Høyre vil fjerne fedrekvoten

I Aftenposten i dag uttaler lederen av Høyres kvinneforum seg om fedrekvoten, som hun ønsker å fjerne for å sikre valgfrihet for familien.

Hva synes FP om det?

Jeg er enig i at en fedrekvote fjerner valgfrihet. Men manglende valgfrihet er en pris jeg er villig til å betale for at jeg ikke skal måtte gå i jobbintervjuer og risikere at arbeidsgiver vekter min søknad etter "kvinne med ett barn på 32 år, kommer mest sannsynlig til å få et barn til, blir da borte i ett år". I dag er det nesten tre måneder som faller bort fra mors skuldre.

DN hadde forrige uke en artikkel om at fedrekvoten virker, ved at menn som har vært i permisjon med barna blir mer delaktige senere i barnas liv. Nok et viktig moment jeg vil ha med når jeg søker jobb - menn som har vært i permisjon vil ha større sannsynlighet for å ta sin del av sykedager. Jeg vil ikke trenge å behandles annerledes enn en mann som søker jobb, jeg har ikke en ekstrabelastning i forhold til fravær i egenskap av å være mor. En far vil være like utsatt.

Høyre mener det er umyndiggjøring av far å tvinge ham. Vi må stole på at mennene selv tar sin del. Joda, fair enough. Men når det viser seg at far ikke gjør det da? Hvorfor er menn mer i permisjon nå enn før fedrekvoten? Det må jo et kulturskifte til. Og det skjer ikke av seg selv. Det er mange grunner til det, og ikke fordi far er lat eller uinteressert eller denslags. Ei heller at mor tviholder på egne rettigheter. Men det er forventninger i samfunnet, både til mann og kvinne. Menn som tar lang permisjon blir sett på som En Som Er Lei Av Jobben. Kvinner er ikke moderlige nok om de ikke tar hele året selv. Tvungen deling vil endre på det. Man tar ikke valget selv, og ingen kan anklages for å være late eller ikke være gode nok mødre. Det er også systematiske økonomiske forskjeller, som gjør at man følger tradisjonelle mønster. Dette er forhold som jeg tror kan brytes om vi holder igang deling av permisjon lenge nok til at det setter seg som en norm. Så her er jeg helt uenig med Høyre.

Link følger i neste innlegg.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article3472065.ece

Så lenge det faktisk er endel menn som ikke ønsker å ta ut fedrekvoten sin - samt en del damer som ikke ønsker at fedrene tar den ut, så synes jeg det er greit med 10 uker pålagt til far. På den annen side ser jeg jo hva HØyre tenker også.

Jeg er helt på linje med deg, og signerer derfor ditt første innlegg i sin helhet. Lat som jeg er.

:rødstrømpe:

Jeg er enig i teorien, men i praksis er jeg i dette tilfellet sterk tilhenger av kjærlig tvang fordi jeg tror at mer likestilt omsorgsfordeling er roten til alt godt. Jeg synes det er viktigere at fars minimumskvote og fars uttak av foreldrepenger harmoniseres.

Bauche skrev:

Så lenge det faktisk er endel menn som ikke ønsker å ta ut fedrekvoten sin - samt en del damer som ikke ønsker at fedrene tar den ut, så synes jeg det er greit med 10 uker pålagt til far. På den annen side ser jeg jo hva HØyre tenker også.

Lat jeg også, og signerer derfor dette.

Jeg er helt på linje med deg, Monsoon. Jeg ønsker likestilling i samfunnet. Fedre som prioriterer barna sine og mødre som lar fedrene slippe til, bør ikke uglesees. Mannen min har tatt lengre permisjon begge gangene, og blitt stemplet tøffel. Jeg har valgt å starte med jobb tidlig (både fordi jeg vil selv og fordi jeg vil at mannen skal få ha permisjon alene), og fått "festelige" kommentarer om mine manglende morsevner. Dette gjorde vondt all den tid jeg ikke følte meg som noen ekstremt god mor for snuppa som hylte seg gjennom sine første 18 levemåneder.

Når fedrekvoten blir så lang som nå, så må mennene få være litt hjemme alene med barna. Det tror jeg både mor, far og barn har godt av. En del mødre tar litt for mye styringen, og fedrene bør få finne ut at de klarer selv også.

Veronal skrev:

Jeg synes det er viktigere at fars minimumskvote og fars uttak av foreldrepenger harmoniseres.

Hvordan er dette i dag egentlig? Altså, hva er disharmonien?

Jeg traff en gammel studiekamerat i forrige uke som er selvstendig arbeidsdrivende med diverse ansatte. Han "klaget" litt over at han hadde en mannlig ansatt som stadig hadde sykt barn-dager og en annen mannlig ansatt som var ute i 6 mnd. permisjon. Han syntes jeg var småfrekk som ikke klarte å holde latteren tilbake, men han skjønte hva jeg mente da jeg sa at jeg ikke lo av ham, men at jeg lo av alle de som ansatte menn fremfor kvinner fordi de trodde at menn var mer stabil arbeidskraft. Hvis de skal diskriminere så må de heldigvis i våre dager (i min verden hvor det er veldig vanlig at menn tar ut 3-6 mnd med foreldrepenger) sikte seg inn på småbarnsforeldre som gruppe. Da forsikret han meg at han alltid sikter seg inn på den mest kompetente medarbeideren, helt uavhengig om det var mann eller kvinne eller småbarnsforelder.

Det er for tidlig.

Monsoon skrev:

Hvordan er dette i dag egentlig? Altså, hva er disharmonien?

