Bytter feminister etternavn?

Esme skrev:

Smålig, når jeg ikke sier noe? Nei nå får du gi deg.

Nei, det synes jeg, helt uavhengig av om du sier det høyt eller ikke. Du kan bestemme at du ikke synes det er smålig selv, men du kan ikke bestemme at jeg ikke skal synes det.

Eller skal mennesker med utenlandske navn skift navn, siden undersøkelser viser at de sliter med å få jobb. Eller er det fordommene til dem som ikke vil ansette folk med utenlandske navn vi bør angripe.

Milfrid skrev:

Mens jeg tenker at det at vi definerer det som et symptom på noe er med på å skape et helt unødvendig problem all den tid jeg aldri kan tenke meg at de egenskapene vi tillegger dem som skifter etternavn er reelle. Og at vi har mer igjen for å jobbe mot fordommene våre en på å få kvinner til å ikke skifte navn.

Jeg definerer det ikke som et problem fordi jeg synes det er fint og greit å definere ting i øst og vest, men fordi jeg mener at det er det. Jeg oppfatter nok skjevheten mellom kjønnene som betraktelig større enn det du gjør. Hadde jeg oppfattet at det var reell likestilling ville jeg nok ikke syntes dette var problematisk. Når det gjelder fordommer må jeg understreke at det ikke bare er menns syn på kjønnsrollene som er problematisk, men i like stor grad kvinners. Altså kvinnerollen på samfunnsnivå.

Appelsin skrev:

Nei, det synes jeg, helt uavhengig av om du sier det høyt eller ikke. Du kan bestemme at du ikke synes det er smålig selv, men du kan ikke bestemme at jeg ikke skal synes det.

Nei det kan jeg ikke. Du må synes akkurat hva du vil om meg, akkurat som at jeg har meninger om deg. Det er greit nok. Men man trenger faktisk ikke si de høyt. Jeg sier ikke noe til de i familien som dette gjelder heller.

Milfrid skrev:

Eller skal mennesker med utenlandske navn skift navn, siden undersøkelser viser at de sliter med å få jobb. Eller er det fordommene til dem som ikke vil ansette folk med utenlandske navn vi bør angripe.

Det blir ikke det samme. Det å ta mannens navn, sier i mange tilfeller noe om kvinnens syn på ekteskapet og egen rolle i familien. (Koseromantisk og "nå er vi endelig en "ordentlig" familie og alt det der.) Jeg tipper at man-hvis man hadde forsket på det- ville funnet en sammenheng mellom det å ta mannens etternavn ved giftemål og det å jobbe deltid, ta større del av byrden (dvs. fraværsdager fra jobb) når barna er syke osv. Og, nei- det er unødvendig at ti stykker som har mannens etternavn iler til og forteller at de deler fraværsdager med mannen sin og aldri har jobbet deltid, siden jeg hevder at det er slik på samfunnsnivå, ikke på enkeltindividnivå.

Jeg har beholdt mitt etternavn fordi det er sjeldent. Mannen har beholdt sitt fordi det er sjeldent. Vi har gitt ungene mitt etternavn fordi det er sjeldnest.

Milfrid skrev:

Jeg kjenner til og med en mann som ikke tok tilbake guttenavnet sitt etter skilsmissen.

Jeg også. Onkelen min tok sin kones navn da de giftet seg tidlig på 80tallet, og har beholdt det som skilt også.

Christa skrev:

Jeg/vi har. Jeg er gift, har beholdt mitt etternavn og vesla har mitt etternavn. Vet ikke om noen andre som har det sånn.

Nå er jeg ikke gift mere, men mine barn har mitt etternavn og kun det, og det har de hatt hele tiden. Det var et ufravikelig krav fra min side, og jeg ga meg heller på fornavnet enn på etternavnet.

