Hvordan hadde dere klart dere i et 1800-talls hushold?

Fru Snurp skrev:

Jeg hadde selvsagt gått på pynt, vært husfrue som bare delegerte oppgavene videre til inne- og utejentene, drengene, stallkarene, kokka, kusken... har jeg glemt noen nå? Hadde klart 1800-tallet med glans!

Dette var min tanke og Å bo på en husmannsplass har jeg håndtert veldig dårlig.

him skrev:

Pandurosåpe eller fett og aske såpe? :inkvisitor:

Fett og aske.

Veronal skrev:

Fett og aske.

*Få litt ubehagelige assosiasjoner til Fight Club* Du bor ikke i nærheten av en fettsugingsklinikk vel?

Fru Snurp skrev:

Jeg hadde selvsagt gått på pynt, vært husfrue som bare delegerte oppgavene videre til inne- og utejentene, drengene, stallkarene, kokka, kusken... har jeg glemt noen nå? Hadde klart 1800-tallet med glans!

Det hadde gått temmelig dårlig tror jeg.

Hadde jeg vært født da, så hadde jeg jo fått det inn "med morsmelken", så det hadde nok gått helt strålende. Hadde jeg blitt slengt inn i det i dag, så velger jeg å tro at jeg hadde klart meg helt greit. Man lærer jo etterhvert, liksom.

Ellers er jeg en av dem som drømmer om å være med på Farmen. Etter å ha lest Innhaugfolket av Anne Karin Elstad har jeg blitt utrolig fasinert over måten de levde på på den tiden.

Jeg og mannen hadde klart oss helt fint sammen. Han kan sitt (dyr, fysisk tungt arbeid og veldig praktisk anlagt) og jeg kan resten. Hadde faktisk vært artig å prøvd.

Jeg kan hugge ved. Jeg har vært med på å slakte, og kan utnytte kjøttet ganske godt. Har bare håndmelket meg selv, det gikk ikke noe særlig, men skyldtes vel mest at jeg ikke er noen melkeku. Det kan sikkert læres. Plukker sopp og bær hvert år. Kryp er greit, så lenge det ikke er edderkopper. Jeg kan strikke, jeg har prøvd å spinne, men jeg kan aldri i verden lære å sy.

Det er ikke de praktiske ferdighetene jeg er redd for. Men jeg kunne aldri tenkt meg å leve sånn, er altfor godt vant med varmtvann i dusjen, vaskemaskin og sånt.

Elendig.

Hattifnatten skrev:

Spinoff fra tråden om "Der ingen kunne tru at nokon kunne bu". Hvordan hadde dere klart dere hvis dere ble nødt til å bo på en gård som ble drevet på gamlemåten og basere dere på selvhushold i stor grad? Har dere de praktiske ferdighetene som skal til? Kan dere felle trær med øks eller sag? Kan dere hogge ved? Hva med stell av kyr, sauer og geiter? Erfaring med håndmelking? Hadde dere klart å klippe sauen og laget dere klesplagg derfra med hele prosessen med karding, spinning, strikking, veving, søm? Hva med slakting av dyr? Partering? Kjenner dere naturen så godt at dere hadde klart å utnytte bær og planter på en god måte? Hadde dere vært fortrolige med å tatt dere av kryp og andre dyr som hadde kommet inn i hus uten bruk av moderne feller og kjemikalier? (Rotter, mus, lopper osv.)

Jeg hadde ikke klart meg i det hele tatt, ikke alene i hvert fall. Hadde jeg hatt ved liggende så skulle jeg fått det varmt nok slik at jeg ikke frøs, og da hadde jeg vel klart å lage varmt vann og kanskje mat? Plukke blåbær klarer jeg så det hadde vel blitt litt ensidig kost - vann og blåbær.

