"Spesial"-mat eller "vanlig" mat?

Hjemmelaget tacokrydder er forøvrig supergodt, og til og med min mann som var relativt "tung bruker" av ferdig tacokrydder foretrekker nå egenkrydring av tacokjøttet.

Brutus_ skrev:

Minstemann her ble rød og tørr rundt truten ved inntak av tomatsaus og og tomater, men det har aldri slått meg at det kan være at han ikke tåler det.

Tomatsaus og tomater er vel ganske syrlige, er det ikke slik? Slik at det rett og slett er syren som gjorde gutten din sår rundt munnen, ikke tomatene i og for seg.

Syrin skrev:

Joda, Katta, men eg syns ikkje at det er så veldig mange allergikerar som har så lange tær egentlig 🙂 Allergikerar er jevnt over svært fleksible og villige til å tilpasse seg andre sine matvanar, for dei som tåler alt er jo i fleirtal. Vi snakkar mykje om dette med jentungen - at ho skal lære seg å tåle at det av og til ikkje vil vere mat ho kan ete - for dette blir viktig å tåle utan å mukke, utan å bli sur, utan å lage eit stort poeng av det. Det meiner eg verkeleg. Og eg forstår også at mange er avhengig av halvfabrikata - det brukte eg jo masse av sjølv før. Sånn sett har eg prøvd begge "verdener", men det har ikkje dei som aldri har hatt ein allergiker i familien. Dei har litt mindre kompetanse på mat rett og slett. Eg forstår jo det da, men meiner likevel at det må vere lov å utfordre dei på matlaging - det har ein jo ikkje vondt av! 🙂 Ein må jo kunne diskutere dette utan at ein blir sett på som veldig... tja.. sutrete kanskje?

Absolutt ikke sutrete, men reflektert og fin!

Spesial mat ja. Eg blir litt oppgitt til tider. Som mamma til tre unger med ulike intoleranser havner me borti ein del.
I besøk når eg hadde med sjokoladekake blei det annonsert høgt til alle som var der, at dette var allergikaka ( med andre ord, ikkje rør den for den kan ikkje vera god ) Dei andre ungane hadde så lyst til å smake mi saftige sjokoladekake i staden for den tørre som var berekna på dei. Men foreldra lot dei ikkje få lov.
I sommer var me i eit større besøk der ungane var spesielt inviterte. Dei skulle ordne maten, men det hadde dei vist gløymt. Det var ikkje noko gøy.
( familie er artig til tider )
Så me har lært at me alltid må ha med matpakke til ungane. Uansett besøk.
Ungane tar det stort sett greit, men det er ikkje gøy å bli pekt ut som den som ikkje kan eta maten som dei andre har.

Om det er rart? Jeg skal være forsiktig, for jeg har ikke vært i de skoene selv. Men jeg synes kanskje det er litt rart. Altså, hvis folk faktisk sier det sånn at her er sjuklingematen eller "her har vi litt mat uten smak for de som ikke tåler vanlig kost" skjønner jeg det jo, men det er vel ikke det folk gjør? Det kommer litt an på hvordan man velger å se på det også. Det folk ofte mener å si er "Her har jeg gjort så godt jeg kan, jeg er trygg på at du kan spise, dette, dette og dette". Løsningen kunne selvfølgelig ofte vært bedre, men man kan vel velge å tolke folk litt i beste mening også? Det er jo litt trist egentlig når "her har jeg laget mat spesielt for deg" blir tolket som "her er særingmaten".

Katta skrev:

Om det er rart? Jeg skal være forsiktig, for jeg har ikke vært i de skoene selv. Men jeg synes kanskje det er litt rart. Altså, hvis folk faktisk sier det sånn at her er sjuklingematen eller "her har vi litt mat uten smak for de som ikke tåler vanlig kost" skjønner jeg det jo, men det er vel ikke det folk gjør? Det kommer litt an på hvordan man velger å se på det også. Det folk ofte mener å si er "Her har jeg gjort så godt jeg kan, jeg er trygg på at du kan spise, dette, dette og dette". Løsningen kunne selvfølgelig ofte vært bedre, men man kan vel velge å tolke folk litt i beste mening også? Det er jo litt trist egentlig når "her har jeg laget mat spesielt for deg" blir tolket som "her er særingmaten".