Jeg må si jeg reagerer på at dere skriver "mannens navn" også etter at man er gift, hvis man velger å bytte navn har man da byttet navn, og da er det blitt ens eget. Man velger familienavn, låner ikke mannens. Jeg håper den tiden er forbi at kvinner bytter til mannens navn uten å føle at det er sitt eget. Min mor gjorde det, men byttet tilbake da det ble lov.

Esme skrev:

For en del kvinner som har bygd seg en karriere, et merkenavn, så er det jo faktisk veldig upraktisk å bytte navn. Jeg har et utmerket profesjonelt nettverk og innenfor mine kretser så er jeg godt kjent. Det hadde ikke vært aktuelt på en flekk selv om jeg hadde giftet meg med en mann med det fineste etternavnet i verden å skifte.

Hadde jeg vært 18 da jeg giftet meg, pre-karriere, så hadde det vært noe mindre traume å begynne å hete noe annet. Dessuten er jeg lite knyttet til fornavnet mitt og hadde heller byttet det enn etternavnet faktisk.

Det er sant. Jeg hadde nølt mye mer med å bytte om jeg hadde hatt 1) et vanligere fornavn og 2) ikke hadde planer om å beholde pikenavnet som mellomnavn. Jeg har aldri opplevd at folk ikke har skjønt at jeg var den samme. De fleste kjenner bare meg som voksen kvinne med mitt fornavn.

Esme skrev:

Nei det kan jeg ikke. Du må synes akkurat hva du vil om meg, akkurat som at jeg har meninger om deg. Det er greit nok. Men man trenger faktisk ikke si de høyt. Jeg sier ikke noe til de i familien som dette gjelder heller.

Nei, jeg sier da selvfølgelig ikke at du må si det til noen.
Men du har tenkt det og skrevet det her, og ga dermed folk muligheten til å mene noe om det. Og da mente jeg noe om det du skrev, ikke noe om deg som person.
(at jeg synes det er litt smålig tenkt, ikke at du er smålig)

rine skrev:

Det blir ikke det samme. Det å ta mannens navn, sier i mange tilfeller noe om kvinnens syn på ekteskapet og egen rolle i familien. (Koseromantisk og "nå er vi endelig en "ordentlig" familie og alt det der.) Jeg tipper at man-hvis man hadde forsket på det- ville funnet en sammenheng mellom det å ta mannens etternavn ved giftemål og det å jobbe deltid, ta større del av byrden (dvs. fraværsdager fra jobb) når barna er syke osv. Og, nei- det er unødvendig at ti stykker som har mannens etternavn iler til og forteller at de deler fraværsdager med mannen sin og aldri har jobbet deltid, siden jeg hevder at det er slik på samfunnsnivå, ikke på enkeltindividnivå.

Jeg registrerer at jeg kjenner helt andre damer enn deg for i min omgangskrets er det ingen korrelasjon mellom dem som har tatt navnet til mannen og rollen i heimen. Det er ymse og blandet. Dine fordommer er ikke mine.

For meg er det du fremhever fordommer på lik linje med fordommer enkelte har mot andre grupper. Du putter en haug mennesker med en ting felles i en sekk og tillegger dem holdninger du mener folk i denne gruppen sannsynligvis har.

Og ja, det er helt sikkert noen som passer inn i det bildet. Men det betyr ikke at det er riktig å gi alle den merkelappen.

Jeg beholdt mitt etternavn selv om mannens er finere og så sjeldent at det er beskyttet. Ungene har mitt etternavn.

Jeg går rett inn i alle feministereotypier. Hårete legger har jeg visst også.

Guava skrev:

Jeg beholdt mitt etternavn selv om mannens er finere og så sjeldent at det er beskyttet. Ungene har mitt etternavn.

Jeg går rett inn i alle feministereotypier. Hårete legger har jeg visst også.

