Høyre vil fjerne fedrekvoten

Jeg syns at når mange er bekymret for at far ikke vil ta sin del av permisjonen, er det en god grunn til å ha fedrekvote, og slett ikke et argument for å overlate alt til den enkelte familie.

En annen ting som ikke er overlatt til den enkelte familie er sykedager for barn. Mor og far har 10 (eller flere) hver. Dette er helt supert både i et samfunnsmessig- og et familiemessig perspektiv.

Veronal skrev:

Det er vel ikke noe mer selvsagt det som noe annet? Det har jo alltid (= siden jeg fikk barn første gang) vært valgfrihet på det punktet?

I begge permisjonene våre var både mannen og jeg hjemme fra fødsel og i nærmere 3 måneder før vi gikk over til å jobbe 50 %.

Regelverket setter ingen slike begrensninger så vidt jeg vet, jeg bare refererer til det jeg har opplevd som den rådende sosiale normen.

Iset: Man kan ikke ta ut foreldrepenger samtidig, men man kan ta ut ferie samtidig som den andre forelderen tar ut foreldrepenger.

boff

Veronal skrev:

Iset: Man kan ikke ta ut foreldrepenger samtidig, men man kan ta ut ferien sin da.

Ah, selvfølgelig.

Dronningen skrev:

Helt enig. Full disposisjonsrett over permisjon, med fokus på å heve alder man starter i barnehagen, og ikke hvorvidt far er hjemme eller ikke.

Nei beklager, dere overbeviser meg ikke i argumentasjonen. Men denne debatten har vært oppe så mange ganger før. Følelsen av å ønske å "oppdra far" ligger hele tiden mellom linjene, og ikke barnet, som ene og alene burde vært det som sto i fokus.

Det var ikke det jeg skrev. Jeg skrev at samfunnet bør tilrettelegge for de ordningene som er best for barnet så får foreldre heller velge å sabotere om de vil.

Dette i sammenheng med at jeg tidligere skrev krystallklart at med dagens skilsmissestatistikk og resultatene man ser tydelig vist i bedre far-barn-relasjon når far har alenetid med babyen vil dermed si at det definitivt bør være fedrekvote. Man tvinges ikke til å bruke den om man på liv og død ikke vil, men vil man bruke den så er det altså far som bruker den.

glitterchick skrev:

Hvis mor ammer er det vanskelig å få det til anderledes. Jeg syns også man skal ta hensyn til at svangerskap er en påkjenning, og hvis man attpåtil er våken store deler av natten for å amme, så er det ganske uforenelig med jobb.

Enig .

glitterchick skrev:

I min idelle verden hadde foreldrene vært hjemme sammen minst en måned, helst tre først, så kunne man hatt 9 måneder til som var tredelt, men man kunne ta det ut i den rekkefølgen man ønsket selv.

I min ideelle verden var permisjonen 55 uker med 100% lønn eller 65 uker med 80%. 1 mnd etter fødsel var felles for mor og far. Resten kunne de fordele etter ønske.

smilefjes skrev:

Det var ikke det jeg skrev. Jeg skrev at samfunnet bør tilrettelegge for de ordningene som er best for barnet så får foreldre heller velge å sabotere om de vil.

Joda, jeg så jo det, men å legge til rette for det beste for barnet innebærer noe annet hos meg enn hos deg. 😉

Alenetid for far og barn er viktig ja. Min mann hadde faktisk ikke permisjon denne gangen da jeg stod uten jobb da jeg ble gravid og han dermed ikke hadde krav på farskvoten. Men vi løste det slik at han overtok babyen når han kom hjem fra jobb og han hjalp til på nettene (frivillig, faktisk) og tok så mye stell han kunne. Jeg reiste til og med bort med eldste i en hel uke da minsten var 3 mndr, så pappaen kunne være alene med ham. Så det er mange måter å løse det på, selv uten permisjon. Jeg er for utvidet fedrekvote altså, ville bare nevne det.

Men, altså: Syns dere som mener at fedrekvoten er for mye detaljstyring at fordeling av sykt-barn-dager også er det? Bør hver familie ordne dette slik det passer best?

Polyanna skrev:

Jeg var for kort. Jeg mente siste del av røykeloven, og den møtte jo ENORMT med motbør. Det virket fullstendig utenkelig at folk liksom skulle gå på byen uten å røyke inne.

Det var minst like stor motbør mot loven av 1988, der man ble nektet å røyke på flermannskontor, uavhengig av om alle på kontoret var røykere eller ikke.

kie skrev:

Er det virkelig slik at alle barn og alle fedres relasjoner har godt av at far er hjemme i en bestemt fase av barnets liv? Og hva med de tilfellene der det ikke er et godt alternativ? Er det "det beste for barnet" at akkurat den ungen plasseres hos dagmamma eller i barnehage, fordi pappaperm er uaktuelt? Eller ville det i det tilfellet være "barnets beste" om foreldrene fordelte permisjonen slik det fungerte best, slik at også dette barnet fikk litt tid på seg før det skulle i barnehagen?

Nå er det vel like sannsynlig at det er mor som er psykisk uskikket til å ha aleneomsorg for barnet (på grunn av forekomster av svangerskaps- og barselsdepresjoner), men jeg har aldri hørt dette argumentet brukt for å fjerne mammakvoten eller for å ta til orde for flere uker forbeholdt far.

Iset skrev:

Men har man lov å være hjemme sammen under permisjonen? Det trodde jeg ikke.

Man kan ha minst ti uker sammen, all den tid begge kan ha ferie mens den andre har permisjon.