Skulle nok klart meg, men hadde selvsagt hatt mye å lære. Jeg trives med noen uker uten strøm osv. på hytta, og har da gjort litt grunnleggende hagebruk (poteter, bær og grønnsaker, måtte improvisere korn) slakt og vedhogst. Men spesielt på "kvinnetingene" måtte læringskurven være bratt -når klærne jeg kom i var utslitt ville nok de første versjonene laget fra scratch vært ganske semre. Og så kommer det an på forholdene: Jo magrere plass, jo mindre har man å gå på under læreprosessen, så jeg burde nok ikke prøvd jordbrk på Grønland sånn i første omgang. Men i ei solvendt li på østlandet skulle jeg vel berge skinnet.

Slakt hadde jeg ikke klart, men resten har jeg prøvd i større eller mindre grad så det skulle vel ha gått på ett vis.

Kan kjøre hest og slede, og hente ut tømmer med hest, hugge ved, har partert dyr (da var det tatt ut innvoller, det hadde jeg nok taklet veldig dårligt!!).

Men siden medisinene jeg hadde trengt ikke var oppfunnet enda, så hadde jeg nok sliti ganske bra!

Ja. Det hele er jo forutsatt at man er nogenlunde frisk. Å slakte en sau skal jeg nok fikse; blindtarmsoperasjoner er noe annet. Så life expectancy ville nok også vært på 1800-tallsnivå....

Sikkert bedre enn gjennomsnittet, men jeg ville ikke likt det.

Jeg hadde klart meg kongebra og dere hadde ønsket å bo med meg og veronal alle sammen, så dere fikk såpe, mat og stell.

Jeg kan håndmelke, kjerne smør, lage ost, slakte, sylte, safte, lage pølser, bake lefser og flatbrød, klippe sau (også med håndsaks) karde og spinne ull, veve (Å, jada, å veve er å leve), vaske tøy for hånd og rulle duker. Kjøkkenhage skulle jeg holdt liv i og jeg kan ta livet av høner og koke kraft på dem. Ellers kan jeg strikke, stoppe og lappe, sy og hugge ved. Jeg skulle vel alltids greid å kjøre med hest også, om det knep.

Jeg er oppvokst på stor gammeldags og tungvint gård, med hjemmeslakt, bestemor i nabohuset som var født i 1913 og kunne alt manuelt husarbeid. Jeg lærte mye ved å henge rundt, hjelpe til og prøve forskjellig.

Det ville nok være best å ha en husholdning som min tippoldemor på Jæren eller min tippoldemor i Ringsaker, der man hadde mange mange tjenere og stort sett bare administrerte husholdningen, fødte barn og prøvde å velge kjole til helgen.

Jeg må bare understreke at jeg elsker moderne tider, hjelpemidler og ting som gjør livet lettere, frigjør tid og sparer rygger. Melkemaskin er kult, vaskemaskin er det beste som finnes, å kunne kjøpe mat, klær, ullgarn og stoff i butikken, slippe å være redd for om man ikke får nok mat i hus, dersom frosten skulle komme tidlig eller grisen dør. Man er så mye mindre sårbar i en pengehusholdning enn en naturalhusholdning. Jeg misliker romantisering av det manuelle kvinnelivet, for de aller fleste slet seg helt ut og hadde det aldeles jævlig på 1800-tallet. De fleste av mine formødre satt fett i det som storgårdsfruer og prestefruer, og hadde masse hjelp, men de andre jobbet så de så stjerner, mens de fødte barn uten stans. Og med stor risiko, sevsagt, det var jo livsfarlig å få barn i gamle dager.

Da min farmor og farfar kjøpte gården jeg kommer fra, flyttet de inn i et hus uten strøm og innlagt vann. Picture this: Du er 40 år, har 5 gutter mellom 14 og 4 år. Det er ofte helt ned mot 40 minus om vinteren. Du må bære vann til kyrene. 80 liter pr ku om dagen. Du må bære vann til husholdningen, flere hundre liter om dagen. Du må bake i en jernkomfyr. Du må vaske klær i bekken eller en diger bryggepanne. Tenk deg at det er omgangssyke blant de fem barna. Eller neseblod. Noen søler tomatsuppe på duken eller jordbærsyltetøy på gardinene. Da er det bare å kakke hull i isen og vaske i vei. Og hele tiden sto bestemors nye vaskemaskin på stabburet, mens de ventet påå få råd til å legge inn strøm. Gamle dager, altså.

