Er det rart å skrive nynorsk om man snakker ei bokmålsnær dialekt?

Polyanna skrev:

Nå måtte jeg sjekke. Jeg tror jeg gjør det mer på nynorsk enn bokmål!

Jeg også.

Input skrev:

Hvordan har man tilknytning til et skriftspråk som er sidestilt med et annet i det landet man er vokst opp egentlig?

Det er vel ikke merkelig å ha mer tilknytning til det man har hatt som hovedmål? Sidestillingen av nynorsk og bokmål er jo kun teoretisk, bokmål er det som er mest utbredt og er det folk flest syns er lettest å forholde seg til.

Jeg må innrømme at jeg syns nynorsk er en enormt merkelig konstruksjon.

Input skrev:

Hvordan har man tilknytning til et skriftspråk som er sidestilt med et annet i det landet man er vokst opp egentlig?

Man har tilknytning til det skriftspråket man føler seg mest hjemme i. I flerspråklighetsteori snakker man ofte om "hjertespråk", og et slikt forhold kan man ha både til muntlig og skriftlig språk.

him skrev:

... Fristende tanke ...
Du må i alle fall se filmen, jeg lo så jeg gråt.

Olaug Nilssen skreiv ein utruleg morsom sak i K-Magasinet, like før premiæren på filmen. Ho meinte at boka hennar hadde fått nok merksemd med både teater- og filmadapsjon, og utbroderte dette under overskrifta "Få meg av, for faen!"

Input skrev:

Hvordan har man tilknytning til et skriftspråk som er sidestilt med et annet i det landet man er vokst opp egentlig?

Eg er usikker på om eg forstår deg riktig, men for min del handler det om "stemme". Eg synest det kjennest som om eg bruker mi eiga stemme, når eg skriv nynorsk. Det er det som fell seg naturleg. Eg kan like gjerne skrive bokmål, bruker mykje bokmål i jobbsamanheng og i ein del tekstsjangrar, men når det er eg personleg som skriv, skriv eg nynorsk.

Nynorsk er mitt hjertespråk, nynorsk er ein del av min identitet. Dei siste ti-tolv åra har det blitt mykje bokmål på grunn av jobb, og eg kjenner dessverre at nynorsken ikkje lenger er den første eg grip til, ikkje ein gong på privaten. Men - om nokon spør meg så er eg fødd der eg er fødd, uansett kor i verda eg bur, og uansett kor gamal eg blir. Nynorsken er ein del av den identitetspakka.

Ja. Jeg synes det er merkelig.
Men nå synes jeg det ikke er "behagelig" å lese nynorsk. Jeg kunne for eksempel aldri kost meg med å lese en bok på nynorsk.

Jeg synes ikke det er pent pga det flyter ikke godt i mitt hode. Det er rent subjektivt og jeg godtar selvfølgelig at andre synes det er flott.