Hva er min unnskyldning? At mitt navn er sjeldnere enn hans? Som om det hadde betydd noe om det var andre veien rundt.

rine skrev:

Det blir ikke det samme. Det å ta mannens navn, sier i mange tilfeller noe om kvinnens syn på ekteskapet og egen rolle i familien. (Koseromantisk og "nå er vi endelig en "ordentlig" familie og alt det der.) Jeg tipper at man-hvis man hadde forsket på det- ville funnet en sammenheng mellom det å ta mannens etternavn ved giftemål og det å jobbe deltid, ta større del av byrden (dvs. fraværsdager fra jobb) når barna er syke osv. Og, nei- det er unødvendig at ti stykker som har mannens etternavn iler til og forteller at de deler fraværsdager med mannen sin og aldri har jobbet deltid, siden jeg hevder at det er slik på samfunnsnivå, ikke på enkeltindividnivå.

Jeg synes du er en smule fordomsfull da, sånn på samfunnsnivå. Dersom du har noen fakta som bygger opp om det du sier, så skal jeg dog gi meg.

rine skrev:

Det blir ikke det samme. Det å ta mannens navn, sier i mange tilfeller noe om kvinnens syn på ekteskapet og egen rolle i familien. (Koseromantisk og "nå er vi endelig en "ordentlig" familie og alt det der.) Jeg tipper at man-hvis man hadde forsket på det- ville funnet en sammenheng mellom det å ta mannens etternavn ved giftemål og det å jobbe deltid, ta større del av byrden (dvs. fraværsdager fra jobb) når barna er syke osv. Og, nei- det er unødvendig at ti stykker som har mannens etternavn iler til og forteller at de deler fraværsdager med mannen sin og aldri har jobbet deltid, siden jeg hevder at det er slik på samfunnsnivå, ikke på enkeltindividnivå.

Jeg blir litt sånn av det du skriver her.

Christa skrev:

Jeg/vi har. Jeg er gift, har beholdt mitt etternavn og vesla har mitt etternavn. Vet ikke om noen andre som har det sånn.

Myria skrev:

Vi har det også sånn, men jeg kjenner heller ingen andre. Alle barn jeg kjenner har fars etternavn enten mor har byttet eller ikke.

Jeg har beholdt mitt etternavn, og ungene har (bare) mitt etternavn, de også. Jeg vet om noen veldig få som har gjort det samme.

rine skrev:

Det blir ikke det samme. Det å ta mannens navn, sier i mange tilfeller noe om kvinnens syn på ekteskapet og egen rolle i familien. (Koseromantisk og "nå er vi endelig en "ordentlig" familie og alt det der.) Jeg tipper at man-hvis man hadde forsket på det- ville funnet en sammenheng mellom det å ta mannens etternavn ved giftemål og det å jobbe deltid, ta større del av byrden (dvs. fraværsdager fra jobb) når barna er syke osv. Og, nei- det er unødvendig at ti stykker som har mannens etternavn iler til og forteller at de deler fraværsdager med mannen sin og aldri har jobbet deltid, siden jeg hevder at det er slik på samfunnsnivå, ikke på enkeltindividnivå.

Jeg mistenker også at man hadde funnet en sammenheng her

Godt mulig jeg også er litt fordumsfull. Håper vel igrunnen at jeg tar feil...

Cuyahoga skrev:

Jeg synes du er en smule fordomsfull da, sånn på samfunnsnivå. Dersom du har noen fakta som bygger opp om det du sier, så skal jeg dog gi meg.

Skal sende dem så fort noen har forsket på det. Men vedder venstre øye på at jeg har rett. :skråsikker:
Men hvordan kan jeg være fordomsfull på samfunnsnivå? Akkurat her hadde det passet å bruke begrepet individnivå.

løve70 skrev:

Jeg mistenker også at man hadde funnet en sammenheng her

Godt mulig jeg også er litt fordumsfull. Håper vel igrunnen at jeg tar feil...

Jeg mistenker også at man hadde funnet en sammenheng her, men det betyr jo ikke engang at flertallet av de som bytter etternavn er av den sorten. Det betyr heller at de som er veldig tradisjonelle i alt har en tendens til å bytte etternavn til mannens i såfall.