Bytter feminister etternavn?

Jeg har byttet etternavn, men ikke når jeg giftet meg. Jeg byttet etternavn som 18åring, og det var helt uaktuelt å bytte navn når jeg giftet meg som 34åring. Ungene har forøvrig mitt etternavn.

Etternavnet jeg er født med har aldri vært en del av min personlighet for å si det sånn. Allerede som 14-15 åring vurderte jeg å bytte etternavn til det som i dag er et av mellomnavnene mine. Det skjedde dog ikke før jeg giftet meg.

Jeg er feminist og byttet ikke etternavn. Jeg lurer mest på hvordan de som ikke definerer seg selv som feminister tenker om akkurat det. Til dere det gjelder; hva tenker dere at en feminist er?

Overskriften er jo veldig tabloid, da. Jeg mistenker absolutt ikke folk for å gi blanke i feminisme om de skifter etternavn når de gifter seg, på samme måte som at det å ikke skifte etternavn er det samme som å være en ihuga kvinnesakskvinne. Samtidig er det "å ta mannens navn"- for meg -noe bakstreversk, og en tradisjon jeg på ingen måte følte for å være en del av da jeg giftet meg. Av samme grunn var det uaktuelt at min far skulle "gi meg" til mannen min. Folk får gjerne argumentere med tradisjon, og at det er både koselig og praktisk, men man skal være bra tett i pappen for å ikke se den rimelig utdaterte symbolikken som ligger i mange av våre tradisjoner rundt ekteskapsinngåelse.

Jeg vet ikke helt hva jeg mener at en feminist er. Jeg har ikke noe forhold til ordet, og klarer derfor ikke å identifisere meg med det.

Jeg byttet ikke etternavn da vi giftet oss, og det gjorde ikke mannen min heller. Vi er begge knyttet til navnene våre, de er begge relativt uvanlige navn og man er ikke mer familie om alle har samme navn. Barna har mannens navn som mellomnavn og mitt navn som etternavn.

Anne C skrev:

Jeg vet ikke helt hva jeg mener at en feminist er. Jeg har ikke noe forhold til ordet, og klarer derfor ikke å identifisere meg med det.

Jeg ser den. For meg er en feminist det som står i ordboka, nemlig en person som arbeider for kvinners likestilling og frigjøring. Ja, ut ifra den definisjonen kan det kanskje diskuteres hvorvidt jeg arbeider aktivt for dette, men det gjør at jeg identifiserer meg med ordet og tenker at alle oppegående folk går innunder definisjonen.

Klassifiserer meg helt klart som feminist og tenker at likestilling mellom kjønn er en av de viktigste faktorer for utvikling i et samfunn.

Jeg byttet ikke etternavn. For meg har det vært litt snodig og hadde føltes merkelig. Hva barna heter spiller ikke så stor rolle for meg og mannen "vant" den diskusjonen. Det var litt fordi han akkurat opplevde at mor til hans datter bare kuttet ut hans navn uten at han fikk si noe i den saken på det tidspunktet. Han fikk bare brev i posten der det stod at han ikke var "part i saken".

Jeg er jo selvfølgelig for likestilling, likelønn og alt det der. Men feminist, nei det klarer jeg ikke å se på meg selv som.

Anne C skrev:

Jeg er jo selvfølgelig for likestilling, likelønn og alt det der. Men feminist, nei det klarer jeg ikke å se på meg selv som.

Det er nå liksom essensen av feminisme da. Det, og troen på at kvinner og menn er like mye verdt. Jeg sliter med å skjønne at det går an å være et moderne, oppegående menneske og ikke være feminist.

Opptatt av likestilling, men ikke direkte feminist.

Samboere, har tatt hans etternavn.
Han tok mitt tidligere etternavn som mellomnavn.
Så nå heter vi det samme som datteren vår. Koselig med felles etter navn.
Etter på fridde han (etter 14 år), så en dag skal vi gifte oss også.

Jeg har som sagt ikke noe forhold til ordet, har aldri brukt det om meg selv, og kommer nok aldri til å gjøre det. Men det betyr ikke at jeg ikke mener at likestilling er viktig, og at vi er like mye verdt som menn mm.

Jeg synes det er veldig interessant nettopp hvorfor mange kvinner (og menn) som står for de samme verdiene som feminismen gjør, ikke identifiserer seg med begrepet.

Jeg tror jeg har noen negative vibber når det gjelder ordet feminist.

Jeg er opptatt av likestilling mellom kjønnene, men går ikke i tog på kvinnedagen. Byttet etternavn da jeg giftet meg som 20-åring, men hadde ikke gjort det i dag. Kommer heller ikke til å bytte om jeg blir skilt, jeg identifiserer meg mer med mitt nåværende navn enn med pikenavnet.

Artig med gammel tråd, ser jo hva jeg mente før! Og jeg mener fortsatt det samme, og har tilogmed erfart at det var bra at jeg ikke skifta navn. For nå er jeg skilt, og slipper å ta stilling til et evt navnebytte tilbake igjen.

Det er også noe å tenke på, om man beholder sitt eget så blir det ikke så vanskelig etterpå

Hvis jeg nå får en ny mann, med en xkone som fortsetter å ha navnet, burde jeg skifte navn da montro? ellers har jo xkone mere tilhørighet enn meg som evt blir ny kone, og det blir jo litt feil.

Jeg er feminist, og jeg byttet etternavn da jeg giftet meg.

Jeg liker ikke ordet feminist, men jeg byttet ikke etternavn. Det er ingen prinsippsak, hvis det hadde passet å bytte navn (mannen hadde hatt et navn jeg kunne føle meg hjemme i) kunne jeg fint ha gjort det for å få felles navn på familien.

Jeg byttet ikke etternavn, det falt meg aldri inn. Jeg tenkte heller ikke særlig over det, det ville for meg vært et helt absurd valg. Jeg tror heller ikke mannen min vurderte det, hverken å bytte selv eller at jeg skulle gjøre det.
Etter å ha vært gift i snart 20 år har jeg for øvrig ikke opplevd en eneste situasjon der jeg har tenkt at jeg skulle ønske jeg hadde byttet navn heller.
Jeg er feminist og liker f-ordet veldig godt.

Drømmedama skrev:

Jeg er feminist og liker f-ordet veldig godt.

Jeg også. Jeg synes det er et tydelig og fint ord.