Når jeg var lita, så var det stor stas med meg, og de tok meg med overalt. Senere så ble jeg vel en pest og en plage, men de tok seg godt av meg allikevel.
Selvfølgelig hadde vi også episoder, spesielt hvor jeg klarte å terge dem (spesielt hun ene), og hvor jeg tøyde strikken til den gikk av. Glemmer aldri da vi satt ved matbordet og jeg fikk beskjed om å gå å legge meg. Jeg dro jo ut tiden som vanlig, men kom meg jo til sist fra bordet, og ble stående ved døra å somle. Da begynner den ene av dem å bli mektig lei, så hun truer meg med at hun skulle telle til tre, og var jeg ikke ute av døra innen da, så skulle hun kaste kniven etter meg. Hun satt med en smørkniv i handa.
Selvfølgelig ble jeg stående. Ingen kaster jo en kniv etter søte, snille lillesøster...
Vel, så feil kan man ta. Hun kom til tre, og der kom kniven fykende gitt. Rett i døra, to cm fra låret mitt. Av en eller annen grunn så var ikke jeg først i seng den kvelden
I dag har jeg et kjempeforhold til begge to. Er fortsatt lillesøster, og kommer nok aldri opp til det nivået de har seg i mellom, men det er ikke noe jeg prøver på heller, for båndet mellom tvillinger er spesielt og sterkt, og kan nok aldri sammenlignes med et "vanlig" søskenforhold.