Milfrid skrev:
Jeg tenker at koseromantisk praktisk er en like greit grunn som noe som helst annet så lenge man kan være enige i at det samfunnsmessig ikke har noen negative konsekvenser at flere kvinner velger mannen sitt navn en motsatt.
Lykke til med den enigheten.
Men, jeg blir forvirret av at du skriver det du gjør etter denne lange diskusjonen. Har du ikke lest f.eks. Matildas innlegg:
Matilda skrev:
Jeg verken "tenker mitt" eller ser på noen som undertrykt om de har valgt mannens navn, det kunne jeg fint ha gjort sjøl, dersom mannens navn var finere enn mitt. Allikevel mener jeg at dette er et viktig tema å diskutere og at flere bør bli mer bevisste på valget de tar, slik at det ikke nødvendigvis er en selvfølge at kvinnen er den som bytter. Så lenge såpass mange menn er ukomfortable med å ta konas navn, så er det åpenbart gamle kjønnsrollemønstere som ligger til grunn, og sånne ønsker jeg meg bort fra.
(...)
Andre må for all del velge seg det navnet de trives best med, men det er jo greit å være klar over at jo flere kvinner som beholder eget navn og jo flere menn som velger konas, jo lettere blir det for andre å gjøre reelle valg og ikke bare følge forventningene. Endringer i normer og samfunnsstrukturer krever bevissthet rundt egne valg - det betyr ikke at det på noen måte er galt å velge tradisjonelt når det faktisk er det man ønsker.
Eller Candys:
Candy Darling skrev:
Altså, selv om jeg har nektet å ta på meg feministrollen, så må det gå an å tenke litt utenfor seg selv også. Det er så klart ikke noe problem på individnivå at en familie bestemmer seg for å ta mannens navn. Det er bare det at det ikke er mulig at de grunnene alle enkeltindividene oppgir tilsammen kan gi det mønsteret det gir - hvis alle hadde valgt f.eks. bare det mest sjeldne navnet, så hadde det blitt 50/50 kvinnens og mannens. Derfor må det ligge andre grunner bak TIL SAMMEN for alle i Norge, som forskyver resultatet i retning i av mannens etternavn.
Det virker som om du tror dette er helt tilfeldig? Jeg forstår heller ikke hva som er problematisk med å diskutere bytte av etternavn i et kjønnsrolleperspektiv. Hvis det betyr så lite og er så uvesentlig, så synes jeg det er rart at det vekker så mye følelser hos folk. Dette siste er ikke direkte rettet til deg, Milfrid, jeg husker ikke hvem som har gitt uttrykk for det i løpet av den lange tråden.
Milfrid skrev:
Ellers lurer jeg på om det kanskje kan være en sammenheng mellom dem som er mer tilbøyelig til å gifte seg og dem som skifter navn. Og at kanskje de som velger samboerskap også er de som vil være mer tilbøyelig til å beholde eget navn?

Hvorfor tror du det?