"Spesial"-mat eller "vanlig" mat?

Urt skrev:

I besøk når eg hadde med sjokoladekake blei det annonsert høgt til alle som var der, at dette var allergikaka ( med andre ord, ikkje rør den for den kan ikkje vera god )

..du tenker at det ble sagt i betydningen "denne kaka er ikke god"? Hvorfor tenker du det? Ofte er det mer hensiktsmessig å ta på seg godviljebrillene - jeg føler meg sikker på at det ble sagt til opplysning, punktum.

Selv er jeg forsiktig med de allergivennligekakene av høflighetshensyn, selvsagt. Skulle tatt seg ut om ikke-alergikere gomlet i seg så mye av kaka at allergikerne i forsamlingen ikke fikk.

Jeg tok matinntoleransehensyn i flere år, og kjenner meg ikke igjen i tankemønsteret til HI. At det poengteres og informeres om at noe er allerivennlig eller spesialmat skulle være feil? Hvorfor? Det blir da fryktelig komplisert om man ikke skal kunne gi praktisk informasjon om maten.

Jeg pleide alltid å ta med mat selv, og de allergikerne vi har i familien har lagt seg til den vanen å ta med egne kaker og sånt. Jeg synes mange i denne tråden er veldig heldige som har venner som lager allergivennlig mat og tar sånn hensyn når dere kommer på besøk.

Nextlife skrev:

Jeg svarte kanskje mest på de første postene, resten ble ehm, skumlest:o

Jeg er helt enig, i de aller fleste tilfellene lager man mat som alle kan spise, i alle fall når det gjelder private hjem, eller arrangementer der man selv står for matlagingen (barnedåp, bursdager osv).

Jeg skal likevel medgi at noe av den såkalte spesialmaten ikke frister meg. Mat som er laget med rismelk er grusomt, spør du meg, yngstejenta takler ikke soyaprudukter etter at hun levde på det i mange år.
Det kan jo være at folk synes det er litt "skummelt" og tenker at erstatningsvarer ikke smaker godt. Da får man bar gjøre sitt ytterste og friste de så godt som man kan med de lekreste kreasjonene av noen kaker 😀

Enig. Ikke all allergimat/spesialtilpasset mat smaker like godt for de som ikke er vant med å spise det. Da mener jeg mat som inneholder erstatningsprodukter i forhold til ordinær oppskrift, ikke ris kontra pasta. I slike tilfeller ville jeg nok heller laget noe som ikke krever en zpesial versjon.

Jeg ville f.eks ikke servert kun glutenfrie pølsebrød til hele selskapet, både fordi de smaker litt annerledes og av kostnadsmessige årsaker. Mens glutenfri pizza kunne jeg godt servert til alle, siden vi lager en bunn som jeg synes smaker godt.

Lille meg skrev:

Jeg er ganske så sjokkert jeg også. Hvilke folk er det egentlig dere menger dere med, Urt og ingling? (Jeg gjetter forøvrig at det er "familie". Akk så mye dumt det kan komme ut av slike. )

Ikke familie for min del, absolutt ikke. De er fantastiske og flinke til å tilpasse og ta hensyn. For min del er det mest kolleger som har vært tankeløse. Det er jo ikke vondt ment på noe vis, men en blanding av uvitenhet og - for noen - at de ikke helt "tror" på intoleranser. Men de aller aller fleste er snille og greie, altså.

Urt skrev:

Raring mat ja. Det har me blitt fortalt nokre gongar. Som ein advarsel til andre som er der. Ikkje rør den maten der, det er raring maten.

Hvis man ofte opplever denslags veldig ukoselige og tankeløse kommentarer, skjønner jeg bedre at man kan komme til den typen reaksjoner som i HI.

Det er jo en veldig vanlig diskusjons-dynamikk, dette; noen som har fått urimelige kommentarer starter en tråd for å avreagere eller informere, og så får de masse svar fra folk som aldri pleier å komme med urimelige kommentarer, og som derfor blir litt fornærmet eller oppgitt over påstandene om at slike kommentarer forekommer. (Og jada, jeg gjør det selv også. )

Skilpadda skrev:

Hvis man ofte opplever denslags veldig ukoselige og tankeløse kommentarer, skjønner jeg bedre at man kan komme til den typen reaksjoner som i HI.

