Hvordan hadde dere klart dere i et 1800-talls hushold?

Jeg hadde knapt holdt ut i ei uke.

Jeg har forresten spist gammelsaltet sei en gang - altså sei som har ligget på salt i ei tønne i årevis. Tror seien jeg spiste "bare" var fire år gammel. Det var interessant...

Jeg tror jeg kunne klart meg helt utmerket, og hvis jeg noen gang har levd før er jeg sikker på at det var som gardskjerring på 1800-tallet.
Ikke som en lyshåret, blåøyd og fager budeie, men mer som en myndig husfrue med Nøkkelknippe i beltet.

Og selvfølgelig kunne alle her klart seg fint på 1800-tallet og dets kummerligheter.
Det blir jo som å spørre tippoldebarna våre om de kunne klart å levd på begynnelsen av 2000-tallet.
Man klarer å leve i det århundre og den tiden man er i.

Om det var så idyllisk tør jeg ikke påstå.

Hm. Hogge ved og kløyve hade gått bra. Melking helt greit. Dyrke og sånn - greit. Slakting.... vel. Jeg har vært med på slakting og partering etter gammelmåten, samme med klipping av sau med håndsaks etc, men hvor bra det hadde gått i praksis... jeg er jammen ikke helt sikker. Så må man jo slå gress og hesje det opp, ta det inn, få det kjørt i hus når tørt. Man må bære inn vann, fyre for å få varmvann...

Uansett - dette må være skrekkelig tungt! Ikke noe jeg ønsker meg nei 😉. I det hele tatt tror jeg ikke det hadde gått så veldig bra.

Obelix skrev:

Ikke som en lyshåret, blåøyd og fager budeie, men mer som en myndig husfrue med Nøkkelknippe i beltet.

Ah, det er det nøkkelknippet som dukket opp i mitt hodet også, når jeg tenkte 1800-talls husholdning. :Husfrue Snurp:

Jeg tror faktisk jeg skulle klart meg veldig bra på den tiden.

Hattifnatten skrev:

Jeg ble en gang satt "tilbake i tid" da jeg skulle bo hos noen Amishkvinner i Latin Amerika.

Wow! Håper du kan fortelle mer om det en gang! Hørtes ut som en utrolig opplevelse!

Etter tre dager hadde jeg vært The village idiot.

Hattifnatten skrev:

Hesjing kan jeg! Hesjestaur har jeg kke vært med og satt opp siden jeg var i 12-årsalderen, men prinsippet husker jeg.

Åh - det er koselig å hesje, det har jeg gjort mye i mitt liv.

Tja, hvis jeg hadde hatt en mann som tok seg av de typiske "mannetingene", så skulle jeg klart meg bra.Jeg hadde ikke klart å slakte,men skulle klart å være med etter at jeg ikke ser hva dyr det er.
Jeg er mørkeredd så utedo liker jeg ikke,men må man så må man. Hygiene hadde jeg vel blitt vane med. Det praktiske tror jeg jeg hadde lært fort.
Lære å spinne,veve ol. Lage mat og lagre mat, jo det går seg nok til. Men jeg blir ikke tiltrukket av det livet.
Det er nok med hyttetur uten strøm og do en helg i året.
Det fysiske arbeidet som tar all energi, ingen tid til tv,pc,kos og lek hadde nok vært det største savnet. Leve fra måltid til måltid og at alt blir en rutine. men overlevd hadde jeg nok.

Jeg hadde stortrivdes...


I et par uker.

Tatt i betraktning at ingen av ungene mine hadde overlevd fødselen, og at jeg derfor hadde vært gal av sorg; elendig.

Utenom det så har jeg prøvd det meste; klippe sau, karde, spinne på rokk og håndtein, plantefarging, veving, slakting, partering, lage lagringsdyktig mat, plukke frukt og bær, fiske med ulike redskaper, lage fiskegarn osv. Jeg skulle nok klart det.

Et annet spørsmål er hva slags forutsetninger man har. Gardsfruene hadde nok et fint liv, men tjenestetausene, husmannskjerringene, og ikke minst de som levde på legd, de hadde et liv jeg ikke misunner dem. Bestemor mi måtte begynne å jobbe som tjenestepike da hun var 7. Det var visst et helvete.

Jeg hadde klart de tradisjonelle manneoppgavene, og skitt, kryp og rotter hadde ikke bekymret meg. Ei heller dyrehold.

...men sying, strikking og denslags?

Tror jeg hadde klart meg bra 🙂 Kommer fra gard og har en del erfaring med meg derifra.

Hadde vært deilig, for ei stund

Fru Snurp skrev:

Jeg hadde selvsagt gått på pynt, vært husfrue som bare delegerte oppgavene videre til inne- og utejentene, drengene, stallkarene, kokka, kusken... har jeg glemt noen nå? Hadde klart 1800-tallet med glans!

Slik som på den gården?

Jeg hadde aldri klart det, eg tipper jeg hadde holdt max et par uker. Jeg er for lat, for svak, for upraktisk og for uvitende - og ikke minst ganske uinteressert. Jeg har håndmelket, klippet sau og spunnet - alt på leirskole i 6.klasse. Det er alt. Jeg kan forsåvidt strikke, men jeg har på følelsen at det ikke helt holder.

Og jeg synes det er pussig at folk romantiserer en livsstil som innebærer skitt, sykdom, høy barnedødelighet, umenneskelig slit og tidlig død - når det ikke er nødvendig. Samtidig har jeg masse forståelse for at mange vil leve på alternativt vis, leve mer miljøvennlig, unngå forbrukerhelvetet, klare seg selv så langt det er mulig, leve i pakt med naturen, dyrke jorda - og så videre. Jeg skjønner likevel ikke hvorfor de ikke skulle kunne ta i bruk teknologi så langt det er mulig. Og det ligger så definitivt ikke for meg.

Hattifnatten skrev:

Jeg ble en gang satt "tilbake i tid" da jeg skulle bo hos noen Amishkvinner i Latin Amerika. Selv om forholdene der var helt annerledes så fant jeg raskt ut at til og med min kunnskap fra norske forhold slo mine amerikanske medreisende langt ned i støvlene. Jeg kunne tross alt koke på åpen flamme, hugge ved, og lage en del mat uten å trenge å kjøpe ferdig deig og pulverposer på butikken. Det var litt morsomt i grunnen, men det var slitsomt også. Fordelen der var at det var mye deilig frukt i regnskogen og varme slapp man å tenke på. Klesvask var noe herk.

Jeg vil også fryktelig gjerne høre om den opplevelsen! 🙂

Nei. Ganske naturlig i og med at jeg ikke trenger sånne ferdigheter like lite som en 1800-talls bonde trenger å vite hvordan man kjører bil.