Bytter feminister etternavn?

Familietilhørighet, bønna? Jeg er fremdeles en del av slekta mi, men kanskje ikke like opptatt av status som enkelte andre. Pappa er fremdeles pappa og mamma er fremdeles mamma. Jeg har samme navn, og de som kjenner meg, kjenner meg, de som enda ikke kjenner meg, har fremdeles sjansen og jeg tviler sterkt på at navnebytte mitt setter en stopper for den prosessen. Mamma kuttet ut pikenavnet sitt øyeblikket hun ble gift. Jeg har med andre ord aldri vært knyttet ved navn til mammas familie. Tilhørigheten har likevel alltid vært til stede, og jeg tviler sterkt på at familiebåndene svekkes eller viskes bort bare fordi man unnlater bruken av etternavnet. Jeg anser heller ikke mamma som "snill" som tok hans etternavn, ei heller gav hun opp noe. Hun mistet ingen ting, jeg vil helle si hun fikk noe.

Skremmern skrev:

Familietilhørighet, bønna? Jeg er fremdeles en del av slekta mi, pappa er fremdeles pappa og mamma er mamma. Mamma kuttet ut pikenavnet sitt øyeblikket hun ble gift. Jeg har med andre ord aldri vært knyttet ved navn til mammas familie. Tilhørigheten har likevel alltid vært til stede, og jeg tviler sterkt på at familiebåndene svekkes eller viskes bort bare fordi man unnlater bruken av etternavnet. Jeg anser heller ikke mamma som "snill" som tok hans etternavn, ei heller gav hun opp noe. Hun mistet ingen ting, jeg vil helle si hun fikk noe.

Det var kanskje litt klønete formulert. Jeg kan erstatte det med at jeg ikke vil gi slipp på familienavnet. Når jeg presenterer her hvor vi bor nå har ofte folk en referanse. Det ville de ikke hatt om jeg hadde hett sambo's navn. I så fall ville jeg måtte ta med pikenavnet mitt også. Det var det jeg mente.
Når jeg leser nå så ser jeg faktisk at det riktige hadde vært å skrive "familienavnet", i forhold til det jeg svarte på også.

At mor tok fars navn var noe hun selv valgte og jeg ikke tenker så mye på. Det var hennes valg liksom.

bønna skrev:

Det var kanskje litt klønete formulert. Jeg kan erstatte det med at jeg ikke vil gi slipp på familienavnet. Når jeg presenterer her hvor vi bor nå har ofte folk en referanse. Det ville de ikke hatt om jeg hadde hett sambo's navn. I så fall ville jeg måtte ta med pikenavnet mitt også. Det var det jeg mente.

At mor tok fars navn var noe hun selv valgte og jeg ikke tenker så mye på. Det var hennes valg liksom.

Men hvis disse menneskene ikke umiddelbart skjønner hvem du er, vil man ikke da si hvem man er? F.eks. datter / sønn av den og den, barndomshjemmet er der og der, osv.? Jeg klarer ikke helt se hvordan bytte av etternavn er til hinder for noe. Som jeg så vidt nevnte noe om i forrige innlegg. De som kjenner meg, vet hvem jeg er, hvem familien min er, de som ikke kan si at de direkte kjenner meg, vil jo etterhvert introduseres for mer og mer historie.

Skremmern skrev:

Men hvis disse menneskene ikke umiddelbart skjønner hvem du er, vil man ikke da si hvem man er? F.eks. datter / sønn av den og den, barndomshjemmet er der og der, osv.? Jeg klarer ikke helt se hvordan bytte av etternavn er til hinder for noe. Som jeg så vidt nevnte noe om i forrige innlegg. De som kjenner meg, vet hvem jeg er, hvem familien min er, de som ikke kan si at de direkte kjenner meg, vil jo etterhvert introduseres for mer og mer historie.

Jeg synes det er greit at folk får vite familienavnet mitt allerede ved presentasjonen.

Fair enough.

Skremmern skrev:

Fair enough.

Flott! Forøvrig tror jeg det er en del menn som kunne trengt å reflektert litt over akkurat dette

Jeg har helt klart fått inntrykk av at det er mange feminister her ja...

