Bytter feminister etternavn?

Jeg er enig med Teo. Jeg kan ikke se hvordan man kan være en nogenlunde opplyst kvinne og ikke definere seg som feminist. Det er utrolig vanskelig å forstå.

Jeg er feminist. Jeg skiftet ikke etternavn da jeg giftet meg, men det gjorde mannen min. Jeg liker at hele familien heter det samme, og mannen min ville også det. Siden jeg følte meg mer knyttet til etternavnet mitt enn han gjorde til sitt, så valgte vi mitt.

pøbelsara skrev:

Jeg er enig med Teo. Jeg kan ikke se hvordan man kan være en nogenlunde opplyst kvinne og ikke definere seg som feminist. Det er utrolig vanskelig å forstå.

Jeg antar at det har noe med det Anne C skriver, at mange forbinder feminisme med noe de ikke identifiserer seg med. Noe som kommer i tillegg til det å (naturligvis) være for likestilling mellom kjønnene.

Marla Singer skrev:

Jeg synes det er veldig interessant nettopp hvorfor mange kvinner (og menn) som står for de samme verdiene som feminismen gjør, ikke identifiserer seg med begrepet.

Det må vel være fordi begrepet feminist i manges hoder er knyttet til en bestemt (og heller bastant) gruppering som ikke gir udelt gode vibber. Ikke vanskelig å forstå i det hele tatt, synes jeg.

Bluen skrev:

Det må vel være fordi begrepet feminist i manges hoder er knyttet til en bestemt (og heller bastant) gruppering som ikke gir udelt gode vibber. Ikke vanskelig å forstå i det hele tatt, synes jeg.

Jeg synes ikke det er vanskelig å forstå, men interessant, som jeg skriver. Det er helt sikkert flere ulike svar på spørsmålet. Det du skriver er forresten en av grunnene til at jeg i utgangspunktet begynte å kalle meg feminist, fordi jeg mener det ikke er noen grunn til at én bestemt gruppering skal ha monopol på feminismen.

Jeg anser meg sjøl som feminist, i den forstand at jeg syns det er helt på trynet at menn og kvinner ikke skal være likstilte og ha samme verdi i dagens samfunn.

Jeg er vel kanskje aller mest feminist på vegne av de jentene som vokser opp i dag - hvilke forventinger og roller som legges på dem. Det knyter seg i meg når jeg, i 2015, ser reklamefilmer rettet mot barn, hvor guttene framstilles som aktive, barske og rufsete, og jentene framstilles som sukketsøte små passive kosepiker. Språket i reklame rettet mot guttebarn er helt annerledes enn språket i reklamer rettet mot jenter - både ordbruk og stemmeleie og musikk. Når man er i lekebutikker, er det skremmende kjønnsdelt, barnebøker kommer, spesiefikt skrevet, for gutter og for jenter...

Og når vår generasjon stilletiende lar dette passere, så får jeg vondt med tanke på framtidens jenter, som fremdeles , via media og omgivelser, får et bilde av at de skal være stille, snille, dukkesøte og lyse i stemmen.



Kremt... Der traff man visst kjepphesten min.

Nuvel - så på vegne av dagens kvinner, og på vegne av de oppvoksende små kvinner (og menn) så er jeg feminist.

Like fullt bytta jeg etternavn da jeg gifta meg, for -navnet hans var så utrolig mye kulere enn etternavnet mitt, som var et überkjedelig -sennavn som jeg ikke var glad i uansett.

Jeg er feminist og har beholdt mitt særdeles vanlige etternavn, selv om det fristet å ta mannens som er mye mer sjeldent og koselig enn mitt.
Alt for saken, liksom.

Jeg er kvinne og vet ikke helt om jeg er feminist eller ikke. Har pikenavnet fortsatt, gift på 7. året. Navnet mitt betyr null og niks for meg, kunne bytta på en flekk, men er lat. Gidder ikke å styre med nytt pass, førerkort osv.

Nei. Et styr å finne igjen folk, og å huske nye mailadresser. Ingen av damene hadde nytt etternavn da gymnasklassen møttes igjen etter 20 år.