Det er ikke snakk om tolkning, det er snakk om at de sier "særingmat", "rar mat" etc. De som faktisk har gjort en innsats for å prøve å få det til og som sier fra om hva som er trygt og ikke, setter jeg kjempestor pris på og takker dem alltid veldig. Det er bare deilig når det ikke blir gjort et stort nummer ut av det, at det gjøres litt diskret.

ingling skrev:

Det er ikke snakk om tolkning, det er snakk om at de sier "særingmat", "rar mat" etc. De som faktisk har gjort en innsats for å prøve å få det til og som sier fra om hva som er trygt og ikke, setter jeg kjempestor pris på og takker dem alltid veldig. Det er bare deilig når det ikke blir gjort et stort nummer ut av det, at det gjøres litt diskret.

Sier de sånne ord, mener jeg det er helt hårreisende, stigmatiserende og helt på sin plass å bli både lei seg og sint over. Men seriøst, sier folk sånn? Det blir jo nærmest som å bruke ord som krøplingtoalettet istedenfor handicaptoalet.

Raring mat ja. Det har me blitt fortalt nokre gongar. Som ein advarsel til andre som er der. Ikkje rør den maten der, det er raring maten.

løve70 skrev:

PST, Jeg tror en del allergikere (gluten ihvertfall) lager Taco krydderet selv for å unngå dette:)

Jeg spiste Santa maria taco krydderet før, men etter å ha blitt klar over MSG/smaks forsterker lager jeg selv 😉

Utrolig mange interesange meninger her 🙂

Jeg tåler ikke sammensatte karbohydrater lenger og spiser derfor ikke kaker.. Men mamma lager fortsatt bløtkaken med glutenfri mel blanding fordi hun syns den smaker bedre enn med hvetemel.

Det samme med vafler 😉

Urt skrev:

Raring mat ja. Det har me blitt fortalt nokre gongar. Som ein advarsel til andre som er der. Ikkje rør den maten der, det er raring maten.

Herlighet. Folk er mer tankeløse enn jeg forestilte meg.

Urt skrev:

Raring mat ja. Det har me blitt fortalt nokre gongar. Som ein advarsel til andre som er der. Ikkje rør den maten der, det er raring maten.

Det er jo bare ufattelig frekt og stygt sagt:( Skjønner selvsagt godt at du reagerer på det. I mange tilfeller sier/gjør jo folk ting ikke av vrangvilje men av uvitenhet, men det er jo direkte slemt.

Uvitenhet: Svigermor som ikke kunne skjønne at LilleVenn ikke kunne spise karamellpudding, den inneholdt jo ikke melk, kun fløte...

Katta skrev:

Herlighet. Folk er mer tankeløse enn jeg forestilte meg.

Jeg er ganske så sjokkert jeg også. Hvilke folk er det egentlig dere menger dere med, Urt og ingling? (Jeg gjetter forøvrig at det er "familie". Akk så mye dumt det kan komme ut av slike. )

Familie ja.
Det er ein del uvisse og tankelausheit ute å går.

m^2 skrev:

taco er genial allergikermat

Avhenger av hva man ikke tåler... For å si det sånn, mamma hadde da fått lefse eller muligens kunne hun spist den harde også, med salat, tomat og agurk. Ja, og ost da, etter den nye medisinen. Bare at den lefsa burde hun absolutt droppa om den ikke var fullkorn.

Mamma er ikke allergisk, i den forstand. Men det er en god del mat hun ikke tåler. Grunnet en tidligere sprukket magesekk og magesår. Krydder. Ja, alt krydder, hun kan nå med ny medisin bruke litt krydderurter da, det har hjulpet VELDIG. Pepper kan hun ikke lukte på engang uten magevondt. Saltfattlig levde hun fra før grunnet nedsatt nyrefunksjon. Også har vi alle sukker-begrensningene den kostholdsregulerte diabetesen inneholder. Som er mye mer enn bare sukker, ja, for vips er potet og gulrot ikke bra, ikke hvete, ikke melk. I tillegg til altså de alvorlige føringene det legger på maten at ikke noe kan krydres, ingen ferdigløsninger altså, og ettersom vi andre ofte foretrekker mat som inneholder litt mer smaksforsterkere enn minimalt med salt, så blir det gjerne til at vi lager enten to utgaver av maten, eller setter krydder på bordet, avhengig av hva slags mat det er. Men taco utgår med høye kneløft, for å si det mildt.

Jeg kjenner plutselig at min gode løsning på barnevakt ved fødsel-problematikken, som er at jeg inviterte min mor til å bo hos oss fra en ule før termin til etter fødsel, gjør meg lettere svett... Det er mer enn en grunn til at besøk av mine foreldre pleier begrenses til max ei uke...en ting er at det egentlig er nok, en annen er min noe begrensede evne til å klare å komme på stadige matløsninger som hensyntar en sart mage og diabetes, samtidig som det metter resten av husets befolkning.

