Bytter feminister etternavn?

Katta skrev:

Jeg mistenker også at man hadde funnet en sammenheng her, men det betyr jo ikke engang at flertallet av de som bytter etternavn er av den sorten. Det betyr heller at de som er veldig tradisjonelle i alt har en tendens til å bytte etternavn til mannens i såfall.

Det er slik jeg også tenker. Selvsagt betyr ikke det at alle som tar mannens etternavn jobber deltid, men jeg blir ikke forundret om det prosentvis er flere som jobber deltid i gruppen som har tatt mannens navn.

løve70 skrev:

Det er slik jeg også tenker. Selvsagt betyr ikke det at alle som tar mannens etternavn jobber deltid, men jeg blir ikke forundret om det prosentvis er flere som jobber deltid i gruppen som har tatt mannens navn.

Akkurat. Jeg tenkte at det gikk fram av mitt forrige innlegg at jeg ikke trodde mannens etternavn= deltidsarbeid- alltid, men jaggu fikk jeg ikke noen himle-smilyer og beskyldninger om å være fordomsfull likevel.

rine skrev:

Skal sende dem så fort noen har forsket på det. Men vedder venstre øye på at jeg har rett. :skråsikker:
Men hvordan kan jeg være fordomsfull på samfunnsnivå? Akkurat her hadde det passet å bruke begrepet individnivå.

Du er en smule fordomsfull mot store deler av samfunnet rundt deg.

Du kan jo få være litt fordomsfull mot meg sånn på individnivå da, siden jeg tok mannens etternavn, som jeg nå regner som mitt etternavn, fordi jeg synes det var en fin, tradisjonell ting og gjøre.

Jeg skjønte at du hadde tatt mannen sitt etternavn, Cuya, selv om jeg ikke hadde fått det med meg før i tråden. Det var noe med den litt malplasserte snurtingen, tror jeg.
Det er forresten flere andre (iallfall to) som har sagt at de også tror man ville funnet en sammenheng. Er de også fordomsfulle, eller var det "kosemosepraktisk"-kommentaren min som gjorde utslaget?

Ikke snurt, bare skikkelig såret.

Det skal du ikke være. Jeg har sagt før i tråden at jeg sikkert kunne funnet på å ta mannens navn om jeg hadde giftet meg som tjueåring, og jeg er rimelig sikker på at det hadde gått bra med meg om jeg hadde gjort det. Nå er jeg jo også i den situasjonen at jeg har "mitt eget" etternavn, men har samtidig en periode med deltidsarbeid på rullebladet, dermed passer jeg ikke engang inn i min egen teori.

Cuyahoga skrev:

Du er en smule fordomsfull mot store deler av samfunnet rundt deg.

Du kan jo få være litt fordomsfull mot meg sånn på individnivå da, siden jeg tok mannens etternavn, som jeg nå regner som mitt etternavn, fordi jeg synes det var en fin, tradisjonell ting og gjøre.

Pøsj. Det var selvfølgelig fordi du bare måtte ha det navnet.

Du er nok din egen kategori, rine.

Jeg vurderer ramle uti grøfta på andre sida og påstå at siden kvinner som lettbeint skifter etternavn som oftest er hårsåre, deltidsarbeidende muffinsbakere, er kvinner som NEKTER ta sin manns etternavn når de gifter seg nesten alltid sånne hårete, sinna panserfeminister som ikke får seg noe, som var så heftig debattert i en annen tråd her.

Katta skrev:

Pøsj. Det var selvfølgelig fordi du bare måtte ha det navnet.

Må ha det. Bare må ha det.

Cuyahoga skrev:

Må ha det. Bare må ha det.

Nemlig.

Cuyahoga skrev:

er kvinner som NEKTER ta sin manns etternavn når de gifter seg nesten alltid sånne hårete, sinna panserfeminister som ikke får seg noe, som var så heftig debattert i en annen tråd her.

Selvsagt. Grunnen til min noe aggressive debatteknikk i enkelte tråder er selvsagt at det aldri blir noe på meg. Det trodde jeg da alle hadde skjønt.

For å være litt seriøs: jeg har etter at jeg giftet meg et etternavn som er det samme som et midtnorsk stedsnavn, og folk som er en smule kjent i regionen spør meg følgelig ofte om "Ah, da er du fra [insert stedsnavn ala Kyrksæterøra] du da?" når de skal småsnakke med meg. Og jeg merker at mange blir litt overrasket når jeg sier at "Nei, det er mannen min som er det", fordi jeg tydeligvis i utgangspunktet faller inn under mange sin stereotype av den type kvinne som ikke skifter etternavn.

rine skrev:

Selvsagt. Grunnen til min noe aggressive debatteknikk i enkelte tråder er selvsagt at det aldri blir noe på meg. Det trodde jeg da alle hadde skjønt.

Mannen min ikke hjemme. Det er derfor jeg sitter på nett og er passiv-aggressiv. Just sayin'.

Teofelia skrev:

Jeg har beholdt mitt etternavn, og ungene har (bare) mitt etternavn, de også. Jeg vet om noen veldig få som har gjort det samme.

Jeg er også med i den eksklusive klubben. Mine unger heter Prima og Secunda Toffemannsdatter Mittetternavn. Tør ikke tenke på Cuyas analyse av dette.

Denne analysen ble såpass krevende at jeg nok må spørre mannen min om hjelp når han kommer hjem.

Du må nok det.

Cuyahoga skrev:

Denne analysen ble såpass krevende at jeg nok må spørre mannen min om hjelp når han kommer hjem.

Hva med som nekter å skifte etternavn, men som også nekter å skifte dekk og å bake cupcakes?
Jo, du har en del analysearbeid foran deg når mannen din kommer hjem.

Fnis, det hadde vært utrolig gøy om Hiawata het Høvdingsønn Tallulahetternavn, siden Høvdingens navn må være blant de minst kompatible med en slik norrøn navnetradisjon. For å ikke snakke om Hiawatas fornavn.

Katta skrev:

Jeg må si jeg reagerer på at dere skriver "mannens navn" også etter at man er gift, hvis man velger å bytte navn har man da byttet navn, og da er det blitt ens eget. Man velger familienavn, låner ikke mannens. Jeg håper den tiden er forbi at kvinner bytter til mannens navn uten å føle at det er sitt eget. Min mor gjorde det, men byttet tilbake da det ble lov.

Det var bare å søke, det, så fikk man beholde etternavnet. Forutsatt at ektefellen godkjente det. Jeg mener jeg har sett min mors søknad i oppveksten, og må si jeg ble ganske opprørt over praksisen.

Etter 1964 (fant jeg her) var det nok for kvinnen å før vielsen gi beskjed om hun ønsket å beholde etternavnet sitt.

rine skrev:

Hva med som nekter å skifte etternavn, men som også nekter å skifte dekk og å bake cupcakes?

Gådd - det er meg!