Absolutt. "Raringmat" er jo helt hinsides (selv om det liksom skulle være ment humoristisk) og jeg vet nesten ikke helt hva jeg skal si til slikt.

Men "allergivennlig" og "spesialmat" oppfatter jeg som helt nøytrale uttrykk.

At man kan bli lei av fusset rundt å være "annerledes" kan jeg skjønne - det er vel også litt avhengig av personlighet. Samtidig kan det hjelpe å tenke at vi alle er "annerledes" i ulike sammenhenger. Jeg har ikke behov for spesialmat, men på hyttetur er jeg "raringen" som ikke står på ski, f.eks. Eller noen opplever å være den eneste i en vennegjeng uten utdanning eller kanskje jobb. Noen er den eneste single i en paretablert vennegjeng og atter andre har ulike kroniske sykdommer som gjør at man må ta spesielle hensyn.

Ubetenksomme kommentarer synes jeg man skal reagere på på en tydelig måre der og da og om man opplever at noen fusser veldig med den allergivennlige maten, så går det garantert an å ta personen til side og gjøre oppmerksom på at en setter pris på om det hele blir tonet ned litt.

Generelt tenker jeg at det er til hjelp om man senker skuldrene litt på ulike typer "annerledeshet". At det ropes og hoies om en "spesialkake" legger sikkert ikke 90% av forsamlingen merke til engang. (Det er ihvertfall slikt jeg trøster meg med når jeg stirrer på de grå hårene mine - "dette er det nok bare jeg som er opptatt av - de andre legger nok ikke merke til det engang" )

Zoë: I det besøket der alle andre fekk beskjed om å halda seg vekke i frå kaka som eg hadde med, så var det fordi dei nekta på at den kunne vera god. Slikt sårer.

Såklart det kjem tullekommentarar til tider. Dei tar me med eit smil ( sjølv om me er litt lei )
Men når me blir fortalt at me øydelegger besøket fordi me ikkje eter det som blir satt fram og at det umulig kan vera så farlig om ungane får i seg melk, dei sårer og blir ( dessverre ) huska.

Urt skrev:

Zoë: I det besøket der alle andre fekk beskjed om å halda seg vekke i frå kaka som eg hadde med, så var det fordi dei nekta på at den kunne vera god. Slikt sårer.

Såklart det kjem tullekommentarar til tider. Dei tar me med eit smil ( sjølv om me er litt lei )
Men når me blir fortalt at me øydelegger besøket fordi me ikkje eter det som blir satt fram og at et umulig kan vera så farlig om ungane får i seg melk, dei sårer og blir ( dessverre ) huska.

Dette høres jo veldig ugreit ut - spesielt det siste.

At noen ikke har lyst til å spise en allergikake synes jeg ikke nødvendigvis er så ille, altså. Kanskje ikke noe verre enn at folk som ikke liker krem ikke har lyst til å smake på bløtkaka?

Men det siste du skrives høres veldig leit ut. Både svært uhøflig og sårende oppførsel, virkelig.

Mamma opplever ofte at ingen vil bake de kakene hun har laget også... altså de som er diabetesvennlige. For kake laget med sukker-erstatning kan jo ikke være så godt...

Også er det jo de som tror at kakao laget med natrendråper smaker annerledes enn den som er laget med sukker. Jeg har prøvd, nei, du smaker ikke forskjell. Men det er likevel et poeng at jeg helst ikke vil gi min sønn disse dia-vennlige løsningene, fordi vi helst unngår kunstig søtning til ham... og sånnsett meg for tiden.

Eg må berre få skuffe publiken litt, og vere flisespikker altså. Eg har fortsatt litt problem med ordet "spesialmat". Nei, eg blir jo ikkje fornærma eller opprørt eller noko som helst . Men det er nå sånn at når nokon får høyre at jenta mi har cøliaki, og seier "da må ho ete sånn spesialmat ho da?", så svarar eg altså vennlig "nei, i grunn ikkje". Ho et jo samme maten som oss andre, men med enkelte mindre justeringar her og der (eg brukar jo nøyaktig dei same oppskriftene som før).