Dronningen skrev:

Nei beklager, dere overbeviser meg ikke i argumentasjonen. Men denne debatten har vært oppe så mange ganger før. Følelsen av å ønske å "oppdra far" ligger hele tiden mellom linjene, og ikke barnet, som ene og alene burde vært det som sto i fokus.

Men det er jo hele poenget; mange fedre må 'oppdras' for å gi barnet, og underforstått familien, det best mulige utgangspunktet. Selvfølgelig er det barnet som må være i fokus, det er jo tross alt den uten stemme i denne situasjonen. Men det blir feil å isolere hensynet til barnet og bare diskutere det. Barnets ve og vel er direkte knyttet opp mot familiens ve og vel, for ikke å snakke om forholdet mellom mor og far. En debatt vinklet utelukkende utfra hva forskning sier om barnets beste på bekostning av mor og far, vil i verste fall være direkte destruktiv for foreldrenes hverdag, og det kan da umulig være til barnets beste?

Teofelia skrev:

Nå er det vel like sannsynlig at det er mor som er psykisk uskikket til å ha aleneomsorg for barnet (på grunn av forekomster av svangerskaps- og barselsdepresjoner), men jeg har aldri hørt dette argumentet brukt for å fjerne mammakvoten eller for å ta til orde for flere uker forbeholdt far.

Ved psykisk sykdom har man en mulighet for at det gjøres unntak. Altså at mor blir sykmeldt og far overtar.

Det er nettopp dette med at ting skal forbeholdes en av foreldrene basert på dennes kjønn, og at dette blir en "det er best for flertallet, derfor SKAL alle gjøre slik" som jeg er redd kan gå utover en del barn. Jeg er ikke mer forkjemper for at mor skal ha mest permisjon enn jeg er for at far skal ha det. Det er et regelverk som hindrer valg som gir barnet en ok hverdag også, som jeg synes er problematisk. Sikkert ikke for flertallet. Men de barna det gjelder er viktige de også.

nolo skrev:

Men, altså: Syns dere som mener at fedrekvoten er for mye detaljstyring at fordeling av sykt-barn-dager også er det? Bør hver familie ordne dette slik det passer best?

Barn som er syke skal ha det ok. Og så fordeler man, i de tilfellene der dette kun kan gjennomføres med kun en av foreldrene, utifra det.

Teofelia skrev:

Det var minst like stor motbør mot loven av 1988, der man ble nektet å røyke på flermannskontor, uavhengig av om alle på kontoret var røykere eller ikke.

Jo, men poenget mitt var at det på 5 (6) år kan skje utrolig mye holdningsmessig. Fra "HVA?! FOLK MÅ DA DÅ RØYKE NÅR DE SKAL UT OG KOSE SEG?!?!" til stort sett enstemmig støtte til loven.

Jeg er ikke gammel nok i arbeidslivet til å huske helt hvor fort det gikk med endringer på arbeidsplassen, men erindrer så vidt at det også der gikk relativt kort tid fra HVA?!?!?! til at det var helt normalt med røykfrie kontorer.

kie skrev:

Det er nettopp dette med at ting skal forbeholdes en av foreldrene basert på dennes kjønn, og at dette blir en "det er best for flertallet, derfor SKAL alle gjøre slik" som jeg er redd kan gå utover en del barn.

Og hvis det hadde vært slik at man kunne risikere at barnet ble sendt i barnehage ved seksmånedersalder med dagens løsning, så hadde jeg vært enig med dem, men med dagens løsning kan barnet være hjemme nesten til ettårsalderen uten pappakvoten, og da skjønner jeg ikke hvor det store problemet ligger.

Polyanna skrev:

Jo, men poenget mitt var at det på 5 (6) år kan skje utrolig mye holdningsmessig. Fra "HVA?! FOLK MÅ DA DÅ RØYKE NÅR DE SKAL UT OG KOSE SEG?!?!" til stort sett enstemmig støtte til loven.

Og poenget mitt var at man må innføre store omveltninger over tid. Man begynner med to uker pappaperm, som folk lager ramaskrik over, utvider til fire og deretter til seks, før man kommer til fire måneder og et halvår (som selvsagt legges til permisjonens lengde og ikke tas fra dagens fellespott). Og når man kommer dit at det er normen at relativt unge menn er borte fra jobb et halvår og nybakte fedre forventer at det skal være slik, fordi "slik har det alltid vært" i deres verden, så tror jeg sikkert at vi begynner å nærme oss mål. Sånn om en 15–20 års tid.

Polyanna skrev:

Jo, men poenget mitt var at det på 5 (6) år kan skje utrolig mye holdningsmessig. Fra "HVA?! FOLK MÅ DA DÅ RØYKE NÅR DE SKAL UT OG KOSE SEG?!?!" til stort sett enstemmig støtte til loven.

Og jeg er ellers helt enig i at man godt kan forvente at en ny ordning, når den først er innført, setter seg og oppfattes som "helt normalt" og "slik det skal være" i løpet av en femårsperiode.

Jeg synes forslaget fra høyres kvinner er ren idioti, og minner meg litt om hvor langt jeg står i fra Høyre politisk. Det har forsvunnet litt i all dumskapen til Frp.

Dronningen skrev:

Joda, jeg så jo det, men å legge til rette for det beste for barnet innebærer noe annet hos meg enn hos deg. 😉

Men for barna våre så skal du ikke se bort fra at det er det samme som er noenlunde best. Siden det er dem det handler om og ikke deg og meg. 😉

Jeg tror forøvrig at om vi i dag opphever lovforbud mot røyking inne på puber og lignende så vil det ikke ta lange stunden før vi er tilbake der vi var. Ergo må nok loven være med og støtte fornuften en lang stund til.