Jeg tror jeg hadde klart ganske bra å være en del av et storgård. Det eneste jeg ville hatt store, seriøse problemer med, er den personlige hygienen. Eller andres hygiene. For jeg ville ha vasket meg og passet på å ikke lukte dritt.

Jeg leser serien "Storgårdsfolk" nå, og er fasinert over måten de levde på og tok vare på hverandre. I serien er det beskrevet noen samleier, og det jeg da tenker på, er hvordan det egentlig lukter av de. For det var mange som var så skitne at en enkel bakterie på dem, ville betydd døden for meg.

Jeg tror ikke, nei jeg vet, at jeg ikke ville levd på 1800-tallet. Jeg vil leve i dagens samfunn på godt og vondt. De som levde på 1800-tallet levde ikke på den tida av idealistiske grunner, de hadde ikke noe valg for å si det sånn. At man derimot kunne være litt mer nøysom og ikke kaste alt mulig det er en annen ting.

Jeg tror at de fleste mennesker klarer det de MÅ klare. Klart at det for enkelte ville blitt MYE å lære seg, men overlevelsesinstinktet vårt hadde nok de fleste av oss i stand til å klare det Men det er klart at det hadde vært nyttig å ha noen andre tilstede som hadde hatt kunnskapene om hvordan man gjør tingene.

Jeg bare lurer på hvordan man fant ut at f.eks. salting av kjøtt gjør at det kan oppbevares lenger? Og hvor fikk de tak i saltet? Hvem fant ut at nedfrysing kunne brukes? Hvordan fant de ut at man kunne bearbeide melken slik at den kunne brukes til flere ting? Guri, vi mennesker er jammen kloke!

Kan dere felle trær med øks eller sag? Ja, ganske store også.
Kan dere hogge ved? Ja, tungt arbeid, men jeg kan det.

Hva med stell av kyr, sauer og geiter? Kan det også, selv om det er mange år siden. Jeg synes ikke det er så gøy, så jeg hadde nok ikke trivdes så godt med dette ansvaret 365 dager i året.

Erfaring med håndmelking? Ja, jeg har da gjort det. Ikke favorittsyssel.

Hadde dere klart å klippe sauen og laget dere klesplagg derfra med hele prosessen med karding, spinning, strikking, veving, søm? Her er det noen huller i hva jeg kan. Kan sy, strikke og har vevd litt, men ikke klippe sau, karde og spinne. Det hadde vært artig å lære da. Men helst et sted med innlagt vann, strøm og lys. 😉

Hva med slakting av dyr? Partering? Nei, her melder jeg pass. Har sett på, og vært med på tilbreding av det forskjellige etterpå, men det er mange år siden. Har hadde jeg vært ganske lost.

Kjenner dere naturen så godt at dere hadde klart å utnytte bær og planter på en god måte? Ja, her hadde jeg klart meg greit men jeg kunne sikkert lært meg mer.

Hadde dere vært fortrolige med å tatt dere av kryp og andre dyr som hadde kommet inn i hus uten bruk av moderne feller og kjemikalier? (Rotter, mus, lopper osv.)

Jeg bodde store deler av sommeren på en seter med mine besteforeldre i oppveksten, der var det hverken innlagt vann eller strøm, og fjøset var i samme bygg som det vi bodde i. Det er har noen av mine beste barndomsminner derfra, og jeg mener å huske at de voksne også koste seg. Men jeg så jo ikke alt arbeide da, og det var jo mulig, om enn langt, å sykle til butikken. Dessuten var vi der kun om sommeren. Vinter i slike hus kunne nok være kaldt.
100% 1800-talls liv forlokker virkelig ikke. Tenk bare så redde de var hver gang ungene fikk en forkjølelse, man kunne jo dø av den minste ting.

Jeg skulle nok klart meg, selv om det ikka hadde blitt lett. Må man, så må man og jeg hadde nok vært veldig lærevillig. Hadde jeg levd på 1800-tallet ville det jo vært naturlig.