De ser vel at det er forskjell assosiasjonane rundt orda "spesialmat" og "allergivennlig"? Det første er spesielt, for den einskilde som har spesielle behov, det er erstatning for noko anna (som er den egentlige måten å lage retten på). Det er eit erstatningsprodukt for det som er "ekte". Ein skulle egentlig lage ei kake, men det gjekk ikkje på vanlig vis, så ein måtte finne ein spesiell vri. Det er i bunn og grunn ei nødløsning. "Allergivennleg" er for det første eit veldig positivt ord! 😀 Vennleg gir gode assosiasjonar. Det er ei kake som er slik kaka er tenkt å bli laga, og, neimen så flott, den er jo også mulig å ete for melkeallergikeren! Hey, så fint da! Ein heilt annan assosiasjon. Dersom du får to like kaker presentert for deg; den eine er merkt "spesialmat", og den andre "allergivennlig", kva fristar mest?

Og igjen: eg presiserer at eg ligg ikkje søvnlaus og irriterer meg på folk som brukar ordet "spesialmat". Eg har i grunn aldri reflektert så veldig over det, før eg rota meg inn i denne tråden.

Syrin skrev:

"Allergivennleg" er for det første eit veldig positivt ord! 😀 Vennleg gir gode assosiasjonar. Det er ei kake som er slik kaka er tenkt å bli laga, og, neimen så flott, den er jo også mulig å ete for melkeallergikeren! Hey, så fint da! Ein heilt annan assosiasjon. Dersom du får to like kaker presentert for deg; den eine er merkt "spesialmat", og den andre "allergivennlig", kva fristar mest?

Jeg for min del synes slett ikke "allergivennlig" gir meg noen gode assosiasjoner - det blir i mitt hode veldig fokus på allergi-delen av ordet, og allergi er ikke et ord jeg har et spesielt positivt forhold til. Og som ikke-allergiker synes jeg ikke det er et innbydende ord, for det er jo åpenbart mat som ikke er beregnet på meg. Sorry, men det er min assosiasjon.

Jeg er med på at "spesialmat" ikke er noe fint ord, det heller, altså. Men hvis folk (som ikke helt vet hva cøliaki er) spør om datteren din må spise spesialmat, så mener de vel bare "må hun spise/unngå å spise noe spesielt?", og det må hun jo. Jeg skjønner at du vennlig prøver å endre fokus ved å svare "nei" på spørsmålet, men da synes jeg ikke helt du svarer på det de lurer på. Med mindre du fortsetter med "nei, det er ikke noe spesielt hun må spise, men hun må jo unngå mat med gluten i. Så vi bruker noen spesielle produkter, som glutenfri pasta og glutenfritt mel, men stort sett kan hun spise det jeg vil kalle normal mat."

Skilpadda skrev:

Men hvis folk (som ikke helt vet hva cøliaki er) spør om datteren din må spise spesialmat, så mener de vel bare "må hun spise/unngå å spise noe spesielt?", og det må hun jo.

Eg tenker meir at dei lurer på om eg må lage mat spesielt for henne. Og det gjer eg jo svært, svært sjeldan. Unntaket er brød så klart (og det kjøper eg). Det hender eg baker kake og jærbakst til henne, men det er også sjeldan. Men dersom dei meiner å spørre om ho må unngå noko spesielt (som eg egentlig ikkje trur det er dei spør om), så er svaret så klart ja! 🙂

Forstår det du seier om ordet allergi 🙂 Min assosiasjon er nok mindre negativ enn din.

kamp skrev:

Jeg tåler ikke sammensatte karbohydrater lenger og spiser derfor ikke kaker.. Men mamma lager fortsatt bløtkaken med glutenfri mel blanding fordi hun syns den smaker bedre enn med hvetemel.

Det samme med vafler 😉

Gluten er et protein, så du mener kanskje proteiner - eller?

annemede skrev:

Gluten er et protein, så du mener kanskje proteiner - eller?