Jeg har ikke lest hele tråden, så mulig det har blitt nevnt før. Jeg synes det er så innmari rart at det alltid er kvinnens navn som blir mellomnavn. Noen skriver at de vil "føre navnet videre" derfor beholder de det som mellomnavn, man fører man det virkelig videre da? Det forsvinner jo så godt som alltid med neste ledd. Min lille har begge navnene nå, mitt som etternavn. Når vi gifter oss skal hele familien ha et navn, mitt. Dette er like naturlig for meg som omvendt. Grunnen til at det blir mitt navn er for at jeg identifiserer meg veldig med det. Mannen gjør ikke det med sitt. Begge er ganske sjeldne i Norge, men det er viktigst for meg. Mange av dere sier at dere identifiserer dere sånn med navnet, at dere beholdt det som mellomnavn. Hvorfor ikke som etternavn? Hvorfor er det ingen av mennene deres som byttet navnet? Jeg skjønner det ikke. Jeg savner et alternativ i pollen der mannen bytter til kvinnen sitt. Feminist eller ikke.

Pia skrev:

Jeg savner et alternativ i pollen der mannen bytter til kvinnen sitt. Feminist eller ikke.

Det finnes, så vidt jeg kan se - opptil flere.

Pia skrev:

Jeg savner et alternativ i pollen der mannen bytter til kvinnen sitt. Feminist eller ikke.

"Jeg er mann og byttet etternavn" er jo et valg her. Og spørsmålet er på hva vi selv har gjort, ikke familien som helhet, det er vel derfor det ikke er tatt med alle mulige kombinasjoner av hva ektefellen har gjort i tillegg til hva man selv har gjort.

Fnis. *tviholder på kampropet*

bønna skrev:

Flott! Forøvrig tror jeg det er en del menn som kunne trengt å reflektert litt over akkurat dette

Hvem har sagt de ikke gjør det?

bønna skrev:

For noen er det det ja. Men jeg vil ikke ofre min familietilhørighet. Min far er kjent innenfor sitt område, min farfar likeså, og her hvor vi bor er navnet mitt kjent gjennom mange år, mens ingen aner hvem sambo's navn er.

Da er det selvsagt et poeng å beholde navnet ditt. Jeg hadde ingen slike hensyn.

Selvsagt ikke. Gammel tråd, sa dere? Vel, jeg hadde ikke deltatt. Gratulerer med dagen!

Svarte jeg? Gidder ikke sjekke. Jeg er feminist og byttet navn. Det er mulig det valget var farget av at jeg var svært ung, men det kan være at jeg hadde gjort det likevel. Det handlet litt om å hete det samme som barna, for eksempel. Vi har mitt pikenavn som mellomnavn, jeg klarer ikke å mene at jeg er en mislykket feminist av den grunn.

Jeg skjønner argument om felles navn med barna, men finner det litt underlig at det "alltid" er mannens etternavn som blir valgt. Ellers dro jeg opp tråden litt på fjas (så etter noen interessante feminismetråder) men synes det er litt komisk at så mange mener at de har tatt et "gjennomtenkt" valg når de følger strømmen og tar mannens navn når de gifter seg.

Det kan vel være gjennomtenkt selv om det er vanlig? I vårt tilfelle ville det vært veldig tungekrøll med mitt navn sist. For oss var det viktigere at det høres litt mindre noldus ut enn at noen skal mistenke oss for å drite i likestilling.

Jeg har sikkert svart i tråden tidligere, men jeg har i alle fall fortsatt mitt eget navn, som er det samme navnet som ungene våre har. Teomannen ville ikke bytte, så han har fortsatt sitt gamle navn.

Jeg er vel ikke akkurat feminist, og jeg har byttet etternavn. Men det var faktisk mest fordi jeg ikke synes mitt medfødte etternavn passer til fornavnet (ene) mitt. Var aldri fortrolig med etternavnet jeg hadde før jeg giftet meg. Jeg hadde ikke byttet til "hva som helst":

Jeg har sikkert også svart tidligere. Jeg er ikke gift, men det hadde aldri vært aktuelt for meg å skifte etternavn.