle sammen. Nå er venninnen min verdens største hespetre, så klart, etter at hun kastet ham ut. Jeg er 100 % sikker på at hans nye samboer tror ham. Og jeg er sikker på at jeg hadde trodd ham selv.

Jeg håper jeg hadde hatt vett til å kaste ham ut før, og ikke kjøpe noe felles før han hadde vist at han bidro. På samme måte håper jeg at jeg ikke hadde giftet meg eller fått barn med en før jeg var helt sikker på hvordan en tidligere barnesituasjon var, altså tatt høyde for at han løy meg huden full. Men jeg har vært ute noen vinterdager før, jeg har barn, jeg har venner med erfaringer. Scarlett, 25, uten barn hadde vært et helt annet sted.

smilefjes skrev:

Er det slik at når barna da er myndige så får de det manglende bidraget? Det har jo den andre forelderen lagt ut for gjennom årene. Tar de utgangspunkt i at bidragsmottager da har latt barna gå uten de tingene de trenger da eller?

Ja, det stemmer. Og det tas ingen hensyn til hva de har gått glipp av.

Da første jente fyllte 18 fikk vi begge brev fra NAV angående dette. Må si jeg skvatt litt.
Dersom barna fremdeles er under utdanning, noe de ofte er, feks siste året på videregående, får ikke barna forskudd på minstebidrag.
Så dersom man har barn med en slask som sniker seg unna, så kan det siste året på videregående bli en kostbar affære for den som sitter som bidragsmottaker.
Barnet må også selv fremme krav om bidrag, men det kan gjøres gjennom NAV. Fordi bidragsmottaker er en annen, må barnet ut med den faste summen som det koster å behandle saken. 7-800,- kroner eller noe.
Temmelig sær regel, syntes jeg.

Jeg hadde ihvertfall to jobber i denne tiden for å kompensere opphørt bidrag og barnetrygd. Det blir jo litt penger pr. barn. pr. mnd.

-ea- skrev:

Men selvsagt - det er forskjell på slik gjeld som med god vilje kan kalles differanse, og som blir gjort opp etterhvert, og de som med vitende og vilje er unnasluntrere som opparbeider seg titusener på titusener i gjeld.

Jeg er sikkert av de som oppfattes som ordentlig fordomsfull i forhold til bidragsgjeld, så jeg må bare få presisere at jeg evner å utvise skjønn. Om jeg ble sammen med noen med slik, måtte det en forklaring til. En liten gjeld, som man jobber med å betjene, er noe helt annet enn mye bidragsgjeld. Da skal det svært mye til før forklaringa var god nok. Bidragsgjeld av en viss størrelse tar det tid å opparbeide seg, altså. Jeg oppfatter det som et relativt stort hull i en persons personlige moral å bevisst forsøke å snyte ungene sine for bidrag ved å ikke selv sørge for justering av bidrag i forhold til inntekt.

Sitron skrev:

Jeg driter en lang marsj i hva moren gjør eller ikke gjør og hva han gjør eller ikke gjør i forhold til moren. Bare det at han ikke gidder betale for å straffe henne, mens han i realiteten straffer barnet, er nok til en no go for mer enn spark i rompa for min del.

Får han se barnet? Er han åpen for å dele omsorgen og utgiftene? Er hun med på privat avtale? Mange løse tråder her, litt kategorisk å slenge ut den forutinntatte gørra det før du vet mer.

Mitt råd; bli bedre kjent med ham. Kunne DU tenkt deg å oppdra HANS barn sammen med ham dersom det viser seg at han får hel eller delt omsorg for ungene og mor er mer eller mindre udugelig?