Nope, karbohydrater 😉

http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?p=2234874#post2234874

Tåler ikke gluten, melk eller egg heller da pga proteinet. (Mangler enzym som bryter det ned)

Annemede, SCD (Special Carbohydrate Diet) er samme dietten lillegutt går på
I tillegg til at han altså ikke skal ha gluten og melk.

Hvis du syns "spesialmat" er stigmatiserende eller virker negativt, hva med å bruke navnet på ungen da?
Som feks min niese har PKU, og det kan være litt mye styr med maten hennes. Lager vi kake (eller annen mat) som hun kan spise uten å måtte måle og veie, så kaller vi det "ida"kake.

Syrin skrev:

Eg må berre få skuffe publiken litt, og vere flisespikker altså. Eg har fortsatt litt problem med ordet "spesialmat". Nei, eg blir jo ikkje fornærma eller opprørt eller noko som helst . Men det er nå sånn at når nokon får høyre at jenta mi har cøliaki, og seier "da må ho ete sånn spesialmat ho da?", så svarar eg altså vennlig "nei, i grunn ikkje". Ho et jo samme maten som oss andre, men med enkelte mindre justeringar her og der (eg brukar jo nøyaktig dei same oppskriftene som før).

De ser vel at det er forskjell assosiasjonane rundt orda "spesialmat" og "allergivennlig"? Det første er spesielt, for den einskilde som har spesielle behov, det er erstatning for noko anna (som er den egentlige måten å lage retten på). Det er eit erstatningsprodukt for det som er "ekte". Ein skulle egentlig lage ei kake, men det gjekk ikkje på vanlig vis, så ein måtte finne ein spesiell vri. Det er i bunn og grunn ei nødløsning. "Allergivennleg" er for det første eit veldig positivt ord! 😀 Vennleg gir gode assosiasjonar. Det er ei kake som er slik kaka er tenkt å bli laga, og, neimen så flott, den er jo også mulig å ete for melkeallergikeren! Hey, så fint da! Ein heilt annan assosiasjon. Dersom du får to like kaker presentert for deg; den eine er merkt "spesialmat", og den andre "allergivennlig", kva fristar mest?

Og igjen: eg presiserer at eg ligg ikkje søvnlaus og irriterer meg på folk som brukar ordet "spesialmat". Eg har i grunn aldri reflektert så veldig over det, før eg rota meg inn i denne tråden.

Allergivennlig er jo et fullstendig håpløst ord, som i alle fall ikke sier noe om hvem som kan spise maten.
Dessuten har produsentene lagt seg til en fryktelig uvane med å merke alle verdens greier med "allergivennlig", noe som er med på å bryte ned betydningen av ordet.

Jeg synes det er greit når man bruker den faktiske benevnelsen for hva som er zpezielt med maten/varen, f. eks brødet er glutenfritt, kaken er uten egg, kakaoen er av rismelk (det er jo snart like mange som reagerer på soya som på melk) og hudkremen er uten parfyme.

Nextlife skrev:

Allergivennlig er jo et fullstendig håpløst ord, som i alle fall ikke sier noe om hvem som kan spise maten.
Dessuten har produsentene lagt seg til en fryktelig uvane med å merke alle verdens greier med "allergivennlig", noe som er med på å bryte ned betydningen av ordet.

Jeg synes det er greit når man bruker den faktiske benevnelsen for hva som er zpezielt med maten/varen, f. eks brødet er glutenfritt, kaken er uten egg, kakaoen er av rismelk (det er jo snart like mange som reagerer på soya som på melk) og hudkremen er uten parfyme.

Men "spesialmat" er også temmelig intetsigande - eg samanlikna "allergivennlig" med "spesialmat". Er enig i at orda "glutenfri, melkefri, eggefri er gode ord 🙂