Jeg ønsker helst å lage mat alle kan spise, men det hender at vi likevel lager egen mat til henne. Skal hun spise ute/hos andre må hun alltid få tilpasset mat. Jeg velger vel å kalle det tilpasset mat heller enn spesialmat, men for forholde meg til det opprinnelige innlegget her, jeg kaller nok ikke glutenfritt, melkefritt eller krydderfritt for "vanlig mat", det er spesiell mat. Eller tilpasset mat. Det er ikke vanlig. Ikke for de fleste.

Ja, hjemme hos mine foreldre er krydderfritt, lavsaltet kosthold som er diabetesvennlig blitt normalen. (så lager de det som er mer spesielt for dem, dvs det vi andre anser som normalt, når de har gjester. Min mor forventer ikke at alle spiser brokkoli og blomkål i stedet for potet og gulrot, så hun tilbrerder enkelt og greit alt sammen, så forsyner hun seg av noe, og jeg meg av noe annet, så går det greit opp. slik gjør jo jeg det her også.) Men det ER ikke normalmat likevel, det er et spesielt kosthold.

Men i forhold til det siste som er omtalt her, jeg sier selvsagt ikke til mamma at her er "raringematen din", jeg sier derimot f.eks at "dette brødet er med rugmel, det er ikke det andre der" eller "her er tomatsausen som ikke er tilsatt sukker eller annet krydder enn litt urter, den andre der er det pepper og litt chili i". (Hun ser selv forskjell på poteter og blomkål, så det trenger jeg ikke påpeke 😉 )

Eg trur kanskje at enkelte som kommenterer allergimat som "raringmat" gjer det for å spøke. Sikkert ikkje alle, men det det kan godt vere eit forsøk på å få påpeika matretten som allergikeren kan ete på ein litt sånn lett og ledig måte. Sånn at vi alle kan smile litt, allergikeren inkludert, over eit litt kjedelig tema. Det ER ikkje særlig lurt, men fell i same kategori med alle dei kommentarane eg fekk på internmøter når eg skreiv referat på nynorsk. Blei veldig lei av det, i lengden. Det var meint som spøk, som eit dult i sida. Mulig eg mistolkar altså.

Kanina skrev:

Cøliaki vokser man normalt sett ikke av seg. Enkelte allergier og overfølsomheter kan man vokse av seg, eller bli mindre plaget av med årene. Særlig melke- og egge-allergi, tror jeg (rett meg hvis jeg tar feil).

Cøliaki er en livslang sykdom, medisinen er glutenfri kost resten av livet. Man vokser det IKKE av seg. Intoleranse for gluten kan derimot være forbigående.

Jeg har en 6-åring med cøliaki og jobber aktivt for å tilrettelegge så hun skal føle seg mest mulig normal og ikke spesiell fordi hun spiser annen mat. Å sende med matpakker på skolen er i så måte en velsignelse. Det eneste hun trenger å passe på er at det er rent der hun spiser. Hun vet at hun ikke kan smake på andres mat, men andre kan smake av henne, og det hører jeg stadig om.

Jeg lager mat som alle kan spise, og tilstreber kanskje at de glutenfrie kakene skal se litt ekstra fristende ut for hennes små venner ;-)

Har kun positive erfaringer i forhold til tilrettelegging for henne på skole/sfo og bursdager. Bidrar selv med informasjon og tips for tilrettelegging. Selvfølgelig er det ganger jeg selv ville gjort ting annerledes, men er ansvaret lagt på andre må jeg holde meg unna..
Sfo f.eks - når alle ungene får havregrøt og cøliakikeren får zpesial tomatsuppe....

Jøss. Jeg har levd med egen allergi i mange år, samt yngstejentas i mange år, men har vel aldri opplevd at folk ikke vil spise av kakene eller annen mat jeg lager som er spesielt tilpasset oss (og noen ganger de med cøliaki og andre allergier).
I yngstejentas barnehage og skole har kakene hun har hatt med vært veldig populære, og det har hendt at hun har stått tilbake uten å ha fått smake .

Jeg vet ikke, men jeg tenker et vi som på et eller annet vis er zpezielle, raringer eller kall_det_hva_du_vil måslutte å være så ømskinnede og lette å trå på tærne når det gjelder dette.
Synes du folk behandler deg dårlig på et eller annet vis, så si fra da. Ikke forvent at alle går rundt å forstår hvordan akkurat DU ønsker det.

Noen allergikere grugger på allergien sin og utfører kos med misnøye i massevis (jeg har vært på medlemsmøte i NAAF en gang, tro meg, det holdt). Andre klarer kunsten å briljere og å drive folkeopplysning på en suveren måte.