Det er forskjellige regler som går på hva mor har gjort før eller ei og hva mor gjør under uttaket av foreldrepengene eller ei. Uttak av fars minimumskvote stiller krav til hva mor har gjort før. Fars uttak av foreldrepenger, derimot, stiller ikke krav til hva mor har gjort før. Bare hva mor gjør mens far tar ut foreldrepengene.

Veronal skrev:

Jeg synes det er viktigere at fars minimumskvote og fars uttak av foreldrepenger harmoniseres.

Veldig enig.

Jeg tror det er en stor fordel for samfunnet om menn tar ut minst ti ukers pappapermisjon, av omtrent de samme årsakene som Monsoon nevner, og jeg synes at i denne saken veier hensynet til samfunnet mye tyngre enn hensynet til den enkelte families "valgfrihet"

Jeg skriver valgfrihet i hermetegn, fordi det er mye som tyder på at valgfriheten man ville fått om det var reell valgfrihet ikke nødvendigvis ville være helt reell likevel. Hvis man kutter fedrekvoten, ville man oppleve 1) at mange menn som egentlig kunne tenke seg å være hjemme, ikke er hjemme likevel fordi moren vil holde hele permisjonen for seg selv*, og 2) at familier som ønsket at far skulle være hjemme ikke kunne gjøre det, fordi far ville blitt uglesett på jobb.

*Det første tilfellet er egentlig mest en privatsak og ikke en veldig god grunn for å gjennomføre en tvungen deling i mine øyne, så dette er ikke grunnen til at jeg gjerne ser at ordningen videreføres. :presiserer: Punkt nummer to er derimot et tungtveiende argument.

Før jeg fikk barn nummer to så mente jeg, i fullt alvor, at folk da måtte være i stand til å fordele sin egen permisjon. For det hadde jo vi klart. Det jeg ser er at kjønnsrollemønstrene har lett for å sementere seg når barn nummer to (tre og fire) melder sin ankomst. Og da er det utrolig greit at man har et regelverk som "tvinger" far mer på banen. Jeg tror det er sunt for parforholdet på lang sikt. Og jeg tror det er helt nødvendig for å forhindre diskriminering av småbarnsmødre.

Jeg oppdaget urkvinnen i meg da jeg fikk barn nummer to, og jeg kjemper stadig vekk en indre kamp mot henne for å ikke ta over når barna er syke, ikke vil sove osv. Heldigvis (for oss) har jeg en mann som ser det som en selvfølge at han skal være en likeverdig forelder, og det gjør det litt enklere for oss. Han forventer ikke at jeg skal komme løpende hjem hvis barna er syke noe mer enn jeg forventer at han skal komme løpende hjem, han tar annen hver sykedag og han sulter ikke med hånden i brødboksen når jeg ikke er hjemme. Men vi hadde likevel veldig godt av at han hadde en egen pappakvote da Mini kom, fordi han da hadde byttet arbeidsgiver og faktisk hadde et helt annet behov for å kunne vise til regelverket da han skulle ut i permisjon.

Teofelia skrev:

Jeg tror det er en stor fordel for samfunnet om menn tar ut minst ti ukers pappapermisjon, av omtrent de samme årsakene som Monsoon nevner, og jeg synes at i denne saken veier hensynet til samfunnet mye tyngre enn hensynet til den enkelte families "valgfrihet"

Jeg hadde gjerne sett at fedrekvoten ble ytterligere utvidet - både rent personlig og av samfunnshensyn. Utviklingen på feltet har vært veldig gledelig, synes jeg.

Så lenge det er som nå, at den valgfrie delen er såpass lang som den er, så syns jeg også at å øremerke et tilbud til ett kjønn er ok. Det er jo faktisk bare å la være å ta den dersom man ikke vil ha den.

Jeg ser at som leder så er selv jeg, en moderne, feministisk småbarnsmor, i en virksomhet der ikke permisjoner skaper så mye krøll, instinktivt litt negativ når mannlige medarbeidere på død og liv skal ha disse lange pappapermene. 😛 Det er jo hassle med det. Og jeg ser at de mannlige kollegene som er bare 5-10 år eldre sukker og akker seg helt uhørlig av disse nymotens faktene. De klarer ikke helt å se på det som noe "nyttig og nødvendig", men mer som om folk skulle be seg fri for å dra på jordomseiling eller skibumming. De har jo vett til å ikke SI det, for om de tenker seg om så vet de at de tar feil, men de føler det litt slik likevel. Og det tyter ut innimellom.

Så jeg ser absolutt at en såpass lang "kvote" har en oppdragende effekt. Den kan gjerne økes til 12 også (i bak-kant, ikke i forkant).

Men jeg håper egentlig at den vil overflødiggjøre seg selv om 5-10 års tid.

Hos oss er det nå gjengs med 3-4 måneders pappaperm, for øvrig.

Polyanna skrev:

Men jeg håper egentlig at den vil overflødiggjøre seg selv om 5-10 års tid.

Det håper jeg også.

Tror dere virkelig at 5-10 år er tilstrekkelig? Jeg tror nemlig at det må en hel generasjon til før dette er en helt naturlig "greie".

Jeg syns det har forandret seg ENORMT på 5 år, i hvert fall.

Jeg synes det har forandret seg enormt på 5 år i min verden, men jeg ser ofte eksempler på at min verden kolliderer med andre sin verden og jeg tror det er mange familier som "lar" far ta ut minimumskvoten fordi de ellers mister disse ukene. Jeg tror også det må en generasjon til.