Forøvrig syns eg ikkje ordet "spesial" er stigmatiserande altså. Det er eit altfor alvorlig ord i denne settinga. Eg meiner det er viktig å vere komfortabel med tanken på å vere annleis - og prøver å hjelpe til slik at jenta skal få den ryggraden ein treng for å stikke seg ut. Vi har ikkje behov for at det skal vere hemmelig at ho har allergi. Enn så lenge bryr ikkje ho seg heller. Ho ropar høgt og tydelig: "mamma, er denne glutenfri??" MEN, eg er opptatt av at ho skal vite at maten hennar er like god som annan mat - at ho skal ha matglede. Sidan ho også har diabetes, er eg opptatt av at ho skal ha ei positiv oppleving av mat; for å demme opp for eventuelle spiseforstyrrelsar seinare i livet. Da er det veldig hjelp og støtte i at andre også verdsetter hennar mat, at det blir sett på som "mat", og ingenting anna enn mat. Den glutenfrie kaka er eit bidrag på kakebordet til fellesskapet. Eg forstår at folk held seg unna for å passe på at allergikeren får kakestykket sitt altså - så i enkelte situasjonar veit eg at det blir berre sånn at "spesialmaten" blir ståande igjen (men forstår her inne at folk opplever det motsatte.. )

Syrin skrev:

Men "spesialmat" er også temmelig intetsigande - eg samanlikna "allergivennlig" med "spesialmat". Er enig i at orda "glutenfri, melkefri, eggefri er gode ord 🙂

Forøvrig syns eg ikkje ordet "spesial" er stigmatiserande altså. Det er eit altfor alvorlig ord i denne settinga. Eg meiner det er viktig å vere komfortabel med tanken på å vere annleis - og prøver å hjelpe til slik at jenta skal få den ryggraden ein treng for å stikke seg ut. Vi har ikkje behov for at det skal vere hemmelig at ho har allergi. Enn så lenge bryr ikkje ho seg heller. Ho ropar høgt og tydelig: "mamma, er denne glutenfri??" MEN, eg er opptatt av at ho skal vite at maten hennar er like god som annan mat - at ho skal ha matglede. Sidan ho også har diabetes, er eg opptatt av at ho skal ha ei positiv oppleving av mat; for å demme opp for eventuelle spiseforstyrrelsar seinare i livet. Da er det veldig hjelp og støtte i at andre også verdsetter hennar mat, at det blir sett på som "mat", og ingenting anna enn mat. Den glutenfrie kaka er eit bidrag på kakebordet til fellesskapet. Eg forstår at folk held seg unna for å passe på at allergikeren får kakestykket sitt altså - så i enkelte situasjonar veit eg at det blir berre sånn at "spesialmaten" blir ståande igjen (men forstår her inne at folk opplever det motsatte.. )

Jeg er også enig i at ordet spesialmat er ubrukelig, det gir jo heller ingen info om hvem som kan spise det 🙂

Jeg tror den viktigste lærdommen vi kan gi barn som er allergiske, har diabetes, astma eller et hvilket som helst annet handicap eller sykdom er å ikke fokusere på begrensninger men muligheter, og å verdsette dem for hvem de er, ikke hva de har eller ikke har.

Jeg skal innrømme at jeg kan bli litt stressa av å lage mat til mange dersom det er noen som ikke skal ha ditt og noen som ikke skal ha datt. Ingen i min familie som er allergiske og er ikke vant. Da må jeg iallefall ha råd fra de det gjelder slik at det ikke blir feil.

Hadde kjøkkenansvar på en internasjonal sommerleir en gang. Noen hadde sitrusallergi,noen tålte ikke fisk, noen skulle ikke ha storfekjøtt andre ikke svin. Noen var vegetarianere, men en del av dem kunne ikke ha noe med nøtter i pga allergi osv osv. Tok all min koordineringsevne og konsentrasjon det å sørge for at alle fikk spise uten å få noen reaksjoner eller få noe som var i strid med deres religion/kultur. Vet at dette er en ekstrem situasjon, men allikevel.

Nextlife skrev:

Jeg er også enig i at ordet spesialmat er ubrukelig, det gir jo heller ingen info om hvem som kan spise det 🙂

Jeg tror den viktigste lærdommen vi kan gi barn som er allergiske, har diabetes, astma eller et hvilket som helst annet handicap eller sykdom er å ikke fokusere på begrensninger men muligheter, og å verdsette dem for hvem de er, ikke hva de har eller ikke har.

Ja, og heller vinkle det til at alle kan spise all maten, mens den med allergi kan spise den og det, eller holde seg unna det og den.