Vi må bare ikke tro at omgivelsene er tankelesere, husker på alle allergier, intoleranser og andre diagnoser som krever kostholdstipassninger av seg selv.
Når noe ikke er helt slik vi liker det eller vil ha det, gi den andre godskuldra, og tro og håp at det som sies eller gjøres er i beste mening 🙂

Men det er da ikkje SÅ mange allergikerar som er sånn da Nextlife? 🙂 Eg har opplevd dei altså, men syns dei fleste er fornuftige. Er opplever ikkje denne tråden som klaging over kor vanskelig det er å ha allergiar, eller at folk ikkje tilpassar seg. Tvert imot - alle her fortel at venner og bekjente legg seg i selen for å lage noko til allergikeren, og det er flott! Det eg syns var tema her var at det kan vere eit tips til dei som skal vere vertskap for allergikerar at det svært ofte går fint an å lage samme maten til alle, så slepp ein å lage dobbelt opp. For min del er det eit like stort poeng å gjere det lettare for den som IKKJE har kunnskap om allergiar, som å unngå zpesiell mat (eller korleis ein nå stavde det).

Men eg har andre erfaringar enn deg når det gjeld kaker altså Er vel meir konservative sjeler i mi bygd kanskje, eller at dei er svært høflige.

Syrin skrev:

Og Blå skal ha stor takk 🙂 Jenta mi syns det er så kjekt når der er vanlig mat til henne Men eg forventar det ikkje av folk altså - og det prøver eg å lære jenta mi også - å ikkje forvente at folk automatisk tilpassar seg henne. Vi har forresten den rake motsetningen til Blå i vennekretsen. Når jenta er på besøk blir det alltid servert graut, for det har ho fått med seg er "glutenfri vanlig mat" Eg prøver å formidle at det meste av vanlig mat er glutenfri...



Ingen veit. Noko har gått galt hos jenta vår. Når det er sagt - frå naturen sin side, i hin hårde dagar, åt ikkje mennesket dei enorme mengdene kornprodukt som vi et i dag. Ikkje drakk vi melk heller. Kanskje er det litt unaturlig for oss å ete/drikke såpass store mengder av det, og hos enkelte tippar det over? Når det gjeld cøliaki har enkelte lurt på om det at brød nå blir tilsatt EKSTRA gluten (for å bli store og fine), gjer at fleire får cøliaki i dag enn på 60-talet. Og så høyrer det sjølvsagt med at matallergiar har vore underdiagnostisert. Blei vel berre kalla "nervøs mage".

Det blir i alle fall forska på 🙂

Linker til forskning:

Jakter på cøliaki-mysteriet:
http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2010/12/jaktar-pa-coliaki-mysteriet.html

Cøliaki? Brød i tre dager kan gi svar:
http://www.apollon.uio.no/vis/art/2009_2/artikler/coliaki

Syrin skrev:

Men det er da ikkje SÅ mange allergikerar som er sånn da Nextlife? 🙂 Eg har opplevd dei altså, men syns dei fleste er fornuftige. Er opplever ikkje denne tråden som klaging over kor vanskelig det er å ha allergiar, eller at folk ikkje tilpassar seg. Tvert imot - alle her fortel at venner og bekjente legg seg i selen for å lage noko til allergikeren, og det er flott! Det eg syns var tema her var at det kan vere eit tips til dei som skal vere vertskap for allergikerar at det svært ofte går fint an å lage samme maten til alle, så slepp ein å lage dobbelt opp. For min del er det eit like stort poeng å gjere det lettare for den som IKKJE har kunnskap om allergiar, som å unngå zpesiell mat (eller korleis ein nå stavde det).

Men eg har andre erfaringar enn deg når det gjeld kaker altså Er vel meir konservative sjeler i mi bygd kanskje, eller at dei er svært høflige.

Jeg svarte kanskje mest på de første postene, resten ble ehm, skumlest:o

Jeg er helt enig, i de aller fleste tilfellene lager man mat som alle kan spise, i alle fall når det gjelder private hjem, eller arrangementer der man selv står for matlagingen (barnedåp, bursdager osv).

Jeg skal likevel medgi at noe av den såkalte spesialmaten ikke frister meg. Mat som er laget med rismelk er grusomt, spør du meg, yngstejenta takler ikke soyaprudukter etter at hun levde på det i mange år.
Det kan jo være at folk synes det er litt "skummelt" og tenker at erstatningsvarer ikke smaker godt. Da får man bar gjøre sitt ytterste og friste de så godt som man kan med de lekreste kreasjonene av noen kaker 😀