Men folk gjør bytter navn av andre grunner, selv feminister. Det er ikke sybolhandlingene som avgjør, men i det daglige. Jeg skulle gjerne hatt samme etternavn som mine barn, praktisk det og. Barna har kun ett fornavn og ett etternavn.

Hasselnøtt skrev:

Selvsagt kan feminister også bytte etternavn. Det er da ikke dette likestillng dreier seg om.

Dette er nettopp en av de typiske tingene likestilling dreier seg om. Du skjønner, i gamle dager, før navneloven av 1923, byttet de fleste innbyggerne navn etter hvor de flyttet fra eller til. Behovet for å vite at Hansine Plassenhunblefødtpå var den samme som Hansine Plassenhunflyttettil førte til navneloven.

"Pussig" nok var det kvinner som ble pålagt å ta mannens etternavn ved ekteskapsinngåelse. Menn ble ikke pålagt navnebytte, ektefolket ble heller ikke pålagt å finne på noe felles. Så jo, etternavn dreier seg om likestilling.

Har min manns etternavn og er feminist. Ser ikke problemet.

Er feminist, selvsagt, selv om jeg som mange andre har en del dårlige vibber til ordet.
Og skiftet navn i voksen alder, hadde jeg ikke likt navnet til han jeg giftet meg med hadde jeg funnet et annet. For meg var det aller viktigste å velge mitt eget navn, og å legge vekk det andre. Det navnet ønsker jeg nemlig ikke å ha noen forbindelse til mer.

Tok mannens navn, fordi jeg syntes det var en fin ting. Hvordan jeg praktiserer livet mitt ellers, har intet med navnet mitt å gjøre.

Jeg har aldri sett meg selv som en 'feminist', men da har jeg nok koblet det til den stereotypien man ofte får presentert. Men har vel lært å se at jeg er mer selvsagt feminist, og at det nok har preget både liv og valg mer enn jeg var klar over.

Dronningen skrev:

Tok mannens navn, fordi jeg syntes det var en fin ting.

.

Kunne han like gjerne tatt ditt? :nysgjerrig:

rine skrev:

Kunne han like gjerne tatt ditt? :nysgjerrig:

Mannen min kunne helt sikkert tatt mitt navn, men jeg ville ikke hete mitt etternavn lenger.

Med ex la vi til hverandres etternavn da vi gifta oss, laget er nytt felles - som barna har.
Nå som vi er skilt har jeg kun mitt eget. Om jeg gifter meg igjen, blir det ingen endring av etternavn.
Og jeg er vel pr def feminist.

Jeg er feminist og har ikke byttet etternavn. For meg handler feminisme om å jobbe for likestilling og likeverd. Bort med kjønnshierarkiet og gamle stereotypier. Inn med like muligheter og romslige rammer for jenter/kvinner og gutter/menn.

Jeg er feminist, og byttet ikke etternavn da jeg giftet meg. For meg var det et bevisst likestillings-valg. Jeg ser ikke hvorfor jeg skal være "fru Mannens etternavn".

rine skrev:

Kunne han like gjerne tatt ditt? :nysgjerrig:

Mannen min tok mitt navn. Ikke fordi han tilhører meg må, men fordi vi liker at alle heter det samme. Hadde han hatt et finere etternavn enn meg, kan det hende at det var jeg som hadde byttet. For meg og i 2015 har dette med etternavn lite med likestilling å gjøre.

Minerva skrev:

Jeg er feminist, og byttet ikke etternavn da jeg giftet meg. For meg var det et bevisst likestillings-valg. Jeg ser ikke hvorfor jeg skal være "fru Mannens etternavn".

Jah!

Noe som har forbauset meg svært er trenden der bloggere er et-eller-annet-frue.
Fottballfrue, komikerfrue og hva de nå heter alle.

Det er litt som i forsvaret, befalsfrueklubben. Har dere hør noe så idiotisk? At eneste felles man samles for er fordi mannen er befal?